Historisk arkiv

Regjeringen gir penger til etter- og videreutdanningstilbud for 4 500 personer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen vil at flere ansatte, permitterte og arbeidsledige skal få sjansen til å skaffe seg mer kompetanse slik at de blir stående i arbeid eller finner seg ny jobb. Nå får bransjeprogrammene gjennom trepartssamarbeidet over 46 millioner kroner til å starte opp nye etter- og videreutdanningstilbud for om lag 4 500 personer.

– Et av de viktigste tiltakene i regjeringens kompetansereform har vært å mer enn doble antall bransjeprogram. Her samarbeider vi med partene i arbeidslivet om å lage kortvarige kurs som kan tas i kombinasjon med jobb og som er skreddersydd til det bedrifter og ansatte etterspør, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Det er partene i arbeidslivet som har ansvar for å definere kompetansebehovet i bransjene, vurdere det faglige innholdet i opplæringstilbudene og fatte vedtak.

– Flott mulighet til å styrke de ansattes kompetanse

Det er bransjeprogrammet for kommunal helse- og omsorgssektor som får den klart største delen av kompetansepotten.

– Vi i programområdestyret for bransjeprogrammet for kommunale helse- og omsorgstjenester er glade for denne satsingen og det gode tilfanget av søknader. Vi har kunnet tildele midler til nyutvikling av tilbud og bidratt til at eksisterende tilbud har fått større spredning, sier Hanne Børrestuen i KS.   

Bransjeprogrammene for anleggsbransjen, maritim sektor og mat- og drikkevareindustrien er de neste på listen over program som får mest penger.

– Dette gir våre medlemmer en flott mulighet til å styrke de ansattes kompetanse som vi anbefaler dem å benytte seg av. Eksamens-forberedende kurs for å få fagbrev, opplæringen i praktisk utførelse og omlegging av VA-ledningsanlegg og kurs for håndtering av fremmede arter er svært aktuelle kurs for våre entreprenører, sier Finn N. Bangsund, leder for næringspolitikk og kompetanse i Maskinentreprenørenes forbund.

En del bedrifter sliter med å skaffe seg arbeidskraft

Den nye bedriftsundersøkelsen til NAV viser at også under pandemien er det mange virksomheter som sliter med å finne arbeidskraften de trenger.

– Det er derfor et stort behov for å utvikle og tilpasse tilbud på alle utdanningsnivå slik at både folk og bransjene kan skaffe seg nødvendig og relevant kompetanse for et arbeidsliv som endrer seg raskt. Det skal bransjeprogrammene bidra til, sier Asheim.

Disse bransjeprogrammene får penger

Bransjeprogram

Antall tildelinger

Innvilget tilsagnsbeløp (kr)

Anleggsbransjen

16

8 363 250

Kommunal helse- og omsorgssektor

11

17 867 633

Industri og byggenæringen

1

1 270 667

Maritim sektor

4

4 576 500

Olje-, gass og leverandørindustrien

5

4 060 290

Elektro-, automasjon-, kraft- og fornybarnæring

3

958 850

Detalj- og faghandelen

9

2 196 560

Mat- og drikkevareindustrien

19

4 466 867

Reiselivsnæringen

10

2 713 485

Sum

78

46 474 102

Til bransjeprogrammet for frisørnæringen kom det ingen søknader.

Fakta om bransjeprogram:

  • Bransjeprogram er en viktig del av regjeringens Utdanningsløft, som er en satsing på kompetansetiltak og større kapasitet i utdanningene på alle nivå.
  • Bransjeprogrammene er et spleiselag hvor staten betaler for at det utvikles og drives relevante tilbud i videregående opplæring, fagskoler, høyskoler, universiteter eller andre typer kompetanseutvikling.
  • Bedriftene og den enkelte ansatte investerer sin tid.
  • Det er arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene som sammen definerer hvilke utdanninger og opplæringer som er relevante i sine bransjer.
  • Kompetansetilbudene er korte og fleksible slik at de kan tas av personer i jobb.