Riksrevisjonen har revidert fregattvåpenet

Riksrevisjonen har for tidsrommet 2013–2015 undersøkt fregattenes operative evne, for å kartlegge om Forsvaret har etablert et fregattvåpen som forutsatt av Stortinget. De har også sett på årsaker til eventuelle svakheter eller mangler, og hvilke konsekvenser svakheter og mangler kan ha for den operative evnen. Riksrevisjonen la frem sine funn da rapporten om fregattrevisjonen ble overlevert til Stortinget i juni 2016.

Riksrevisjonen har merknader både til Forsvaret og Forsvarsdepartementet for at Forsvaret på revisjonstidspunktet hadde et fregattvåpen med lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget. Riksrevisjonen merknader går på:

  • Reservedelsforvaltningen svekker fregattenes operative evne
  • Etterslep i vedlikeholdet av fregattene svekker operativ evne
  • Det er svakheter ved overordnet resultatinformasjon til departementet.

Forsvarsdepartementet er enig med Riksrevisjonen i en rekke av de påpekte funnene. Rapporten gir en god beskrivelse av situasjonen i Riksrevisjonens undersøkelsesperiode. Dette gjelder i vesentlig grad forhold Stortinget er kjent med, og hvor det allerede er iverksatt tiltak for å rette opp svakheter og mangler.

- Arbeidet med forbedringer har pågått over tid, og følger i stor grad de anbefalingene Riksrevisjonen har gitt. Den nye langtidsplanen for perioden 2017–2020 viderefører den satsingen på vedlikehold og reservedeler som regjeringen allerede hadde igangsatt. I tillegg vil antall fregattbesetninger øke fra de tre og en halv som var forutsatt i forrige langtidsplan, til fem i denne langtidsplanen. Takket være budsjettøkninger, og en offensiv holdning og godt arbeid fra Sjøforsvarets ledelse, kan i dag opp til fire fregatter seile samtidig. Regjeringens budsjett for 2017 representerer en tydelig styrking av Forsvaret, der den kraftige satsingen på Sjøforsvaret fra 2016-budsjettet følges opp, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

- Produsentens forsinkelser i leveransen av NH90-helikoptre, herunder konsekvensene dette har for fregattenes operative evne, er svært uheldig. Når det gjelder andre forhold er Stortinget også kjent med disse, og situasjonen nå som er betydelig bedret med de tiltak Forsvarsdepartementet og Forsvaret har gjennomført og gjennomfører, sier forsvarsministeren.

Riksrevisjonens anbefalinger og departementets oppfølging:

Balanse mellom oppdrag og tilgjengelige ressurser
I den nye langtidsplanen for perioden 2017-2020, står balansen mellom oppdrag og ressurser sentralt. Tidligere langtidsplaner har i stor grad forutsatt at merutgiftene knyttet til drift av de nye materiellsystemene skulle dekkes med internt frigjorte effektiviseringsmidler, og det har medført en underfinansiering. At Sjøforsvaret har hatt betydelige utfordringer med økte vedlikeholdskostnader og et mangeårig etterslep i vedlikeholdet av fregattene, er et konkret uttrykk for dette. Regjeringen la derfor allerede i budsjettet for 2016 ekstra midler for å rette opp disse skjevhetene, og denne nødvendige satsingen fortsetter med gjennomføringen av den nye langtidsplan for Forsvaret som ble vedtatt av Stortinget i november 2016.

Reservedeler
Da fregattene ble anskaffet ble det besluttet å ikke samtidig anskaffe en kostbar reservedelspakke før man hadde oversikt over det faktiske behovet. Det er igangsatt et prosjekt med en total ramme på 420 millioner kroner for å bedre reservedelssituasjonen og for å anskaffe beredskapsbeholdninger for alle fartøysklassene i Marinen, Flere kontrakter er allerede inngått, og reservedeler til fregatt er prioritert. Dette skal gi fregattene tilstrekkelig tilgang til forsyninger og reservedeler.

Forsvarsdepartementet ser alvorlig på Riksrevisjonens funn om at systemet for forvaltning av reservedeler ikke fungerer som forutsatt. Dette følger departementet opp gjennom etatsstyringen.

Vedlikehold
Ved innfasing av nytt materiell er det helt nødvendig å bygge erfaring, ikke minst når det gjelder reservedeler og vedlikehold. Etter det andre hovedvedlikeholdet på fregatt i august 2014 hadde Sjøforsvaret opparbeidet erfaringer med ny struktur, og det ble iverksatt en vedlikeholds- og forsyningsstudie. Stortinget ble høsten 2014 i Prop. 1 S (2014–2015) informert om at det var avdekket forhold som medførte større utgifter enn tidligere forutsatt, og at årsaksforholdet var under utredning.

Forsvarsdepartementet ble kjent med resultatene av studien i februar 2015, i forbindelse med arbeidet med 2016-budsjettet. Derfor ble det bevilget 301,5 millioner kroner ekstra til vedlikehold i Sjøforsvaret i budsjettet for 2016. Dette var for å legge til rette for høy aktivitet, økt tilgjengelighet og dermed også bidra til økt operativ evne.

Overordnet resultatinformasjon
I arbeidet med å iverksette langtidsplanen er verktøyene som benyttes i etatsstyringen evaluert. Det er implementert endringer skal imøtekomme departementets behov for bedre og mer relevant styringsinformasjon. Departementet har også etablert et internkontrollsystem for å få bedre innsikt i operativ evne, og som gir gode og oversiktlige rutiner for saksbehandling, oppfølging og kontroll.

Avslutning

Situasjonen anses i dag som betydelig bedret med de tiltakene Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Forsvarsmateriell både har iverksatt og er i ferd med å gjennomføre. Iverksatte tiltak har allerede gitt effekt, og det forventes at de pågående tiltakene vil øke den operative evnen for fregattene ytterligere. Forsvarsdepartementet vil følge opp tiltakene i styringsdialogen med etatene, og i gjennomføringen av den nye langtidsplanen for perioden 2017–2020.