Norge øker støtten til fattige bønder på landsbygda i utviklingsland

Norge øker bidraget til Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (Ifad) med 40 prosent. Pengene skal gå til fattige bønder.

- Vi klarer ikke å utrydde fattigdom uten å nå småbønder på landsbygda i utviklingsland. Der bor nesten 80 prosent av de aller fattigste og mest sårbare i verden. Ifads  programmer gir småbønder bedre inntekt og fattige familier et bedre livsgrunnlag, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Norge støtter Ifads ambisjon om å doble innsatsen innen 2030. Ifads neste prosjektperiode starter i 2022 og går over tre år. Regjeringen vil derfor gi 508 millioner kroner for denne treårsperioden. Det innebærer en økning på 40 prosent fra kjernestøtten som gis i perioden 2019-21.

Hvis også andre land gir så mye at Ifad klarer å øke støtten til lavinntektsland, så vil Norge gi hele bidraget som kjernestøtte. Men hvis Ifad ikke oppnår å øke støtten til lavinntektslandene, vil Norge likevel sørge for at en svært høy andel av det norske bidraget går til lavinntektsland gjennom øremerking.

- Vår utviklingspolitikk skal prioriere de fattigste. Bekjempelse av sult har gått i feil retning helt siden 2014. For å utrydde fattigdom må alle få nok og næringsrik mat. Uten matsikkerhet er grunnlaget for helse, utdanning og et godt liv borte, sier Ulstein.

Norge samarbeider med Sverige og Finland for å oppmuntre alle medlemslandene i Ifad til å øke bidragene til Ifads arbeid for fattige bønder i lavinntektsland. Norsk innsats er et ledd i gjennomføringen av Norges handlingsplan for bærekraftige matsystemer i utenriks- og utviklingspolitikken. Basert på den støtter Norge over 50 ulike tiltak for å styrke matsikkerheten i verden.