Historisk arkiv

Regjeringen gjør det lettere for universitetene og høyskolene å opprette utdanninger til folk i jobb

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Nå åpnes det for at statlige universiteter og høyskoler i større grad kan ta betalt for etter- og videreutdanninger. – Det er et stort behov for at flere tar utdanning etter at de har kommet ut i arbeidslivet, og da må vi ha skreddersydde utdanninger. Men reglene har vært uklare. Derfor setter vi tydelige grenser nå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

– Det er viktig å presisere at vi ikke rører prinsippet om at ordinær utdanning skal være gratis. De nye reglene innebærer derfor at universitetene og høyskolene bare kan ta betalt for etter- og videreutdanninger for folk med minst to års arbeidserfaring. I tillegg skal tilbudene være tilrettelagt for folk som er i jobb, sier Asheim.

Skal sikre at vi kan lære hele livet

Med mer fleksible regler er håpet at statlige universiteter og høyskoler i større grad vil utvikle og tilby videreutdanninger som kan tas i kombinasjon med jobb. Dette vil bidra til å tette gapet mellom det arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

– For mange arbeidstakere vil det være interessant å kunne ta et emne i en bachelorgrad innenfor for eksempel IKT, økonomi og administrasjon eller språk. Jeg håper også at mange arbeidsgivere vil investere i sine ansatte ved å betale for etter- og videreutdanning, sier Asheim.  

Institusjonene kan velge om betalingsstudier skal finansieres med inntil 25 prosent egenbetaling eller med 100 prosent egenbetaling. Dette er regulert av EØS-regelverket, og endringen bidrar til å klargjøre dagens regler. Dette har vært etterspurt av utdanningsinstitusjonene.

– Universitetene og høyskolene skal selvsagt ikke ta profitt, men egenbetalingen vil gjøre at de kan opprette flere etter- og videreutdanninger. Departementet vil følge med på hvordan institusjonene praktiserer reglene, sier Asheim.

Kan gjenbruke deler av eksisterende utdanninger

De fleste universiteter og høyskoler har pekt på at det ville vært enklere å tilby mer etter- og videreutdanning hvis de kan gjenbruke deler av innholdet fra de ordinære utdanningene. Det har ikke vært lov, men nå åpnes det for dette.

– Istedenfor at institusjonene må utvikle helt nye undervisningsopplegg, pensumlister og oppgaver, kan de nå bruke det de allerede har i de ordinære utdanningene og tilpasse det slik at det kan tas i kombinasjon med jobb. På den måten kan all den fantastiske kunnskapen som allerede er der komme til nytte for flere på en mer skreddersydd måte, sier Asheim.

Fakta

Etter dagens egenbetalingsforskrift kan institusjonene bare ta betalt for enkelte etter- og videreutdanningstilbud. Dette gjelder kurs som ikke er studiepoenggivende, og noen få studiepoenggivende videreutdanningstilbud, som erfaringsbaserte mastergradsstudier.

Forskriftsendringen trer i kraft 01.01.2022.