– Tilstanden i Oslofjorden har i for mange år blitt stadig dårligere, med døde bunnområder, mindre fisk og forurensning fra menneskelig aktivitet. Til tross for at vi de siste årene har gjort mye innenfor blant annet fiskeri, jordbruk og avløp, ser vi dessverre ikke de resultatene vi ønsker oss. Derfor skjerper vi nå innsatsen med nye kraftfulle tiltak i en ny plan for å redde Oslofjorden. Tiltakene skal nøye overvåkes år for år, for å sikre bedring i tilstanden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Mange må bidra for en friskere Oslofjord

Mer enn halvparten av innbyggerne i Norge bor i området som påvirker livet i Oslofjorden. Når det regner på Røros, Ringebu eller Gjøvik, renner vannet til slutt ut i Oslofjorden. På veien drar vannet med seg miljøgifter og avfall, mikroplast, nitrogen og jordpartikler. Om man skal lykkes med å bedre tilstanden i Oslofjorden trengs innsats fra hele 118 kommuner, i tillegg til statlige myndigheter og andre aktører. Derfor gjelder den nye Oslofjord-planen for hele området som påvirker Oslofjorden.

– Den dårlige tilstanden i Oslofjorden er en av de største miljøutfordringene i vår levetid. Vi har satt i gang mange gode tiltak for å redde livet i Oslofjorden, men det er ikke nok. Dersom fremtidige generasjoner skal få glede av fjorden med alt det innebærer av bading, fisking og et rikt dyreliv er vi nødt til å gjøre mer. Derfor prioriterer Arbeiderparti-regjeringen arbeidet for å redde fjorden så høyt og foreslår nye og kraftfulle tiltak, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Den nye planen inkluderer flere titalls nye tiltak, i tillegg til mange tiltak som allerede har blitt satt i gang i de siste årene. I 2026 har Regjeringen, sammen med de rødgrønne samarbeidspartiene på Stortinget, satt av mer enn 160 millioner kroner til naturrestaurering i Oslofjorden.

Dette er noen av de nye tiltakene i planen:

  • Innføre en obligatorisk registreringsplikt for fritidsbåter.
  • Vurdere om Oslofjorden skal få status som «special area» under MARPOL-konvensjonen, en viktig internasjonal avtale som skal forhindre forurensning fra skip.
  • Bedre beskyttelse av strandsonen og verdifulle gruntvannsområder i Oslofjorden. Statlig planbestemmelse, tiltak for mer varig beskyttelse og midlertidig flytting av dispensasjonsrett fra kommunene til statsforvalteren er mulige tiltak som skal vurderes.
  • Nye tiltak innen jordbruket med økt bruk av fangvekster, redusert høstpløying og bedre gjødsling i tråd med plantenes behov kan bli aktuelt etter nærmere utredninger/vurderinger.
  • Vurdere en egen forenklet søknadsordning for restaureringstiltak i fjorden, altså innsats for å reparere økosystemer som er blitt ødelagt.
  • Opprette en egen gruppe for Oslofjordarbeidet slik at næringsliv, frivillige organisasjoner, innovasjon og forskning kan samarbeide bedre enn i dag.

Planen i sin helhet ligger her: 

– Planen skal bidra til å stanse nedbygging av viktig natur rundt Oslofjorden, reparere ødelagte økosystemer og redusere nitrogenutslipp fra både jordbruk og avløp. Vi strammer dessuten til arbeidet med mer konkrete mål og klare frister, og kommer til å følge utviklingen i fjorden år for år, sier klima- og miljøministeren.

Overordnet mål om «god tilstand»

Arbeidet med Oslofjorden er blitt omtalt som ett av Norges største restaureringsprosjekter. Det overordnede målet for regjeringen er at Oslofjorden igjen skal oppnå såkalt «god tilstand». I dag er den samlede økologiske tilstanden fortsatt «moderat», og den kjemiske tilstanden «dårlig».

For å nå god tilstand er det flere påvirkninger det nå tas tak i den nye planen, blant annet:

  • Fiskeforbud. Det er innført fiskeforbud i tre store områder. Forbudet skal gjelde i 10 år for at fjorden skal få mulighet til å bygge seg opp igjen. Følgeforsking vil vurdere effekten underveis.
  • Nitrogen. Det kommer for mye nitrogen ut i Oslofjorden. Dette fører blant annet til algeoppblomstring og reduserte oksygennivåer, som er negativt for plante- og dyrelivet i fjorden. Nitrogen kommer blant annet fra jordbruk og avløp. Regjeringen ønsker innspill på effektive tiltak for å redusere nitrogenavrenningen fra jordbruket, i lys også av målet om økt matkornproduksjon.
  • Strandsonen og gruntvannsområder. Strandsonen og gruntvannsområder blir bygd ned bit for bit, og denne utviklingen ønsker regjeringen å stanse. Gruntvannsområder er sjøbunn som er grunnere enn 10 meter, ofte nært land. Dette er viktige oppvekstområder for fugl, fisk og viktige naturtyper som ålegress og tareskoger. Båtbrygger er særlig ødeleggende for den viktige naturen langs sjøkanten.
  • Restaurering. Ødelagt natur kan repareres gjennom aktive restaureringstiltak. Innsatsen for å reparere livet i Oslofjorden vil bli styrket i den nye planen. Nye tiltak kommer i tillegg til de rekordstore bevilgningene til restaureringstiltak for Oslofjorden i 2026. Det er også aktuelt å lage ny, samlet strategi for restaurering av Oslofjorden.

Samlet skal tiltakene bidra til bedre vannkvalitet, mer fisk og liv i fjorden – og at strandsonen i større grad er tilgjengelig for alle.

Ber om innspill til den nye planen

Den nye planen er på høring frem til 21. august, og regjeringen ønsker innspill fra både organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner. Den nye Oslofjordplanen vil gjelde fra 2026 til og med 2030.

– Vi har de siste årene sett et enormt engasjement for Oslofjorden, og jeg håper mange nå benytter muligheten til å gi sine innspill til planen for å gjøre den enda bedre, avslutter Bjelland Eriksen.

Du kan lese høringen her: