NOU 2018 : 2 Fremtidige kompetansebehov I

Rapport om Norges kompetansebehov

– Arbeidslivet er i rask endring, og behovet for mer kompetanse og faglig påfyll øker. For å gi alle mulighet til å fornye kompetansen sin og stå lenger i jobb, så må vi vite mer om hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden. Regjeringen har som mål at ingen skal gå ut på dato, og denne delrapporten vil bli en viktig del av arbeidet med å fornye, løfte og styrke kompetansepolitikken, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

illustrasjonsbilde
Kompetansebehovsutvalget, som ble oppnevnt 22. mai 2017 for å gi en best mulig faglig vurdering av Norges kompetansebehov, har lagt frem sin første rapport.

Kompetansebehovsutvalget har i dag overlevert sin første rapport til Kunnskapsdepartementet. Rapporten har fått navnet Fremtidige kompetansebehov I. Kunnskapsgrunnlaget.

Utvalget ble nedsatt i mai 2017, og består av forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer. 

– Formålet har vært å gi en samlet og oversiktlig beskrivelse. Vi har kartlagt en stor mengde undersøkelser, analyser og datakilder. Samtidig understreker vi i rapporten at det ikke har vært tid til å behandle hele bredden i problemstillingene allerede i første rapport.  Jeg ser frem til å arbeide videre med analyser av Norges fremtidige kompetansebehov, sier utvalgsleder professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo. 

Utvalget er oppnevnt for tre år, og denne første rapporten foreligger etter om lag et halvt års arbeid.

– I Norge har vi alltid vært flinke til å se muligheter når vi setter oss sammen. Det er spennende at organisasjonene i arbeidslivet har sagt ja til å arbeide sammen med forskere og myndigheter for å bygge opp et bedre kunnskapsgrunnlag om hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden.
Jeg vil takke utvalget for et godt utført arbeid, og ser frem til å sette meg inn i deres første rapport, avslutter Sanner. 

Sentrale funn fra Kompetanseutvalget:

  • Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre.
  • Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker.
  • Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen.
  • Arbeidslivet er en sentral læringsarena.
  • Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene.
Til toppen