I dag legger regjeringen fram årets Klimastatus og -plan, også kalt Grønn bok. Planen gjør opp status for arbeidet med å nå klimamålene for 2030 og 2035 på veien mot et lavutslippssamfunn i 2050.

Du kan lese Grønn bok her. 

Øker klimaavgiftene

Bunnplanken i klimapolitikken er at det skal koste å forurense. Regjeringens planer om å trappe opp CO2-avgiftene ligger fast.

De økte inntekter fra klimaavgiftene i 2027 kommer innbyggerne til gode gjennom lettelser i inntektsskatten og redusert veibruksavgift fra 1.januar. De samlede avgiftene på bensin og diesel til bruk i veitrafikken holdes uendret.

– Regjeringen arbeider for å redusere Norges klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen og klimaavtalen med EU, gjennom en kostnadseffektiv og rettferdig klimapolitikk som skaper jobber og styrker konkurransekraften, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

Følger opp og forsterker klimapolitikken

Dette er noen av de grepene siden fjorårets klimastatus og -plan:

  • Regjeringen har vedtatt et forbud mot fossile brensler som olje og gass til indirekte fyring i industrien. Regjeringen vil sende et forslag til forbud for kvotepliktig industri på høring.
  • Arbeidet med flere utslippsfrie hurtigbåter langs kysten videreføres med 246,7 millioner kroner. Hurtigbåtprogrammet har over flere år totalt fått om lag 1 milliard kroner.
  • Fra 2029 blir det innført klimakrav til offshorefartøy.
  • Fra mars neste år blir det fritak for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler.
  • Regjeringen vil utrede hvordan vi kan nå Stortingets mål om at alle nye lastebiler og busser skal være nullutslipp.

Samarbeider med EU og andre land

Norge samarbeider med EU for å nå klimamålet for 2030, og ønsker å fortsette klimasamarbeidet også etter 2030. Regjeringen planlegger for at hovedandelen av utslippskutt for å nå klimamålet for 2035 skal skje i Norge og i samarbeid med EU.

Vi vet ennå ikke hvor langt EU-samarbeidet vil ta oss vil ta oss mot å nå vårt klimamål for 2035. Derfor styrker regjeringen samarbeidet om å kutte utslipp i land utenfor EU/EØS også for årene etter 2030.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke fullmakten til å kjøpe klimakvoter under Parisavtalens artikkel 6 fra 15 til 26,1 milliarder kroner.

Kvotene kan brukes som et bidrag for å nå klimamålene våre for 2030 og 2035. Samarbeid mellom land og kvotekjøp under Parisavtalen gjør det mulig for både vertsland og kjøperland å sette mer ambisiøse mål om utslippsreduksjoner. Norge bidrar dermed til omstilling i landene vi samarbeider med.

– Det er fortsatt risiko for at vi ikke når klimamålene. Derfor styrker regjeringen både arbeidet med å redusere nasjonale utslipp, og samarbeidet for å kutte utslipp internasjonalt, sier Aasland.