Nett-tv Lansering hjernehelsestrategi

Se sendingen her

Se sendingen her

– Hjernesykdommer er vår tids største helseutfordring. Hver tredje av oss vil rammes i løpet av livet, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Den nye strategien skal møte utfordringene knyttet til hjernesykdommer med en helhetlig tilnærming, og har fire hovedmål: god hjernehelse hele livet, gode pasientforløp, økt kunnskap og kvalitet i tjenestene, og et mer brukerorientert tilbud.

– Mange av de største utfordringene ved hjernesykdom – som ekstrem utmattelse, hjernetåke og skam – synes ikke på utsiden. Mange sliter med å delta sosialt og i arbeidslivet. Det forteller meg at vi har en stor jobb å gjøre. Denne strategien ser hele mennesket, sier Vestre.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, professor i nevrologi Kjell Morten Myhr, lege i nevrologi Marte Roa Syvertsen og Henrik Peersen fra Hjernerådet.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre presenterte hjernehelsestrategien torsdag 25. juni. På webinaret hadde han med seg professor i nevrologi Kjell Morten Myhr (nr. 2 fra venstre), lege i nevrologi Marte Roa Syvertsen og Henrik Peersen fra Hjernerådet. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Forebygging er nøkkelen

Regjeringen vil løfte hjernehelse som en sentral del av folkehelsepolitikken og styrke innsatsen for forebygging.

– Forebygging er den viktigste investeringen vi kan gjøre i hjernehelse. Vi kan ikke bare behandle oss ut av fremtidens helseutfordringer, sier Vestre.

Han peker på at enkle grep kan ha stor effekt:

– Fysisk aktivitet, god søvn og sosial kontakt er helt grunnleggende for en god hjernehelse. Vi må sørge for at denne kunnskapen tas i bruk, både i befolkningen og i helsetjenesten.

Strategien legger vekt på å utvikle et mer «hjernevennlig samfunn» gjennom styrket helsekompetanse i befolkningen – fra tidlig barndom og gjennom hele livet.

Raskere og bedre pasientforløp

Tidlig diagnose og riktig behandling er avgjørende for mennesker med hjernesykdommer. Regjeringen vil derfor satse på mer presise og sammenhengende pasientforløp.

– Tid og presisjon er avgjørende for å bevare funksjon. Ved å ta i bruk kunstig intelligens og kommende diagnostiske muligheter, vil vi i fremtiden kunne stille en presis diagnose tidligere og gi persontilpasset behandling, sier Vestre.

Oppfølgingen stopper ikke ved utskrivelse fra sykehus.  For mange er det da den viktige rehabiliteringen starter.

– Derfor vil vi satse på helhetlige og digitalt støttede pasientforløp, og ta i bruk teknologi som binder sykehus og kommune bedre sammen. Samtidig skal pasientens egen opplevelse av kroppen og hverdagen veie tungt. Teknologien skal støtte oss, men det er mennesket som skal ta valgene, sier Vestre.

Vil bli ledende på forskning

Regjeringen har høye ambisjoner når det gjelder forskning og innovasjon innenfor hjernehelseområdet, dette er viktig for å møte fremtidens utfordringer. 

– Vår målsetning er at Norge skal være ledende innenfor forskning på hjernehelse. Målet er klart: Forskningen skal raskere ut til pasientene i form av bedre diagnostikk, ny behandling og innovasjon, sier Vestre.

Han peker på at norske helsedata, satsing på kliniske studier og sterke forskningsmiljøer gir et godt utgangspunkt, og viser til initiativer som NorHead, Neuro-Sysmed og internasjonalt samarbeid gjennom det nye europeiske partnerskapet BrainHealth. I tillegg er regjeringen svært fornøyd med at Hjernerådet og Forskningsrådet har tatt initiativ til at de vil etablere en nasjonal hub for hjerneforskning. Målet er å samle forskningsmiljøer, helsetjenesten, brukerorganisasjoner og helseindustrien.

Regjeringens fire mål i strategien skal

  • hjelpe folk å ta vare på hjernen sin før sykdom rammer
  • sørge for raskere diagnose og bedre pasientforløp
  • gi mer brukerrettet hjelp
  • få ny kunnskap raskere ut til pasientene

1. Mer forebygging – gjøre det enklere å ta vare på hjernen

Hjernehelse skal være en tydelig del av folkehelsepolitikken. Befolkningen skal få økt kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet, søvn og sosial kontakt for hjernehelse.

2. Raskere diagnose og bedre forløp – mindre venting, mer sammenhengende hjelp

Folk med hjernesykdom skal få raskere og mer presis diagnostikk og mer sammenhengende oppfølging. Konkrete grep: kartlegge diagnostisk forsinkelse, oppdatere nasjonale faglige retningslinjer og utrede behov for flere nasjonale pasientforløp.

3. Mer brukerrettet hjelp – mer medvirkning og tilbud som treffer bedre

Bedre informasjon om sykdom, rettigheter og tilbud, sterkere vekt på medvirkning og samvalg. Hjernesykdom rammer hele familien. Derfor vil regjeringen bedre støtten til pårørende, gjennom økt bruk av pårørendeavtaler

4. Mer forskning og innovasjon – ny kunnskap raskere ut til pasientene

Målet er at Norge skal være ledende innen forskning på hjernehelse. Hjernerådet og Forskningsrådet vil etablere en ny hub for hjerneforskning. Ny kunnskap skal gi bedre diagnostikk, bedre behandling og bedre tjenester.