Regjeringen vil styrke kulturskolen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Nyhet | Dato: 23.09.2019
Tretten prosent av barn i grunnskolealder går på kulturskole. En ny rapport viser at potensialet i tilbudet kan utnyttes enda bedre. – Kulturskolene er den viktigste opplæringsarenaen for barn og ungdom innen kunst og kultur. I arbeidet med stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur vil vi se på hvordan vi kan styrke kulturskolen, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
For å kartlegge utfordringer og muligheter, har Kunnskapsdepartementet bestilt en forskningsrapport fra Telemarksforskning og NTNU. Den danner grunnlaget for videre arbeid med stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur. Kulturdepartementet har hovedansvaret for meldingen som utarbeides i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.
Meldingen handler om kunst og kultur for, med, og av barn og unge. Målet er å se de ulike virkemidlene innen barne- og ungdomskulturfeltet i sammenheng, for at tilbudene i enda større grad komme barn og unge til gode. Regjeringen tar sikte på å legge frem meldingen høsten 2020.
– Gjennom meldingen ønsker vi å løfte frem barn og unge som målgruppe og aktive deltakere, og bidra til å heve statusen og kvaliteten på kunst og kultur som skapes og formidles til barn og unge. Meldingen vil handle om alt fra dataspill, film- og tv, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og til visuell kunst, sier Sanner.
Kultur + skole = sant
Rapporten Kultur + skole = sant viser at det er store lokale variasjoner i både størrelse, organisering, økonomi, antall tilbud, og antall barn som deltar. Variasjonen henger sammen med kulturskolenes autonome stilling og frihet til å utforme et tilbud som er tilpasset lokale behov.
– Kulturskolene verdsetter å ha frihet, samtidig som de ifølge rapporten ønsker tettere oppfølging både fra lokalt og nasjonalt hold. Jeg mener vi kan ivareta friheten samtidig som vi gir tydeligere signaler for å øke kvaliteten på tilbudet. Dette er noe vi må se nærmere på, sier Sanner.
Regjeringen ønsker at flest mulig barn skal kunne bruke kulturskoletilbudet. Ved å legge til rette for samarbeid mellom kulturskolene, skolefritidsordninger og frivilligheten, kan flere barn få tilgang til kulturskolene gjennom økt tilgjengelighet og gode ordninger for lavinntektsfamilier.
– Som kunnskaps- og integreringsminister er jeg opptatt av å bygge ned barrierer slik at flere barn og unge, uavhengig av bakgrunn, får mulighet til å delta i kulturskolen. I arbeidet med stortingsmeldingen vil vi blant annet se nærmere på hvordan ulike moderasjonsordninger virker, og vurdere andre tiltak som kan stimulere til bredere deltakelse i kulturskolen, sier Sanner.
- Kulturskolen beskrives ofte som et felt i spagat: Den skal både være bred og spiss; sentralisert og desentralisert; i skolen og seg selv; egenartet og speile lokal kultur; kunstnerisk og pedagogisk; opplæringsinstitusjon og fritidsaktivitet; deltid og heltid; håndverk og ny teknologi, klassisk og pop; spesialisert og mangfoldig; styrt og autonom. Innenfor alle disse motsetningene handler det om å finne et balansepunkt, noe mange kulturskoler strever med.
- For å imøtegå og aktivt endre reproduksjon av sosial ulikhet i kulturskolen, viser forskerne til at det trengs et større mangfold blant lærere, ledere, utdanningsinstitusjoner og forskere i og for kulturskolen. Mangfoldet handler om ulike fag, tradisjoner, kunstfagdidaktisk grunnsyn, verdier og kulturell bakgrunn.
- Forskerne peker på at bredde i tilbudet ser ut til å virke svært positivt på deltakelse fra ulike grupper i samfunnet. Samarbeid mellom kulturskolene og kommunale etater øker muligheten for bredde i deltakergruppen.
- Mange kulturskoler er flinke til å samarbeide med barnehage, skole og SFO. Rapporten viser til at flere mener det fremdeles ligger et uutnyttet potensiale i samarbeid med grunnskolen.
- Pris er en sentral barriere for ikke-brukere av kulturskolen. Moderasjonsordninger og friplassordninger peker forskerne på at kan gi økt deltakelse og bredde i tilbudet.
- Kulturskoler tilbyr undervisning og aktiviteter for barn og unge innen musikk, teater, dans og visuell kunst.
- I skoleåret 2018/19 var prisen på landets billigste kulturskoleplass 400 kroner for ett år, mens den høyeste registrerte skolepengesatsen var 13 220 kroner. Gjennomsnittsprisen for hele landet var 3046 kroner.
- Forrige skoleår gikk litt over 13 prosent av alle norske barn i grunnskolealder på kulturskole, som vil si 99 204 elever. 20 932 sto på venteliste. Halvparten av kommunene hadde ikke ventelister.
- Musikkundervisningen utgjør 82 prosent, dans 7 prosent, visuelle fag 5 prosent, teater 4 prosent og andre kunst- og kulturuttrykk 2 prosent.
- Norske kulturskoler samarbeider i stor grad med andre lokale aktører. De viktigste av disse er den kommunale oppvekst- og skolesektoren, kommunal helse og omsorgssektor, andre kommunale aktører, kirken, frivillig kultursektor, private kulturtilbud, kulturinstitusjoner og næringsliv.