Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Redusert avskoging i Indonesia utløser første klimautbetaling fra Norge

Indonesia bekreftet i dag at klimagassutslipp fra avskoging gikk ned i 2017. Dette betyr at Norge for første gang siden regnskogsamarbeidet mellom de to landene startet i 2010 vil betale Indonesia for reduserte klimagassutslipp fra avskoging. Til sammen vil Norge betale for nesten 5 millioner tonn CO2 for 2017.

- Det har global betydning at Indonesia har begynt å redusere utslippene. Vi må stanse avskoging om vi skal nå målene i Paris-avtalen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

- Nå begynner vi å se resultatene av at Indonesia har tatt flere viktige grep for å redusere avskoging, og jeg håper dette er begynnelsen på en varig trend.

Indonesia blir det største regnskogslandet som får utbetalinger for reduserte utslipp på nasjonalt nivå. Norge lovet i 2010 å betale Indonesia inntil en milliard dollar dersom landet greier å redusere avskogingen tilstrekkelig. Nyheten om reduksjonene i 2017 ble annonsert i Jakarta, Indonesia, på lørdag av klima- og miljøminister Ola Elvestuen og Indonesias miljø- og skogbruksminister Siti Nurbaya Bakar. De to landene går nå inn i en ny fase av klima- og skogpartnerskapet. 

Norge og Indonesia har blitt enige om regelverket for de resultatbaserte utbetalingene fra Norge til Indonesia for reduserte utslipp. Den første utbetalingen vil være på rundt 200 millioner norske kroner, men før utbetalingen kan skje må utslippsreduksjonene bekreftes av en uavhengig tredjepart.

- Det er for tidlig til at vi kan se en klar trend, men dersom avskogingen fortsetter å synke er vi klare til å øke våre årlige utbetalinger for å belønne Indonesias innsats, sier Elvestuen.

De siste årene har Indonesia foretatt en rekke viktige reformer. Fjerning av urskog for å opprette palmeoljeplantasjer er en av de viktigste årsakene til avskoging i Indonesia. I fjor ble et midlertidig forbud mot nye palmeoljelisenser samt gjennomgang av eksisterende lisenser innført. Landet har også innført stans av hogst og drenering av karbonrik torvmyr og forbud mot hogst og annen utvinning i urskog. Indonesia har begynt å anerkjenne urfolks rett til land i skogområder. Landet har i en årrekke hatt utfordringer knyttet til overlappende tillatelser til hogst- og plantasjeindustrien, men har innført et enhetlig kart for å klargjøre landkonflikter og som alle deler av myndighetene etter hvert skal følge i arealplanleggingen.

- Jeg er glad for at i løpet av de siste fire årene har Indonesia, ledet av President Joko Widodo, innført en rekke nye virkemidler i skog og arelbrukssektoren. De modige virkemidlene har resultert i betydelige reduksjoner i avskoging, skogforringelse og klimagassutslipp, sier Indonesias miljø- og skogbruksminister Siti Nurbaya.

Indonesia.
Indonesias miljø- og skogbruksminister Siti Nurbaya og klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Foto: Snorre Tønset

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen avsluttet lørdag på en ukes reise i Indonesia.

Elvestuen har blant annet besøkt provinsen Vest-Papua. Ikke på 15 år har en utenlands minister besøkt denne østligste provinsen på øya Ny Guinea. 92 prosent av Vest-Papua dekkes av urskog. Ingen andre steder i verden er det så stor artsrikdom i kysts- og havområdene. Provinsen har enorme områder med urørte, karbonrike mangrover. Indonesia rommer en tredjedel av hele verdens mangroveskoger.

Mesteparten av skogen er fortsatt uutforsket, og frykten er at gruvevirksomhet og palmeoljeplantaser vil føre til framtidig avskoging.

For å øke velstanden for den fattige befolkningen og samtidig å ta vare på den unike naturen ønsker Vest-Papua blant annet å satse på økoturisme som en bærekraftig levevei. Elvestuen møtte flere lokale selskaper som utvikler næringen i naturskjønne omgivelser.

- Det er svært oppmuntrende at Indonesia selv og provinsmyndighetene ser viktigheten av at skogen blir bevart, både for dem selv og for verden, sier Ola Elvestuen, som blant annet ble tatt imot av guvernøren i Vest Papua.

Ulovlig hogst og avskoging er en stor trussel mot regnskogen i hele Indonesia. Landets myndigheter har økt innsatsen mot skogkriminalitet, og Elvestuen besøkte den nyopprettede kommandosentralen for bekjempelse av skogkriminalitet i det indonesiske miljø- og skogbruksdepartementet.

Departementet driver opplæring i bekjempelse av økonomisk kriminalitet i selskaper mistenkt for ulovlig hogst, overvåking og etterforskning av lovbrudd.

FAKTABOKS:

Hva er Norge og Indonesia enige om?

  • Fra og med skogåret 2016-17, er resultatene for redusert avskoging og skogforringelse estimert på et nasjonalt nivå.
  • Resultatene er målt mot et 10-årig historisk gjennomsnittlig utslippsnivå for perioden 2006-2016. Nivået er beregnet til 237 millioner tonn CO2 årlig fra avskoging og 42 millioner tonn for skogforringelse.
  • De neste årene, etterhvert som estimatene blir mer og mer nøyaktige, skal resultatene også inkludere utslippsreduksjoner fra utarming av torvmyrer og torvmyrbranner.
  • Indonesia vil sette til side 20% av resultatene for å ta høyde for usikkerhet i beregningene, og ytterligere 15% for å reflektere deres egne ambisjoner for reduserte klimagassutslipp. De gjenstående 65% av oppnådde utslippsreduksjoner kan betales for av Norge eller andre land og investorer.
  • Norge vil garantere betaling for en andel av utslippsreduksjonene. Norge vil ikke bruke disse tonnene som bidrag til å oppnå egne klimaforpliktelser.

For ytterligere informasjon, kontakt kommunikasjonsrådgiver Snorre Tønset, Klima- og miljødepartementet, (snorre.tonset@kld.dep.no)

Til toppen