Regjeringen vil endre nasjonale prøver

Regjeringen vil endre dagens nasjonale prøver og innføre en ny type "progresjonsprøve". Dette skal gi bedre informasjon om elevenes ferdigheter og bedre kvaliteten på opplæringen.

– De nye læreplanene, som vi innførte i høst, er den største endringen av innholdet i skolen siden Kunnskapsløftet. Når vi endrer innholdet, må vi også fornye de verktøyene og ressursene vi bruker til å utvikle kvaliteten i skolen, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

I dag gjennomfører elevene nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn. Disse prøvene har hatt to formål:

  • Å gi styringsinformasjon til skoler og skolemyndigheter, som bruker resultatene til å utvikle kvaliteten på opplæringen.
  • å gi informasjon om elevene som lærer kan støtte seg på i underveisvurderingen av enkeltelever.

Disse formålene har vist seg vanskelig å forene. Kunnskapsdepartementet har derfor fått et faglig råd fra Utdanningsdirektoratet om at kvaliteten på prøvene vil bli bedre hvis de deles opp i to ulike prøver med hvert sitt tydelige formål.

De nye nasjonale prøvene: Prøver som skal brukes til å gi informasjon til skoleleder, skoleeier og nasjonale myndigheter. Det vil være mulig å sammenlikne resultatene på tvers av skoler, kommuner og årskull. Da er det viktig at prøvene gjennomføres under så like forutsetninger som mulig. Nasjonale prøver skal fremdeles gi informasjon på individnivå.

Progresjonsprøver: I tillegg skal de andre prøvetypene vi har i dag (kartleggingsprøver, og karakter og læringsstøttende prøver) erstattes av en ny form for "progresjonsprøve". Prøven skal gi informasjon om elevenes faglige utvikling og være støtte til underveisvurdering, og krever at oppgavene gir mest mulig informasjon om elevene i den enkelte klasse. Informasjonen skal brukes til å gi bedre læring og tilpasse undervisningen til elevens faglige ståsted.

– Vi vil gjøre endringer i prøvene for å få bedre informasjon om elevenes ferdigheter og læring, slik at kvaliteten i opplæringen kan bli bedre. Prøvene skal legge bedre til rette for at elevene opplever motivasjon og mestring, sier Melby.

Oppdraget gis til Utdanningsdirektoratet

– Selv om vi nå har besluttet en retning for prøvefeltet framover, er det mange spørsmål som er uavklarte og som må utredes videre. Vi har for eksempel ikke bestemt oss for hvilke fag og fagområder, eller på hvilke trinn prøvene skal gjennomføres. Det kan også hende at "progresjonsprøven" ikke ender med å hete akkurat det. Alt dette vil vi komme tilbake til.

Departementet vil nå gi et oppdrag til Utdanningsdirektoratet som ser utviklingen av prøvefeltet i sammenheng med hvordan vi kan legge bedre til rette for kvalitetsutvikling i skolen. Partene i sektoren og i skolen skal også involveres i arbeidet.

Det legges i utgangspunktet ikke opp til at det skal bli flere obligatoriske prøver i antall enn i dag. 

Nye prøver vil først kunne være klare skoleåret 2024/25.