– Endringene skal bidra til at Norge kan påvirke EU-prosesser på et tidlig stadium, ivareta forholdet til EU, og sette Norge i en god posisjon til å inngå tilleggsavtaler på andre områder hvor det er i vår interesse å samarbeide med Europa, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

EØS-avtalen er vår viktigste avtale. Avtalen gir oss adgang til det indre markedet og sikrer norsk næringsliv like konkurransebetingelser. I tillegg er den grunnlaget for videre samarbeid med EU, på områder som er viktige for Norge og som ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde, som forsvar og sikkerhet, konkurransekraft, helseberedskap eller i arbeidet for motstandskraft og økonomisk sikkerhet. For regjeringen er det viktig å ivareta avtalen på en god måte.

Tidligere påvirkning for å ivareta norske interesser

Flere tidligere EØS-utredninger har vist det samme; Norge begynner påvirkningsarbeidet for sent dersom vi skal ha best muligheter for gjennomslag for norske interesser overfor EU. Det er i perioden etter et lovforslag er lagt frem, før det blir vedtatt, at Norge har størst mulighet til å påvirke EU. Regjeringen vil gjennomføre tiltak som sikrer at man begynner EØS-arbeidet allerede når EU legger frem et lovforslag.

– EØS-avtalen er Norges viktigste avtale, men dagens prosess for innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen ivaretar ikke norske interesser og behov godt nok. Derfor gjør vi endringer som gjør det mulig å starte tidligere med å fremme norske posisjoner og interesser – det er der det reelle handlingsrommet ligger, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Raskere innlemmelse av regelverk

EØS-avtalen legger grunnlaget for Norges adgang til verdens mest verdifulle indre marked, og dermed for arbeidsplasser landet over. I tillegg gir avtalen nordmenn en rekke fordeler, som å reise, jobbe og studere fritt i Europa.

– For norsk næringsliv er det sentralt å ha samme regelverk å forholde seg til som konkurrentene i EU. Vi skal nå være tidligere ute og mer aktiv i utviklingen av politikken i Europa, særlig når det gjelder industripolitikk. Slik at EØS-avtalen kan virke til det beste for forholdene som norsk industri produserer under, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Tettere samarbeid med EU

EU er i dag mye mer enn det indre marked. For Norge er det viktig med et tettere samarbeid med EU på en rekke områder som ligger helt eller delvis utenfor EØS-avtalen. Eksempler på dette er helsesamarbeid, beredskap og økonomisk sikkerhet. Norge har i dag en rekke tilleggsavtaler som sikrer samarbeid utenfor områder som dekkes av EØS-avtalen. Nye tilleggsavtaler er avhengig av at EU vurderer det å være i sin interesse å inngå slike. Samtidig skal Norge gjøre sitt for å sikre at EØS-avtalen fungerer etter hensikt. 

– Vi ser at det er EØS-prosessen som er den største hindringen for å få ned etterslepet. Derfor endrer vi nå systemet vårt. Vi må i langt større grad evne å avklare hva våre kjerneinteresser er, og være villige til å prioritere det som er viktigst. Vi forventer at dette vil gi tydelige resultater, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Som en del av arbeidet vil regjeringen se hen til Stortingets tverrpolitiske anbefalinger om fremtidig organisering av Europautvalget og tidligere involvering av Stortinget i EØS-saker. Rapporten fra Stortingets arbeidsgruppe og regjeringens reformarbeid trekker i samme retning ved at begge legger vekt på tidligere start i EØS-arbeidet.

De viktigste endringene vil være:

  1. Tidligere innsats: Regjeringen vil endre EØS-prosessene ved å flytte oppstarten av arbeidet med regelverk fra når det er vedtatt i EU, til når det foreslås av Kommisjonen.  Regjeringen vil med dette sikre tidligere oppstart, både nasjonalt og i EFTA, gjennom å endre rutiner og måten vi jobber på.
  2. Tydeligere prioriteringer: Vi skal bruke mest tid på de sakene som er viktigst for Norge. Tiltakene omfatter blant annet et nytt system for årlige nasjonale prioriteringer av EU- og EØS-saker for regjeringen.
  3. Bedre og mer effektivt EØS-arbeid i forvaltningen: Regjeringen vil sørge for at vi bruker ressursene våre mer effektivt og avbyråkratiserer EØS-arbeidet.  Vi skal styrke samordning og sørge for at krevende saker får tilstrekkelig prioritering og fremdrift.
  4. Økt bruk av digitale verktøy: Regjeringen vil effektivisere og modernisere EØS-arbeidet gjennom bedre digitale løsninger og økt og mer aktiv bruk av kunstig intelligens.
  5. Tettere oppfølging av eksisterende EØS-etterslep: Regjeringen har allerede tatt grep for å få ned gammelt etterslep. Det siste året er om lag 600 rettsakter innlemmet.