Regjeringen vil styrke vernet mot spionasje og skadelig etterretningsvirksomhet

– Fremmede stater driver målrettet og langsiktig innhenting av informasjon som kan skade norske og allierte staters sikkerhetsinteresser. Det tar Ap-regjeringen på alvor. For å styrke PSTs muligheter til å forebygge, avverge og etterforske bidrag i skadelig etterretningsvirksomhet, foreslår Ap-regjeringen nå lovendringer, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Forslagene som vil gi styrket vern mot skadelig etterretningsvirksomhet, ble sendt på høring i dag.

PST har gitt uttrykk for at det er behov for lovendringer dersom tjenesten skal ha nødvendige virkemidler for å forebygge og straffeforfølge bidrag i skadelig etterretningsaktivitet som truer norske og alliertes sikkerhetsinteresser.

Etterretningstrusselen har endret seg betydelig siden dagens straffebestemmelser om etterretningsvirksomhet ble utformet. I dag rammer loven i hovedsak spionasje knyttet til statshemmeligheter. Mye av den potensielt skadelige etterretningsaktiviteten PST observerer er ikke straffbar etter dagens regelverk.

Eksempelvis kan en person ha møter med og overlevere detaljert informasjon til russisk eller kinesisk etterretning om alt fra kritisk infrastruktur til politiske miljøer i Norge uten å nødvendigvis gjøre noe ulovlig.

Fremmed etterretning har interesse av å innhente, sammenstille og analysere store mengder informasjon, inkludert opplysninger som hver for seg ikke nødvendigvis er hemmelige eller skadelige.

– Vi jobber kontinuerlig med grep som styrker PST. I tillegg til budsjettøkninger, har vi sørget for bedre styring, mer effektivt regelverk og tettere samarbeid mellom tjenestene. Dette er en fortsettelse av dette arbeidet, sier Aas-Hansen.

For å møte denne utviklingen foreslår regjeringen flere endringer i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven: Blant forslagene er nye regler som kriminaliserer flere former for bidrag i fremmedstatlig etterretningsvirksomhet. Det foreslås også nye bestemmelser som skal gjøre det enklere å straffeforfølge såkalte illegalister, personer som utgir seg for å være noen andre for å innhente opplysninger til fordel for en fremmed stat.

Forslaget innebærer også at PST får hjemmel til å benytte flere skjulte tvangsmidler for effektivt å kunne etterforske, avverge og forebygge brudd på de nye straffebestemmelsene.

 – Vi tar grep som gir trygghet for Norge og oss som bor her. Samtidig er det avgjørende at grunnleggende rettigheter ivaretas. Ytrings- og informasjonsfriheten, den alminnelige handlefriheten og personvernet skal beskyttes. Det skal ikke gjøres større inngrep enn nødvendig, sier Aas-Hansen videre.

Forslagene er ment å legge til rette for at bidrag i skadelig etterretningsvirksomhet kan forebygges bedre, samtidig som flere alvorlige saker kan etterforskes og bringes inn for domstolene.

Flere allierte land, blant annet Danmark, Sverige, Tyskland og Storbritannia, har allerede bestemmelser som rammer andre former for bistand til fremmed etterretning enn innhenting av statshemmeligheter.