*sjekkes mot fremføring

Innledning

«Ingen respekt for sånne skitne rotter som deg!» (Arina Aamir). «Kan ikke forstå hvordan Breivik kunne bomme på ham» (Gaute Skjervø). «Pang pang» (SU Innlandet, inkl til Amalie Kvernsveen).

Dette er ytringer som ungdomspolitikere blir møtt med. De representerer ulike politiske ståsted og har ulik bakgrunn. Fellesnevneren er at de engasjerer seg og ønsker å ta samfunnsansvar.

Mange orker å stå i stormen. Mange gjør det ikke.

President, 

Vi er nødt til å spørre: Hvilke konsekvenser har slike ytringer og et slikt ytringsklima for våre unge?

Jo, det skaper frykt. Det ødelegger tilliten vi har til hverandre. I møte med slike ytringer og et slikt ytringsklima velger mange å tie.

Terskelen for å delta i offentligheten bør være lav. Det skal ikke koste så mye å ytre seg, at mange velger å la være. Offentligheten vår blir skadelidende dersom enkelte individer eller grupper opplever større barrierer for deltakelse enn andre. I Fritt Ords monitorprosjekt om status for ytringsfriheten i Norge 2025–2026 svarer 39 % av unge at de har vært utsatt for ubehagelige eller nedlatende kommentarer etter å ha ytret seg.

Uten reell ytringsfrihet blir demokratiet et innholdsløst skall, og kun en fasade. Vi har sett demokratier forvitre verden over. Ytringsfriheten er ofte blant de første ofrene. I år er verden på det laveste demokratinivået siden 1978 – vi har med andre ord reist 50 år bakover i tid. Det viser den anerkjente demokratimålingen fra Varieties of Democracy. Reuters Digital News Report for 2026 viser samtidig at tilliten til nyheter går ned i de fleste land de undersøker. Og Reportere uten grensers pressefrihetsindeks viser at pressefriheten nådde et historisk lavmål i 2026, siden målingene begynte i 2002. Sensur av mediene er en vanlig taktikk for regjeringer som ønsker å ta mer makt i egne hender.

Demokratiet og befolkningens motstandskraft mot desinformasjon og udemokratiske krefter ligger i et mangfold av uavhengige redaktørstyrte medier. Den ligger i befolkningens kildekritikk, og i kunnskapen om kreftene som påvirker oss. Den ligger i kjennskap til vitenskapelig metode, tillit til forskning, og tilgang til forskningsbasert kunnskap. Den ligger i tilliten vi har til hverandre og til demokratiet, og i vissheten om at alles ytringsfrihet er verdt å kjempe for. Og den ligger hos de kommende generasjonene, i deres tillit og tilgang til fri og etterrettelig journalistikk.

Grunnloven vår erkjenner at staten må støtte opp under grunnmuren for det offentlige rom. Grunnlovens § 100 pålegger derfor myndighetene å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale – det såkalte infrastrukturkravet. Hver tid har hatt sine rom for ordet. I antikkens Athen møttes borgerne på agoraen. I middelalderens Norge møttes folk på tingene. Under den franske opplysningstiden ble nye ideer prøvd i salongene. På 1900-tallet nådde samtalen ut gjennom avisspaltene og over radio- og fjernsynsbølgene.

I dag foregår en stadig større del av vår offentlige samtale på digitale plattformer eid av utenlandske teknologiselskaper. Selskapene stiller ikke bare sine plattformer til disposisjon, men skriver også husreglene, styrer lyskasterne og påvirker hvilke stemmer som blir hørt. De forvalter en del av vår demokratiske infrastruktur. Når store deler av vår demokratiske infrastruktur ligger i deres hender, betyr det at den forvaltes med hensyn til profitt fremfor demokrati.

Ansvaret vårt er stort, fordi vi har mye å miste. Ytringsfriheten har svært gode vilkår her til lands. Som påpekt i Medietilsynets rapport om mediemangfold, er «Norge i verdenstoppen når det gjelder tilgang til, tillit til, og bruk av redaktørstyrte medier». Majoriteten av nordmenn har også høy betalingsvilje for nyheter. Og i 2026 topper Norge nok en gang Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Mens flere land går tilbake, har Norge faktisk gått frem i sammenlagt poengscore.

Reuters Digital News Report viser at tilliten til nyheter er høy i Norge sammenlignet med den dystre internasjonale utviklingen. Den høye tilliten vår beskrives som stabil. Likevel har tilliten til nyheter gått noe ned de siste to årene. Medietilsynets rapport om mediebruk fra 2025 viser også at flere enn før er usikre, og flere enn før svarer at de har lav tillit. I tillegg viser Medietilsynets rapporter at færre oppsøker redaktørstyrte medier direkte hver dag. Eksemplene jeg innledet med viser at vi også må motvirke at hets og hatytringer blir en barriere for å ytre seg og delta i demokratiet.

Disse tendensene minner oss på at vi aktivt må forebygge, styrke og favne om det vi har.

Fireårige styringssignaler for mediestøtten

President,

Et velfungerende demokrati krever at befolkningen har tilgang til forskningsbasert kunnskap fra forskningsmiljøene. Derfor har regjeringen utvidet støtteordningen for åpne norskspråklige tidsskrifter til flere fagfelt, og økt tildelingen med ytterligere 3, 5 millioner kroner. Et velfungerende demokrati er også helt avhengig av at befolkningen har tilgang til troverdig informasjon fra uavhengige redaktørstyrte medier. Mediene må ha ressurser til å lage journalistikk som avdekker, utfordrer, opplyser og samler oss. For at journalistikken skal fylle samfunnsrollen sin, kan den ikke bare være engasjerende og klikkorientert. Kritisk journalistikk tar tid. Og den krever ressurser.

Mediestøtten skal bidra til at vi også framover har et mangfold av redaktørstyrte medier over hele landet. Da må den være forutsigbar og forvaltes på armlengdes avstand fra politiske myndigheter. Det er grunntanken bak ordningen med fireårige styringssignaler for mediestøtten og NRK. Gjennom styringssignalene sikrer vi større forutsigbarhet for bransjen, og en samlet og grundig gjennomgang av virkemidlene våre med jevne mellomrom, slik at de mediepolitiske virkemidlene også kan tilpasses dagens og framtidens mediebruk.

De nye fireårige styringssignalene for 2027 til 2030 er utarbeidet nettopp for å møte dagens og den nærmeste framtidens utfordringer.

I den kommende styringssignalperioden har regjeringen derfor to prioriterte områder. Begge svarer på utfordringsbildet vi står overfor nå.

Hovedprioritet: Lokale medier og mediemangfold

President,

Vår første hovedprioritet er å styrke mediemangfoldet og de lokale medienes mulighet til å utvikle journalistikk for fremtiden.

Første halvdel av 2026 viste en positiv opplagsutvikling for norske aviser, ifølge tall fra Mediebedriftenes Landsforening. Hele syv av ti aviser kan vise til vekst. Medietilsynet har også vist at avisene samlet sett styrket økonomien i 2025. Norske aviser er verdensledende på digitalisering av innhold, og de digitale brukerinntektene fortsetter å øke. Samtidig ser vi noen urovekkende utviklingstrekk. Medietilsynet rapporterer at avisenes annonseinntekter har falt til et historisk lavt nivå. Avisene står i en krevende økonomisk situasjon, og i en kontinuerlig teknologisk omveltning.

De siste fem årene har vi sett at særlig de større lokalavisene er utsatt. I 2025 hadde de aller svakest lønnsomhet av alle avistypene. Samtidig er også de aller minste lokalavisene sårbare. Uavhengige aviser som står utenfor konsern, kan møte både store økonomiske utfordringer og en krevende digital omstilling.

Lokalavisene er sentrale for demokratiet vårt. Det er de lokale redaksjonene som er tettest på sosiale, geografiske og politiske forhold i våre lokalsamfunn. De dekker lokale saker og beslutninger som ellers ikke ville blitt dekket.

Som jeg redegjorde for i fjor, beskriver begrepet «News Deserts» en krise som har fått feste i det amerikanske medielandskapet gjennom de siste 20 årene. Vi ser lignende utviklingstrekk også i våre europeiske naboland. I Danmark er flere lokale nyhetsredaksjoner lagt ned.

I Danmark og England har Facebook fylt tomrommet når lokalavisen forsvinner. Dette viste en norsk studie tidligere i år. Studien viste samtidig at Facebook kan være en arena der skillene mellom sann, usann og misvisende informasjon er uklare, og der skjulte agendaer kan gå under radaren. Men forskeren mente at Norge fortsatt kan skille seg fra disse dystre tendensene. Små aviser får betydelig pressestøtte, og nordmenn har høy betalingsvilje for nyheter. Medietilsynet peker på det samme: de direkte mediestøtteordningene er sentrale for å opprettholde det gode mediemangfoldet vårt.

Journalistikk om lokale forhold, over hele landet, er viktig for et velfungerende demokrati. I budsjettet for 2027 har vi derfor foreslått en solid økning av bevilgningen til produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier. Dette vil gi et løft til mediemangfoldet og til lokalmedier over hele landet.

Mediebruk og unge: hovedprioritet

President,

Vår andre hovedprioritet er å bidra til at flere unge bruker redaktørstyrte medier. For det er ikke nok at journalistikken finnes. Den må også nå fram.

Våre offentlige debatter om unge og deres mediebruk er ofte preget av bekymring. Vi kopierer dermed våre tidligere generasjoner: Nye medier har historisk ikke bare blitt møtt med entusiasme, men også motstand. Gjennom tidene har samfunnet hatt en gjentagende respons: Nye medier blir sett på som en trussel, og særlig frykter man hvordan de påvirker unge.

Samtidig er ikke medieskepsis alltid uttrykk for frykt, eller irrasjonell eller ubegrunnet kritikk. I dag blir nye medieteknologier en stadig større del av livene våre og på måter vi aldri har sett tidligere. Algoritmene innrettes for å holde på oppmerksomheten vår lengst mulig. Unge søker seg mot influensere som publiserer nyhets- og aktualitetsinnhold uten en redaksjon og journalistiske arbeidsmetoder i ryggen.

Nå står vi også midt i en utvikling der samtaleroboter tilbyr kuraterte nyhetsoppsummeringer. Hvis folk begynner å lene seg på KI-innhold uten å gå til selve kilden hvor informasjonen kommer fra, mister mediene sitt inntektsgrunnlag, og sin direkterelasjon til brukerne. KI-tjenester kan også gjengi medienes innhold på en måte som i verste fall er direkte feil, eller som ikke gir tilstrekkelig kontekst, detaljer og forbehold. Foreløpig er det få i Norge som bruker slike KI-verktøy til nyheter, men av de som bruker dem klikker forsvinnende få seg videre til de redaktørstyrte mediene. Heldigvis brukes slike tjenester som oftest i tillegg til andre kilder. Men dette er likevel et av flere utviklingstrekk vi må følge nøye.

Det vi allerede ser tydelig her hjemme, er at unge ofte bruker sosiale medier for å holde seg oppdaterte. Hele 81 prosent av dem mellom 16 og 24 år oppgir at sosiale medier er deres mest brukte kilde til nyheter. Mange sier at nyhetene de møter der, kommer fra redaktørstyrte medier som de selv har valgt å følge. Men enda flere oppgir at nyhetene bare «dukker opp i feeden», uten at de vet hvor de kommer fra. Unge har også lavere tillit til redaktørstyrte medier enn resten av befolkningen. Ifølge Reuters Digital News Report gikk denne tilliten noe ned fra 2025 til 2026.

Hvis unge tar med seg nye medievaner inn i voksenlivet er jeg bekymret for hva som kan skje med tilliten til, og bruken av, de redaktørstyrte mediene. Journalistikkens inntektsgrunnlag kan bli svekket, og offentligheten kan miste noe av den kritiske og etterrettelige journalistikken som bidrar til en åpen og opplyst offentlig samtale. I siste instans kan det utfordre vår demokratiske beredskap.

Derfor har regjeringen blant annet foreslått å øke bevilgningen til innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier med 10 millioner kroner, til prosjekter som bidrar til økt nyhetskonsum og bruk av redaktørstyrte medier blant unge. Det gir 35 mill. kroner til prosjekter som kan utvikle relevant innhold, nye formater og formidlingsformer, bidra til tilstedeværelse på plattformer unge bruker, eller til involvering av unge i det redaksjonelle arbeidet. Prosjektstøtte gir mediene mulighet til å utvikle og teste nye løsninger, samtidig som prosjektene kan gi kunnskap som har verdi for resten av bransjen.

President,

Nye mediepolitiske styringssignaler betyr også ny vurdering av NRKs oppdrag.

NRK-plakaten fungerer i det store og hele godt. Det viser Medietilsynets rapporter. Vi foreslår likevel noen få endringer i NRK-plakaten. Noen for å tydeliggjøre krav som allerede ligger der. Andre for å tilpasse plakaten til utviklingstrekk, og til tiden vi lever i. 

Globale medie- og teknologiaktører har en stadig mer dominerende markedsposisjon og utøver et sterkt konkurransepress på norske medier. Det kan gjøre det enda viktigere enn før, at den nasjonale bransjen står sammen. NRK er vår største og viktigste kulturinstitusjon, og de siste årene har de styrket samarbeidet med den kommersielle delen av mediebransjen. Det ønsker regjeringen å bidra til at de fortsetter å gjøre. Vi foreslår derfor å tydeliggjøre kravet i plakaten om at NRK skal bidra til mediemangfoldet, gjennom å spesifisere at NRK skal være en åpen og aktiv samarbeidspartner for andre redaksjonelle medier.

Vi foreslår også å tydeliggjøre at NRK skal bidra til utvikling og produksjon av norsk spillefilm, drama og dokumentar. Demokratiske fellesskap bevares blant annet via fortellinger som tar utgangspunkt i vår egen kultur og vår egen historie.

President,

I et stramt budsjett har vi måtte gjøre stramme prioriteringer. De siste tre årene har NRK vært skjermet for kutt. I kommende styringssignalperiode har vi foreslått å videreføre bevilgningene til NRK og mediestøtten, men med mulighet for å avkorte bevilgningene med inntil 0,4 prosent.

Dette sikrer mediestøtten og NRK solide rammer i den kommende fireårsperioden, og tilstrekkelig grad av forutsigbarhet for NRK og for mediebransjen.

Samtidig må vi tenke langsiktig. Det er snart ti år siden hele virkemiddelapparatet for mediene ble utredet sist. Mye har skjedd siden da. Digitaliseringen har skutt fart. Generativ KI har blitt allemannseie. Utenlandske teknologiselskaper har styrket sin posisjon. Mediebruken har endret seg.

Mediestøtten fungerer godt, og har bidratt til å opprettholde et mediemangfold i hele landet. Samtidig har et mer komplisert medielandskap også gitt et mer komplisert regelverk. Kanskje er det på tide å tenke nytt rundt hvordan vi sikrer mediemangfoldet i Norge. Tiden er moden for en ny og helhetlig gjennomgang av de medieøkonomiske virkemidlene.

Regjeringen vil derfor sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere hvordan de medieøkonomiske virkemidlene samlet kan bidra til å nå de mediepolitiske målene. Det inkluderer vurdering av de direkte mediestøtteordningene, kjøp av avisdistribusjon i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for egen distribusjon, og momsfritaket for aviser og tidsskrifter.

Momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester ble fjernet i 2023. Stortinget har anmodet regjeringen om å vurdere hvordan et nytt plattformnøytralt fritak kan utformes. Utvalget vil høsten 2027 få en vurdering fra Finansdepartementet av dette, som vil bli en del av grunnlaget når utvalget skal levere sin utredning 1. november 2028.

Samlet sett legger styringssignalene og det kommende NOU-arbeidet gode rammer for en fremtidsrettet mediepolitikk.

Samtidig er det ikke bare mediestøtten som har betydning for medienes rammevilkår. De største teknologiselskapene kjenner ingen landegrenser, mens lovgivningen og myndighetenes virkemidler tradisjonelt har vært nasjonale. Derfor må vi samarbeide på tvers av landegrensene dersom vi skal kunne stille effektive krav til globale aktører.

EUs forordning om digitale tjenester, DSA, skal blant annet bidra til å begrense de negative virkningene digitale plattformer kan ha på den offentlige samtalen og på valgprosesser. Medietilsynet vil, sammen med Nkom, Forbrukertilsynet og Datatilsynet, få ansvar for å føre tilsyn med at reglene i DSA blir fulgt.

Også EUs mediefrihetsforordning, eller EMFA, og EUs forordninger om politisk reklame og om kunstig intelligens er sentrale. De skal blant annet sikre frie og uavhengige medier, gi større åpenhet om hvem som står bak politisk reklame og hvordan den målrettes, og ivareta grunnleggende rettigheter og KI-sikkerhet.

Regjeringen arbeider med å innlemme alle de fire forordningene i EØS-avtalen og gjennomføre dem i norsk rett.

Overordnet om Nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale

President,

Ytringsbredskap – nasjonal strategi for et åpent og opplyst offentlig ordskifte ble lagt fram i fjor høst, og har gitt oss et rammeverk for det videre arbeidet med å oppfylle vårt grunnlovfestede ansvar for å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Som ledd i oppfølgingen av ytringsberedskapsstrategien har jeg tatt initiativ til en serie debattmøter om aktuelle spørsmål knyttet til temaene i strategien. Møtene tar opp spørsmål om teknologi og sosiale medier, barn og unges deltakelse i den offentlige debatten og hvordan vi kan bekjempe hatefulle ytringer.

Ytringsfrihet og desinformasjon diskuteres ofte, både her hjemme og internasjonalt. Men uten et felles kunnskapsgrunnlag kan vi ende med å svartmale situasjonen på den ene siden, eller overse reelle og bekymringsfulle utviklingstrekk på den andre. Begge deler kan skape frykt og usikkerhet og gjøre den offentlige samtalen mindre opplyst. Mangel på oppdatert kunnskap kan også stå i veien for effektive tiltak.

Derfor har regjeringen støttet etableringen av et forskningssenter som skal bidra med langsiktig forskning på det offentlige ordskiftet, blant annet på statusen for ytringsfriheten, polarisering og desinformasjon. Senteret er etablert ved Institutt for samfunnsforskning, som over lang tid har vært en sentral aktør innen norsk offentlighetsforskning.

Senterets arbeid vil også være viktig for den nye strategien mot hatytringer. Som jeg snakket om innledningvis, kan trusler og hets gjør at flere kan vegre seg for å bruke ytringsfriheten sin. Gjennom den nye strategien vil regjeringen samle innsatsen og vurdere hvordan vi best kan møte disse utfordringene framover. 

I forbindelse med lokalvalget i 2027, har regjeringen allerede gitt Institutt for samfunnsforskning og Senter for ekstremismeforskning i oppdrag om å forske på hatytringer, hets og trusler mot lokalpolitikere. De skal blant annet avdekke hvordan man best kan forebygge mot hat og trusler, i god tid før valget.

Overordnet om strategi for å styrke motstandskraft mot desinformasjon

President,

Påvirkningsoperasjoner og desinformasjon som spres i sosiale medier for å villede befolkningen, påvirke valg eller skape frykt og usikkerhet, er dessverre blitt et velkjent fenomen. Kunstig intelligens har gitt ondsinnede aktører nye og kraftfulle verktøy for informasjonsmanipulasjon som vi aldri før har sett. Forsøkene kan være subtile, og aktørbildet kan være uklart.

Den åpne og opplyste offentlige samtalen svekkes dersom desinformasjon får fotfeste. Derfor la regjeringen i fjor sommer fram Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Siden den tid er flere av tiltakene gjennomført eller godt i gang.

Styrkingen av de redaktørstyrte mediene og tiltakene for å stimulere unges nyhetsbruk, som regjeringen foreslår i de nye mediepolitiske styringssignalene, er sentrale deler av dette arbeidet. Redaktørstyrte medier er en viktig del av vår totalberedskap, og vår motstandskraft.

Et annet tiltak er regjeringens støtte til etableringen av den uavhengige stiftelsen Tenk – Senter for kildebevissthet. Senteret ble opprettet i sommer og skal bidra til å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen, med særlig oppmerksomhet om barn, unge og eldre. Målet er å gi flere kunnskapen og verktøyene de trenger for å kunne vurdere om informasjonen de møter på nettet er troverdig eller ikke.

Konklusjon/avslutning

President, 

Regjeringen vil sikre reell ytringsfrihet for alle.

Selv om vi ikke ser de samme urovekkende utviklingstrekkene i Norge som vi ser internasjonalt, er vi ikke immune mot trusler mot ytringsfriheten og demokratiet.

Ytringsklimaet kan være hardt. Noen opplever reaksjonene på det de sier som så nedlatende og skremmende at det ikke lenger føles verdt å delta i den offentlige samtalen. Vi må ta vare på vår demokratiske folkesjel. Det forutsetter en dyptgående respekt og toleranse for uenighet. 

Demokratiet er aldri en ferdig og tilbakelagt prosess. Det er ikke en tilstand vi har oppnådd én gang for alle, og deretter kan ta for gitt.

Demokratiet er noe vi har, men bare fordi det er noe vi gjør. Igjen og igjen. Demokratiets grunnmur må vedlikeholdes, ytringsrommet må holdes åpent, og tilliten mellom oss må bygges hver eneste dag.

En aktiv mediepolitikk er en del av dette vedlikeholdet. Vi må sikre at det også i framtiden finnes frie og uavhengige redaktørstyrte medier som kan opplyse oss, utfordre makten og gi ulike stemmer plass. Vi må sørge for at journalistikken beholder sin betydning i folks liv og i samfunnet, særlig når medievanene og informasjonslandskapet er i rask endring.

Dette vedlikeholdsarbeidet er en del av vårt grunnlovfestede ansvar for å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Hvordan vi best oppfyller dette ansvaret, skal vi fortsette å diskutere.

Demokratiet næres ikke av stillhet, men av stemmer som møtes, meninger som brytes og mennesker som fortsatt lytter til hverandre.

Et velfungerende demokrati trenger mennesker som våger å ta ordet, også når det blåser som hardest. Men når vinden uler, kan selv de sterkeste stemmene bli overdøvet. Noen blir stående i stormen. Andre søker ly og blir borte fra samtalen. Og når vinden stilner, kan offentligheten stå igjen med færre stemmer enn før.

Demokratiet trenger uenighet og motstand. Vårt ansvar er å sikre at forholdene er lagt til rette for et ytringsrom som tåler stormen, en offentlighet som bærer stemmene fram, og et fellesskap som gir flere mot til å bli stående.

Jeg ser fram til at vi fortsetter den viktige samtalen om hvordan vi best oppfyllet vårt ansvar, her i salen om noen dager.