Regjeringens tiltak for å gi barn en tryggere digital oppvekst

– Vi kan ikke akseptere en utvikling der skjermen og algoritmene overtar barndommen. I generasjoner har vi lært barna våre å ferdes trygt og passet på dem i de fysiske omgivelsene våre. På samme måte må vi beskytte barn i det digitale samfunnet, og ikke overlate dem alene til algoritmer og techgiganter, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

Norske barn og unge ligger i verdenstoppen når det kommer til bruk av skjerm, sosiale medier og digital teknologi. Mye er positivt med den digitale hverdagen, men skjermbruk og sosiale medier kan også ha negative konsekvensene for barns utvikling, helse og sikkerhet.

– Å sikre barna våre en trygg digital oppvekst er en av vår tids store sosiale og kulturelle utfordringer, og ikke noe vi kan overlate til den enkelte forelder å løse alene. Fellesskapet må stille opp for barn og foreldre med bedre regulering og mer støtte, sier Vågslid.

Stortingsmeldingen er tilgjengelig i sin helhet her:

• Meld. St. 32 (2024-2025) - Trygg oppvekst i et digital samfunn

Regjeringen vil: 

• Innføre en aldersgrense på 15 år for sosiale medier.
• Slå hardere ned på kriminalitet som barn utsettes for via internett og sosiale medier.
• Ansvarliggjøre og regulere teknologiselskapene og forby atferdsbasert markedsføring rettet mot barn.
• Styrke det nordiske og europeiske samarbeidet for å sikre en trygg digital oppvekst.
• Holde skolen mobilfri og sikre en bedre balanse mellom skjerm og bok i undervisningen.
• Ha klare skjermråd til befolkningen.

Strengere krav 

Meldingen inneholder flere tiltak for å styrke barns forbrukervern gjennom regulering av markedsføring og beskyttelse mot skadelig innhold. Regjeringen vil stille strengere krav til teknologiselskapene, og slå hardere ned på kriminalitet og utnyttelse av barn og unge på nett og i sosiale medier.

– Barn er ikke en vare som kommersielle aktører kan bygge sine forret­ningsmodeller rundt. Vi skal sørge for at tjenester, plattformer og markedsføring er tilstrekkelig regulert og ivaretar barns rettigheter. Det vil få konsekvenser hvis tilbyderne ikke følger reglene, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Skjerm i skolen 

Tilgangen til digitale verktøy i skolen har økt de siste ti årene, men norske elevers læringsresultater, trivsel og motivasjon har gått ned i den samme perioden. Likevel skårer 40 prosent av norske niendeklassinger på laveste nivå i digitale ferdigheter.

For å styrke konsentrasjon, lek og fellesskap har regjeringen har allerede i stor grad fjernet mobilen fra skolen, gjennom nasjonale anbefalinger. Kunnskapsministeren har nå bedt Utdanningsdirektoratet vurdere om digitale ferdigheter skal være en grunnleggende ferdighet og om det skal innføres et eget teknologifag.

– Det er helt avgjørende at norske elever får økt sin digitale kompetanse, og at de inspireres til å utforske og lære om de mulighetene som ligger i teknologien. Det betyr likevel ikke at digitale verktøy må brukes i alle fag – i alle aldre. De yngste må først og fremst få konsentrere seg om å lære seg å lese, skrive og regne. Da må kommunene og lærerne bruke de verktøyene som gir best læring, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Se pressekonferansen om stortingsmeldingen 10. juni 2025:

• Regjeringen legger frem Stortingsmelding om trygg oppvekst i et digitalt samfunn

Meldingen er utarbeidet av Barne- og familiedepartementet i nært samarbeid med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.