Datasenternæringen er en av de raskest voksende forbrukerne av kraft globalt. Dette gjelder også i Norge. Etterspørselen etter kraft og nett er samlet sett langt større enn det som er realistisk for samfunnet å håndtere.  Samtidig er datasentre en forutsetning for å møte samfunnets behov for digital infrastruktur. De er også helt nødvendige for å utvikle og bruke kunstig intelligens på en trygg og sikker måte.

– Datasentre er en del av vår kritiske infrastruktur. De bidrar til verdiskaping, trygge digitale tjenester og større digital uavhengighet for Norge. Men vi har vært tydelige på at vi ikke vil ha alle typer datasentre i Norge. Vi trenger de som bidrar med mest mulig samfunnsnytte. Derfor starter regjeringen arbeidet med en konsesjonsordning som skal stille krav og vilkår for etablering og drift av datasenter, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap).

Regjeringen tar sikte på å innføre en konsesjonsordning for eksisterende og framtidige datasentre, med robuste overgangsordninger. Det skal også vurderes om andre former for regulering kan være formålstjenlig. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med hovedprinsippene for en konsesjonsordning til høsten.

– Vi legger til rette for mer og raskere utbygging av kraft og nett, men det er verken ønskelig eller mulig å bygge ut nok til å dekke den kraftetterspørselen som kommer fra datasentre som ønsker å etablere seg i Norge. Vi må ha nok strøm på riktig sted til samfunnsnyttige formål. Derfor tar vi grep nå, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Det er svært mange datasentre som ønsker nettilknytning i Norge. Ifølge Statnett har datasenter med et samlet effektforbruk på 800 megawatt (MW) tilknyttet seg nettet, 4 200 MW har fått reservert nettkapasitet og 9 100 MW står i kapasitetskø. I tillegg ligger det inne forespørsler om tilknytning av ytterligere 18 000 MW. Til sammenligning er det maksimale effektforbruket i Norge litt over 25 000 MW.

En sterk økning av datasentre skaper også utfordringer for kraftsystemet og kraftforsyningen, blant annet ved at de kan ha store og raske effektendringer. Derfor har Statnett besluttet en midlertidig stans for nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre som forventes opphevet senest 1. august 2027 (se Statnetts pressemelding her).

Slik vil regjeringen sørge for en kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre i Norge:

  • Innføre konsesjonsordning: Regjeringen vil utrede og tar sikte på å innføre en konsesjonsordning for å etablere og drive datasenter i Norge.
    • Krav og vilkår som understøtter digital sikkerhet og beredskap, samt bidrar til nødvendig KI-regnekraft i Norge, Norden og Europa vil bli vurdert.
    • Datasenter som driver kryptovirksomhet vil ikke bli ansett som samfunnsnyttige.
    • Regjeringen vil sikre robuste overgangsordninger som skaper forutsigbarhet for eksisterende og framtidig datasenterindustri i Norge.
  • Stille vilkår for forsvarlig tilknytning til nettet: Energidepartementet vil raskt sørge for å få på plass nødvendige forskriftsendringer, slik at Statnett kan stille nødvendige vilkår for forsvarlig tilknytning av datasentre.
  • Prioritere samfunnskritisk forbruk: Regjeringen vil prioritere forbruk som er nødvendig for samfunnsutvikling og for at samfunnet skal fungere foran annet forbruk. Vi vil derfor raskt se på endringer i kravene om hvilket forbruk nettselskapene skal holde av kapasitet til (vanlig forbruk). Det tas sikte på å omfatte lagrings- og prosesseringskapasitet i mindre skala som er avgjørende for å understøtte samfunnskritiske funksjoner.
  • Modernisere tilknytningsplikten: Regjeringen vil modernisere regelverket som gir nettselskapene plikt til å knytte forbruk til strømnettet, slik at det er bedre tilpasset den faktiske situasjonen der nettkøen langt overgår det som er mulig å håndtere.
  • Få dekket mer av kostnadene: Regjeringen vil at stort nytt kraftforbruk skal bidra mer til å dekke kostnader ved utbygging av nytt nett og kostnader som påføres systemdriften. Det vurderes hvorvidt det kan skilles mellom nytt stort forbruk og stor utvidelse av eksisterende forbruk.
  • Nye bidrag til kraftproduksjon: Regjeringen vil gå i dialog med datasenternæringen om hvordan industrien selv på kommersielt grunnlag kan bidra til å bygge ut nødvendig kraftproduksjon for å muliggjøre større datasenteranlegg raskere, herunder gasskraftverk med karbonfangst- og lagring, og havvind.
  • Vurdere statlig eierskap: Regjeringen vil utrede ulike modeller for statlig eierskap i særskilt samfunnsnyttige datasenterprosjekter.