Ny handlingsplan for å forebygge selvmord:

Regjeringen innfører nullvisjon for selvmord i Norge

For å få flere til å søke hjelp skal det gjennomføres folkeopplysningskampanjer om selvmord og depresjon. Dette er et av tiltakene i regjeringens nye handlingsplan for å forebygge selvmord.

– Hver eneste gang et menneske tar sitt eget liv, er det en stor tragedie. For ham eller henne som opplevde livet så tungt og mørkt at det framsto som en løsning å forlate det, og for familie og venner som står tilbake i sjokk og sorg. Derfor innfører vi nå nullvisjon for selvmord i Norge. Vi må gjøre mer for å forebygge selvmord og jobbe ut fra at vi ikke har noen å miste, sier statsminister Erna Solberg.

Nullvisjon skal gjelde hele samfunnet

De siste årene har mellom 500 og 600 mennesker tatt sitt eget liv hvert år. I 2018 var det 674 selvmord. Selvmord er et folkehelseproblem og et stort samfunnsproblem som rammer veldig mange. Nullvisjonen skal derfor gjelde for hele samfunnet.

– Arbeidet for å forebygge selvmord hører hjemme i alle sektorer. Det viktigste forebyggende arbeidet skjer i andre sektorer enn helse. Inkluderende lokalsamfunn, trygge arbeidsplasser og barnehager og skoler der alle barn blir sett og hørt, er viktig for at vi skal trives og ha det bra. Nullvisjonen understreker vårt felles ansvar i arbeidet med å forebygge selvmord, sier Høie.

Åpenhet kan redde liv

Åpenhet kan redde liv. Her har det skjedd mye den siste tiden, men fortsatt er selvmord og selvmordstanker forbundet med skam og vanskelig å snakke om for veldig mange.

– Vi har gitt oss selv taushetsplikt om noe av det vondeste i livet. Mange som strever tror de er alene om å streve, men vi kan alle streve med å leve. Så det er på tide å bryte taushetsplikten vi har gitt oss selv, sier Høie.

Det skal gjennomføres folkeopplysningskampanjer om selvmord. Målet er å heve kunnskapen om selvmord og depresjon og få flere til å søke hjelp. Det er særlig et mål å nå menn, som er sterkt overrepresentert når det gjelder selvmord.

Bedre kompetanse om skadelig innhold på nett

Ikke all åpenhet er av det gode. Lukkede nettverk som viser måter å skade seg eller ta livet sitt, er mer tilgjengelig enn mange tror. Denne uken fikk vi høre om videoer som viser selvmord på Tik Tok.

Regjeringen vil styrke kompetansen om skadelig innhold på nett blant dem som jobber med barn og unge. Vi vil også styrke informasjon om selvmordsforebygging og trygg nettbruk hos barn og unge selv og foreldrene deres.

Tidlig hjelp

Vi må hjelpe før problemene vokser seg store. Derfor skal tilgangen til lavterskeltilbud, både fysiske og digitale, styrkes. I dag finnes Rask psykisk helsehjelp i 62 kommuner og bydeler. Regjeringen ønsker å spre tilbudet til langt flere kommuner.

Skolehelsetjenesten skal gjøres mer tilgjengelig digitalt, det samme skal digitale mestringsverktøy.

Handlingsplanen har seks mål. Her er oversikt over målene med noen av de viktigste tiltakene:

Mål 1: Systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet

  • For å forebygge bedre må vi se grundig på hvert eneste selvmord for å finne ut hva som skjedde og hvordan det kunne blitt forhindret. Det skal gjennomføres en pilot for hvordan hvert enkelt selvmord kan kartlegges. Målet på sikt er å kartlegge alle selvmord i Norge, både innenfor og utenfor helse- og omsorgstjenesten.
  • Regjeringen vil etablere et nasjonalt forum for forebygging av selvmord bestående av nasjonale og lokale myndigheter, kunnskaps- og kompetansesentre, spesialisthelsetjenesten og bruker-, pårørende- og etterlatteorganisasjoner. Forumet skal følge utviklingen på fagfeltet og foreslå justeringer av tiltakene når vi får ny kunnskap.

Mål 2: Trygg kommunikasjon om selvmord

  • Det skal gjennomføres folkeopplysningskampanjer om selvmord.
  • Regjeringen vil styrke kompetansen om skadelig innhold på nett blant dem som jobber med barn og unge.
  • Regjeringen vil styrke informasjon om selvmordsforebygging og trygg nettbruk hos barn og unge selv og foreldrene deres.
  • Regjeringen vil sammen med berørte organisasjoner vurdere felles

anbefalinger om minstestandard for opplæring av de som besvarer hjelpetelefonene.

  • Regjeringen vil sammen med berørte organisasjoner vurdere om det bør etableres ett nasjonalt krisetelefonnummer, og muligheten for å etablere en nødknapp på sosiale medier.

Mål 3: Begrenset tilgang til metode for selvmord

  • Ved å sikre broer, jernbane og andre utsatte områder kan en del impulsive selvmord forebygges. Regjeringen vil derfor innhente mer kunnskap og oversikt over utsatte områder på jernbane, t-bane og trikk, og gjennomføre egnede sikringstiltak. Høybroer med potensial for sikring skal kartlegges og det skal vurderes tiltak for sikring av disse.

Mål 4: God hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker i selvmordsrisiko

  • Å oppleve kriser i livet kan utløse selvmordstanker. Det er en utfordring å få folk, spesielt menn, til å søke hjelp ved krise. Lavterskel livskrisehjelp finnes noen få steder i landet. Regjeringen vil utrede kunnskapsgrunnlaget for livskrisetilbud, og hva som kan gjøres for å opprette slike tilbud flere steder.
  • Tilgangen til lavterskeltilbud innen psykisk helse, både fysiske og digitale, skal styrkes. I dag er Rask psykisk helsehjelp i 62 kommuner og bydeler. Regjeringen ønsker å spre tilbudet til langt flere kommuner.
  • Tilgangen til digitale mestringsverktøy skal økes. Digitale tjenester kan senke terskelen for å be om hjelp og gjøre at vi når flere.
  • Regjeringen vil gjøre helsestasjons- og skolehelsetjenesten mer digitalt tilgjengelig.
  • Retningslinjene for selvmordsforebygging i psykisk helsevern skal revideres. Sikring av bygg inngår i dette arbeidet. Personer med rusproblemer har forhøyet risiko for selvmord, derfor skal selvmordsforebygging i tverrfaglig spesialisert rusbehandling inkluderes i retningslinjene.
  • Styrke kompetanse og rutiner for selvmordsforebygging i somatiske avdelinger.

Mål 5: Umiddelbar og langvarig oppfølging av etterlatte etter selvmord

  • Tilbakemeldinger fra etterlatte viser at det er tilfeldig hvilken hjelp de får.

Regjeringen vil vurdere om det skal utformes standardisert oppfølging av etterlatte ved selvmord. Etterlatteorganisasjoner skal involveres i dette arbeidet.

Mål 6: Bedre forekomsttall, økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging

  • For å sikre bedre tall vil regjeringen vurdere flere obduksjoner ved mistenkt selvmord, rusrelaterte dødsfall og hos eldre.
  • Det skal vurderes å etablere et register for selvskading og selvmordsforsøk.
  • Det er lite kunnskap om selvmord i innvandrerbefolkningen. Derfor vil regjeringen gjennomføre et FoU- oppdrag og årsakene til selvmord og forebygging av selvmord i innvandrerbefolkningen.
  • Det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse på lhbtiq- feltet der selvmord og selvmordsforsøk inngår.
  • Tilskuddsordningen Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading foreslås styrket. Det samme gjør VIVAT selvmordsforebygging.

Les regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025