Ser på problemstillinger ved tilgang til den digitale informasjonsflyten inn og ut av Norge

Forsvarsdepartementet har satt ned et utvalg som skal utrede sentrale problemstillinger rundt tilgang til å hente informasjon fra tele- og datatrafikken inn og ut av Norge.

Global kommunikasjon endres med stor hastighet. Dette betyr blant annet at signalene har flyttet seg fra luften (radio og satellitt) til fiberoptiske kabler. Mesteparten av trafikken inn og ut av Norge, langt over 95 %, formidles over høyhastighets fiberforbindelser. 

Digitalt grenseforsvar medfører ingen utvidelse av E-tjenestens oppgaver og ansvarsområde og vil ikke utvide rammene for hvilken type informasjon E-tjenesten kan få tilgang til. Digitalt grenseforsvar innebærer at E-tjenesten får tilgang til en informasjonskilde som i dag ikke er tilgjengelig. Tilgangen medfører med andre ord bare en utvidelse av hvilke kilder tjenesten kan lete i, ikke i hva tjenesten kan lete etter.

Utvalgets arbeid vil inngå i regjeringens vurdering av om Etterretningstjenesten skal få slik tilgang.  Vurderingen av Etterretningstjenestens eventuelle tilgang til tele- og datatrafikken inn og ut av Norge reiser flere prinsipielle spørsmål knyttet til ivaretakelsen av personvern og den personlige frihet i det digitale rom. En tilgang krever at det er gjort grundige avveininger mellom den etterretnings- og sikkerhetsmessige verdien en slik tilgang vil ha og hvilket inngrep dette vil medføre i den personlige frihet/personvernet og kommunikasjonsvernet i elektronisk kommunikasjon. Spørsmålet om Etterretningstjenestens tilgang vil kreve en grundig offentlig debatt. Forsvarsdepartementet har derfor valgt å sette ned et uavhengig utvalg for å utrede disse sentrale problemstillingene.

Spørsmålet om tilgang til tele- og datatrafikken som transporteres i fiberoptiske kabler inn og ut av Norge er tidligere tatt opp av ekspertgruppen ledet av pro­fessor Rolf Tamnes. Ekspertgruppen leverte rapporten "Et felles løft" i april 2015 som et innspill til den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Spørsmålet ble også berørt av utvalget ledet av professor Olav Lysne, som leverte sin rapport om digital sårbarhet høsten 2015.

Utvalget skal levere sin rapport til Forsvarsdepartementet innen utgangen av juni 2016. Rapporten vil være ugradert og offentlig.

 

Utvalgets mandat:

Forsvarsministeren nedsetter et utvalg som skal utrede sentrale problemstillinger knyttet til Etterretningstjenestens mulige tilgang til elektronisk informasjon som kommuniseres i fiberoptiske kabler inn og ut av Norge (digitalt grenseforsvar). Bakgrunnen er at informasjonen som følge av den teknologiske utviklingen i stor grad flytter seg til informasjonskilder der Etterretningstjenesten i dag ikke har tilgang.

I sin utredning skal utvalget foreta en vurdering av behovet for digitalt grenseforsvar i lys av gjeldende trusselbilde, og se hen til Etterretningstjenestens tilgang til informasjon fra andre kilder. Utvalget skal også se behovet i sammenheng med overvåking og innsamling av informasjon som i dag gjøres av andre nasjonale myndigheter.

Utvalget kan i sine vurderinger se hen til lovgivning i andre land, samt relevante rettsavgjørelser og åpne vurderinger.

Forhold som særlig skal vurderes er:

- Formålet med Etterretningstjenestens tilgang til det digitale kommunikasjonsnettet og rettslige rammer for bruk og lagring av innsamlet informasjon. I dette ligger også en vurdering av hvilke tilleggsgevinster man kan få med digitalt grenseforsvar sammenlignet med de overvåkningstiltakene som allerede er iverksatt i regi av NSM, NorCERT, andre CERT/CSIRTer og tilgang til informasjon som Etterretningstjenesten har fra andre kilder.

‐ Grunnloven § 102 og eventuelle skranker av relevans for tilgang til og innsamling av informasjon, samt eventuelle skranker etter Norges folkerettslige forpliktelser, særlig Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8, FN‐konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 17, EUs personverndirektiv 95/46/EF og Europarådets konvensjon nr. 108.

- Hvordan formålet med tilgang til og innsamling av informasjon står i forhold til personvernmessige prinsipper og lov om behandling av personopplysninger. Spesielt skal tilleggsgevinstene av tilgang ses i relasjon til hvor inngripende slik tilgang er i personvernet.

- Mekanismer som motvirker formålsutglidning.

- Behovet for ytterligere og/eller forsterkede godkjennings-/ kontrollfunksjoner ut over den eksisterende kontrollen som i dag gjennomføres av kontrollutvalget for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget).

- Vurdere faren for, og konsekvensene ved, at utenforstående får tilgang til overvåkningsutstyr og/eller den innsamlede informasjonen.

Forsvarsdepartementet skal bistå og legge til rette for at utvalget får tilgang til informasjon som er nødvendig for å foreta sine vurderinger. Den endelige utredningen skal være ugradert og offentlig og fremlegges for Forsvarsdepartementet innen 30. juni 2016.

 

Utvalget vil bestå av:

Leder: professor Olav Lysne

Utvalgets medlemmer: advokat Christian Reusch, advokat Eva Jarbekk, avdelingsdirektør Einar Lunde og kontreadmiral Trond Grytting (pensjonert).