Rundt 40% høyere norske utslipp uten klimatiltak

Norske utslipp av klimagasser ville vært rundt 40% høyere i 2020 uten klimatiltak som er gjennomført de siste tiårene. Det går fram av to rapporter Norge i dag leverte til FNs klimasekretariat. Blant de viktigste tiltakene er CO2 avgifter, at bedrifter deltar i det europeiske kvotesystemet og forbudet mot å legge matavfall og annet organisk avfall på fyllinger. Også satsing på fossilfrie kjøretøy har redusert de norske utslippene.

Etter FNs klimakonvensjon er Norge forpliktet til jevnlig å levere to ulike rapporter om innsatsen for å begrense klimaendringene.  Hovedrapporten - "National Communication" - beskriver eksisterende tiltak og virkemidler i klimapolitikken og hvordan disse har virket på utslippene.  Den andre rapporten – "Biennal Report" - beskriver hvordan vi ligger an til å redusere utslippene med 30% innen 2020. 

De nasjonale utslippene har lenge vært relativt stabile og er nå noe lavere enn gjennomsnittet de to siste tiårene. Rapporten beskriver hva som er gjort for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser i Norge. Dette omfatter for eksempel bruk av avgifter og bedriftenes deltakelse i det europeiske kvotesystemet.  Direkte reguleringer som for eksempel forbud mot å deponere organisk avfall har også vært viktig.  Norges høye andel fornybare energikilder og satsing på fossilfrie kjøretøy vekker erfaringsmessig stor interesse i andre land. Rapporten inneholder også beregninger om hvor høye klimautslippene i Norge hadde vært uten tiltak.  Disse viser at de nasjonale utslippene ville vært 38-45% høyere i 2020 uten de tiltakene som har blitt gjennomført.

De nasjonale rapportene beskriver blant annet hvordan landene samarbeider om klimaspørsmål. Norge samarbeider tett med EU om klimapolitikken.  Hovedrapporten beskriver pågående og planlagt samarbeid med EU om klimapolitikken, blant annet felles oppfyllelse av målet om minst 40% utslippskutt i 2030 under Parisavtalen. Rapportene dokumenterer også samarbeid om teknologiutvikling, forskning og utdanning.  Norsk bistand til klimatiltak i andre land er en del av rapporteringen.  Norges satsing på redusert avskoging og restaurering av skog i utviklingsland er spesielt viktig i denne sammenhengen.  Skogen lagrer karbon som ellers ville blitt til CO2 i atmosfæren.

Rapportene går også gjennom Norges sårbarhet overfor og tilpasning til klimaendringer.  Dette omfatter tiltak som settes i verk blant annet for å begrense effekter av flommer og jordras på grunn av ekstremvær.

Begge rapportene er utarbeidet etter retningslinjer gitt av FN.  Et evalueringsteam fra FNs klimasekretariat vil i april gjennomgå rapportene.  Deretter kan andre land stille skriftlige og muntlige spørsmål til rapportene, som vil fremstå som en slags klimaeksamen under klimaforhandlingsmøte i Polen i desember.

Les alle de nasjonale rapportene som levert til FN om innsatsen for å begrense klimautslippene her.

Til toppen