Regjeringen vil bidra til trygge bomiljøer og hindre boligspekulasjon

Regjeringen ønsker at normal korttidsutleie av boliger skal fortsette som før, men foreslår nå å stramme inn regler som gjelder for korttidsutleie, for eksempel gjennom Airbnb. – Vi er opptatt av å bidra til trygge bomiljøer og å hindre at profesjonelle aktører driver "leilighetshoteller" i boligsameier, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender nå på høring to forslag om endringer i eierseksjonsloven; ett om den såkalte ervervsbegrensningen og ett om innstramming av korttidsutleie.

– Vi følger opp Jeløya-plattformen med å forsterke tiltakene mot boligspekulasjon – noe som er viktig for folk flest, sier statsråden. Hovedprinsippet om at korttidsutleie er tillatt gjelder som før, men det er omfanget av korttidsutleie som nå reguleres.

Sentrale aktører som Huseiernes Landsforbund, Leieboerforeningen og NBBL mener alle at lovregulering er nødvendig for å hindre den mest intensive korttidsutleien. Stortinget har også bedt Regjeringen følge opp disse spørsmålene.

90 dager

Regjeringen foreslår at korttidsutleie i eierseksjonssameier begrenses til 90 dager per år. Med korttidsutleie menes utleie på døgn- eller ukesbasis i inntil 30 dager sammenhengende. Med et tak på 90 dager vil det likevel være mulig å drive med normal korttidsutleievirksomhet. Det vil for eksempel være mulig å leie ut egen bolig i 45 av årets 52 helger.

– Begrunnelsen for forslaget er hensynet til bomiljøet. I sameier bor folk tett, og det er viktig at vi legger til rette for trygge og gode bomiljøer. Formålet med innstrammingen er å forhindre den intensive korttidsutleievirksomheten som unntaksvis skjer, men som er til stor belastning for naboene i form av støy, mer slitasje på fellesarealer, bruk av parkeringsplasser osv.

Restriksjoner på korttidsutleie er innført i flere utenlandske byer med stor turisttrafikk, f.eks. Amsterdam og Barcelona. I Danmark diskuteres det å innføre et tak på 90 dager for korttidsutleie av egen bolig, dersom kommunen ikke vedtar en høyere grense.

Visse forbehold

Etter forslaget skal regelen ikke gjelde dersom eieren kun leier ut deler av boligen (for eksempel ett rom), og heller ikke dersom han låner den ut uten å ta betaling.

Sameiene skal - innenfor visse rammer - ha mulighet til å heve taket på 90 dager, til for eksempel 120 dager.

Åpner opp i borettslag

Borettslagsloven har et helt annet utgangspunkt enn eierseksjonsloven når det gjelder retten til å leie ut. Loven bygger på det såkalte «brukereieprinsippet», som sier at eieren i utgangspunktet selv må bo i sin bolig, og adgangen til å leie ut i borettslag er derfor svært begrenset. Dette er bakgrunnen for at høringen også inneholder et forslag om å gi eiere av borettslagsleiligheter rett til å drive med korttiddsutleie i 30 dager i løpet av året uten å måtte søke styret i forkant.

– Folk som bor i borettslag vil nå få en kjærkommen mulighet til leie ut boligen sin mens de for eksempel er på ferie. Mange mennesker opplever det som  rigid når eieren  ikke kan låne eller leie ut boligen sin for én uke eller to -  uten å måtte søke styret om samtykke. Dette vil bety nye muligheter for de som bor i borettslag – uten at  brukereieprinsippet svekkes, sier Mæland.

Ervervsbegrensingen skjerpes

Eierseksjonsloven setter forbud mot å kjøpe flere enn to boliger i ett og samme sameie. Formålet med regelen var først og fremst å hindre at én seksjonseier får en dominerende rolle i et sameie på bekostning av de øvrige seksjonseierne når beslutninger skal tas. Etter hvert er regelen også begrunnet i hensynet til bomiljøet. En høy utleieandel gir et dårligere bomiljø sammenlignet med om seksjonseierne selv bor i boligene.

– Det har vist seg at dagens regel er lett å omgå ved «indirekte kjøp», både ved at man bruker stråmenn, for eksempel en slektning, eller ved at det etableres selskaper som kjøper flere boliger i samme sameie. Forslaget har til hensikt å gjøre ervervsbegrensningen mer effektiv, sier Mæland. Forslaget går ut på å lovregulere at også indirekte kjøp rammes av ervervsbegrensningen.

Høringen

Forslagene er nå på offentlig høring frem til 6. august. Alle som ønsker det kan komme med innspill til forslagene. – Jeg håper at flest mulig benytter seg av den muligheten, sier Mæland, som tar sikte på å legge frem en lovproposisjon før jul 2018.

Totalt finnes det ca. 63 000 eiendommer som er seksjonert i ca. 500 000 seksjoner. Av disse er ca. 91% boligseksjoner og 9% næringsseksjoner (lokaler).

Eierseksjoner er mest utbredt i de store byene – nesten 60 % av alle seksjoner befinner seg i landets ti største kommuner.

Totalt finnes det 8 540 borettslag med tilsammen 357 430 andeler (boliger).

De to lovene berører derfor svært mange mennesker.

 Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon: 22 24 25 00

Til toppen