Regjeringen skal legge frem en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning

Med et arbeidsliv som stiller stadig større krav til kompetanse er det avgjørende at vi rigger om utdanningssystemet vårt og gjør det mer tilgjengelig for folk flest. - Vi må gjøre det enklere for familiefaren med boliglån og stasjonsvogn i distrikts-Norge å fylle på kompetansen sin, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Den nye strategien skal etter planen legges frem før sommeren 2021.

– Her skal vi samle sammen gode eksempler og peke ut veien videre. Utdanning og kompetanse er ikke bare veien ut av koronakrisen, det er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser og inkludere flere i arbeidslivet. Da må vi gjøre det enklere å fylle på litt underveis, sier Asheim.

Kravene til utdanning og kompetanse øker

Andelen virksomheter som sier de i stor grad har et udekket kompetansebehov har økt de siste årene, fra fire prosent i 2016 til ni prosent i 2019. Da er det et paradoks at deltakelsen i videreutdanning er lavere i dag enn for ti år siden.

– Før koronakrisen traff oss i mars visste vi at teknologisk utvikling, digitalisering og det grønne skiftet vil føre til at enkelte jobber forsvinner, nye kommer til og at arbeidsoppgaver endrer seg. Det stiller ikke bare økte krav til formell kompetanse, det stiller også krav til ny kompetanse hos de som allerede har utdanning i bunn, sier Asheim.

Flere hundre millioner til desentraliserte og fleksible utdanningstilbud

Arbeidet med desentraliserte og fleksible utdanningstilbud starter ikke med strategien. Over flere år har regjeringen både etablert ordninger og økt pengebruken til utvikling av tilbud. De siste årene har regjeringen brukt rundt 300 millioner kroner på dette. Høgskolen i Innlandet har for eksempel fått 3,3 millioner kroner til en nasjonal modell for fleksibel helsesykepleierutdanning og Høgskolen i Østfold har fått 2,6 millioner til IKT i barnehagen.

– Dette er bare to av flere eksempler på tilbud som har kommet på plass de siste årene som er desentraliserte. Det betyr at hvem som helst kan ta disse utdanningene fra hvor som helst i landet. Dette er en måte å tenke utdanning på som vi vil se mer av i årene fremover, men det forutsetter at særlig høyskolene og universitetene rigger seg om for å møte dette behovet, sier Asheim.

Flere mennesker skal få tilgang på utdanningstilbudene

Regjeringen har en ambisjon om at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv på grunn av manglende kompetanse. For at hver enkelt av oss skal kunne lære hele livet må det finnes tilbud som lar seg kombinere med jobb, boliglån og familie. Det målet skal regjeringen nå med mer skreddersydde utdanningstilbud, en Lånekasse som er tilpasset flere en førstegangsstudenter og flere fleksible og desentraliserte tilbud.

– På det nye bransjeprogrammet for servitører som ble startet opp i vår møtte jeg en dame som startet å jobbe på Grand Hotel på 90-tallet som 16 åring. Et fleksibelt bransjeprogram var det som skulle til for at hun endelig får det fagbrevet hun har drømt om. Dette er et godt eksempel på at tilpassede opplegg gir enkeltmennesker motivasjon til å sette seg på skolebenken igjen og ruste seg opp til fremtidens arbeidsliv, sier Asheim.