Historisk arkiv

Tendensiøst av Regnskogfondet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Innlegg i VG, 7. november 2015

Under overskriften «Slakt av sivilsamfunnet» forsøker spesialrådgiver Dag Hareide i Regnskogfondet å krisemaksimere rundt omprioriteringene i bistandsbudsjettet, skriver politisk rådgiver Peder Weidemann Egseth - som svarer Hareide i denne artikkelen.

Vi opplever nå den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Dette rammer også Norge. Foreløpig anslås det at minst 33.000 flyktninger og asylsøkere vil søke beskyttelse i Norge i 2016. Det vil i så fall innebære en tredobling siden i fjor. Regjeringen foreslår derfor å omdisponere 4,2 milliarder for å dekke utgiftene til et verdig mottak av barn og voksne på flukt. Vi øker også det humanitære budsjettet med én milliard for 2016 og øker det samlede bistandsbudsjettet med ca. 1,8 milliarder.

Hvis man ser bort fra utgiftene til mennesker på flukt i Norge, legger vi opp til å bruke 27,5 milliarder på annen bistand i 2016. Norge er i verdenstoppen både målt i andel av Norges samlede verdiskapning og ikke minst i andel per innbygger. Å omtale et bistandsbudsjett på denne størrelsen som en «slakt av det sivile samfunnet i fattige land» er i beste fall tendensiøst.

Når det gjelder kuttet i Bistandsaktuelt og informasjonsstøtten, er dette en konsekvens av at vi omprioriterer slik at vår bistand går til de som trenger det mest. Når det gjelder informasjonsstøtten, bruker Utenriksdepartementet i 2015 nær 100 millioner på informasjonstiltak hovedsakelig i Norge. Det er anslått at over halvparten av dette går til lønn og administrasjon av opp mot 100 informasjonsrådgivere og annet støttepersonell i norske frivillige organisasjoner. Dette mener ikke vi er god bruk av bistandsmidler. En gjennomgang gjort av Gambit Hill & Knowlton Strategies viser dette med all tydelighet.

Med så store utfordringer som Norge nå stor overfor må vi prioritere. Vi har derfor valgt å satse på utdanning til barn og unge, helse, humanitær bistand og innsats i sårbare land. Dette er noe av det viktigste vi kan bidra med for å lindre nød, hjelpe mennesker på flukt i nærområdene, hindre at nye kriser utvikles og sikre langsiktig utvikling i fattige land. Mange av disse midlene vil gå gjennom nettopp det sivile samfunnet både i Norge og fattige land. Istedenfor å krisemaksimere kunne jeg ønsket at Regnskogfondet heller kom med forslag til alternative måter å prioritere innen bistanden. Det ville vært et nyttig innspill til debatt.