Regjeringen lanserer pårørendestrategi

Om lag 800.000 mennesker i Norge er pårørende. Mange har store belastninger, og flere opplever at de ikke blir sett eller hørt. Nå legger regjeringen frem en pårørendestrategi, som skal bidra til at pårørende blir anerkjent som en ressurs og at de kan leve gode liv.

– Mange pårørende gjør en enorm innsats for sine nærmeste. Det gjør de fordi de bryr seg og er glad i sine nærmeste. Dette omsorgsbidraget er en viktig verdi i samfunnet og noe vi må støtte opp om. Vi må samtidig sørge for at pårørende ikke sliter seg ut og at de orker å stå i jobb og utdanning, sier statsminister Erna Solberg.

Ulønnet innsats fra pårørende er beregnet til å utgjøre 136.000 årsverk. Dette er nesten like mange årsverk som de kommunale omsorgstjenestene, som utgjør om lag 142.000 årsverk.

Vil bli anerkjent
I arbeidet med pårørendestrategien er det hentet inn innspill fra flere, deriblant bruker- og pårørendeorganisasjoner. Det ble også laget en digital postkasse der mer enn 300 pårørende sendte inn sine innspill.

– Selv om pårørende er i ulike livssituasjoner, er mange opptatt av de samme tingene: De vil føle seg trygge på at den de er pårørende til blir tatt godt vare på. Mange har også et behov for å bli mer sett, hørt og anerkjent, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Pårørendestrategien har tre hovedmål:

  • Anerkjenne pårørende som en ressurs.
  • God og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid.
  • Ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre.

Barn tar omsorgsansvar
Det er for lite kunnskap om pårørendes situasjon i Norge. Et viktig tiltak i strategien er derfor å gjennomføre en nasjonal undersøkelse om pårørendes livskvalitet. Denne gjennomføres av Opinion på oppdrag for Helsedirektoratet. Strategien setter også søkelyset på barn som pårørende.

– Flere hundre tusen barn i Norge lever med foreldre eller søsken som er syke eller har funksjonsnedsettelser. Mange tar omsorgsansvar for andre. Vi vil at barn skal få lov til å være barn, og slippe å ta ansvar for familiemedlemmer, sier Høie.

Siden 2010 har helsepersonelloven pålagt helsepersonell å bidra til å ta vare på  mindreårige barn som er pårørende. Det trengs oppdatert informasjon om hvordan disse barna følges opp. Som en del av oppfølgingen av strategien vil regjeringen derfor hente inn informasjon om hvilke tiltak som er satt i verk i helse- og omsorgstjenesten for barn som pårørende.

Pårørendestrategien fastsetter seks innsatsområder med tilhørende tiltak.

Innsatsområder

  1. Tidlig identifisering og ivaretakelse av pårørende.
  2. Bedre informasjon, opplæring og veiledning.
  3. Forutsigbare og koordinerte tjenester.
  4. Tilstrekkelig støtte og avlastning for pårørende.
  5. Familieorienterte tjenester.
  6. Pårørendemedvirkning.

Tiltak

  • Utarbeide en nasjonal pårørendeundersøkelse (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Styrke informasjonsgrunnlaget om uformell omsorg (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Videreutvikle og spre metoder for å kartlegge pårørendes situasjon og behov (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Styrke arbeidet med å kartlegge og ivareta barn og unge som er pårørende (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Vurdere å innføre plikt om at helse- og omsorgstjenesten i kommunen har barneansvarlig personell (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Vurdere anbefalingene fra prosjektet "Barn under radaren" (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Videreutvikle nettsiden helsenorge (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Oppfordre kommuner til utvikling av oversiktlige nettsider (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Foreldrehverdag.no skal henvise til relevant informasjon om hjelpeinstanser om ivaretagelse av barn som pårørende, etter innspill fra helsemyndighetene (Barne- og familiedepartementet/Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Bidra til bedre pasient- og pårørendeopplæring (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Videreføre satsingen på bruker- og pårørendeopplæring i arbeidet med Demensplan 2025 (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • En helhetlig og forutsigbar lokal pårørendepolitikk (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Forenkle hjelpestønadsordninger og ha dokumentasjonskrav med mer tillitsbaserte løsninger (Arbeids- og sosialdepartementet)
  • Utvikle sammenhengende tjenester for barn og familier med barn med behov for sammensatte tjenester (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Vurdere modeller for samarbeidsavtaler med pårørende (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Lovfeste en koordinatorordning for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Ivareta pårørende, herunder mindreårige barn og søsken som pårørende, gjennom hele pakkeforløpet (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Videreføre og styrke støtte til pårørende (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Understøtte kommunene i deres arbeid med Leve hele livet lokalt (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Tilskudd til modellutvikling for mer fleksible former for avlastning (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Økt bruk av teknologiske løsninger (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Økt samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillig sektor (Helse- og omsorgsdepartementet/Kulturdepartementet)
  • Legge til rette for etablering av barnehospice med funksjoner som avlastningsopphold og pårørendestøtte (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Vurdere ordning for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleiepengeordning (Arbeids- og sosialdepartementet)
  • Støtte i overgang til egen bolig (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
  • Utrede en ordning med husvikar ved kortvarig sykdom hos pårørende til barn med store omsorgsbehov (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Gjøre verktøy og metoder for nettverksinvolvering bedre kjent (Barne- og familiedepartementet)
  • Sikre oppfølging og medvirkning i planperioden (Helse- og omsorgsdepartementet/Barne- og familiedepartementet)
  • Styrke kunnskapen om pårørendemedvirkning (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Vurdere virkemidler for å øke andelen sykehjem med pårørendeutvalg (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Styrke arbeidet med å utarbeide, spre og implementere forhåndssamtaler (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Økt kompetanse om pårørende og pårørendesamarbeid (Helse- og omsorgsdepartementet)

Fakta om pårørende:
I dag yter om lag hver syvende voksne regelmessig ulønnet omsorgsarbeid overfor sine nære. Det ytes mest ulønnet omsorg blant voksne mellom 45–66 år.

Undersøkelser gjennomført av Pårørendealliansen viser følgende:

  • 63 prosent av de pårørende opplever dårligere helse sammenlignet med før de inntok en pårørenderolle.
  • 62 prosent føler at de er konstant på vakt.
  • 58 prosent er stresset på grunn av for stor omsorgsbelastning.
  • 56 prosent sliter med søvnproblemer.

Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan