Om lag 40 prosent av den voksne norske befolkningen oppgir at de har et godt beredskapslager. Arbeiderparti-regjeringen ønsker at flere tar grep for å øke egenberedskapen.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen oppfordrer til å bruke en liten del av sommerferien til å styrke beredskapslageret sitt. 

– Uten å være redd, bør alle være forberedt på krise og krig. Alle som kan, skal klare seg selv, slik at myndighetene kan prioritere de som trenger det mest. Det gir trygghet å vite at man er forberedt, og god planlegging er viktig. Derfor oppfordrer jeg til å bruke en regnværsdag i ferien på egenberedskap, og gjøre det til en fin aktivitet for store og små, sier Aas-Hansen. 

En regnværsdag, eller en pause fra sola, kan brukes til mer enn innendørs underholdning. Å gå gjennom eget beredskapslager, supplere det og snakke sammen om hva man gjør i en krisesituasjon, kan være en nyttig felles aktivitet for hele familien.  

– Egenberedskap handler om samarbeid, utstyr og kunnskap. Du skal være forberedt på å klare deg uten varer og tjenester du tar for gitt i hverdagen. Når hele husholdningen vet hva som finnes i beredskapslageret og hva man skal gjøre i en krise, står man sterkere, sier justis- og beredskapsministeren. 

Alle innbyggere i Norge forventes å kunne klare seg selv i minst syv dager dersom viktige tjenester faller bort. Dette kan for eksempel gjelde strømbrudd, bortfall av vann, at mobilnettet er nede, eller i verste fall krig.

Et godt beredskapslager bør blant annet inneholde nok drikkevann, mat som tåler lagring, nødvendige medisiner, varme klær, lyskilder og DAB-radio for å holde seg informert.  

Noen forberedelser er bedre enn ingen. Du trenger ikke all verdens plass for å begynne med å bygge opp egenberedskapslageret ditt, og det er anbefalt å samarbeide.  

– Vann, varme og mat er kjernen av det du trenger. I kriser er også tilgang på informasjon, legemidler, og god hygiene viktig. Det er gratis å ha en beredskapsvenn, og en plan for hvem du kontakter hvis noe skjer. Dette er ikke å preppe. Det er å ha vanlig egenberedskap og å ta ansvar, slår Aas-Hansen fast. 

Så bruk litt tid i ferien på egenberedskap. Små tiltak i dag kan gjøre en stor forskjell når det virkelig gjelder. 

 

Fakta om egenberedskap

  • Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker. DSB anbefaler å lagre 20 liter drikkevann per person.

  • Mat som tåler lagring i romtemperatur.

  • Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.

  • Varme klær, pledd, dyner og soveposer.

  • Fyrstikker og stearinlys.

  • Ved hvis du har vedovn eller peis.

  • Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.

  • Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.

  • Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.  

  • DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.

  • Legemidler og førstehjelpsutstyr.

  • Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).

  • Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.

  • Batterier og ladet batteribank.

  • Litt kontanter og flere betalingskort. 

  • Mat og vann til kjæledyr. 

  • Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

  • Få oversikt over hva du allerede har. Bruk sjekklista i som finnes i egenberedskapsbrosjyren du har fått i posten, eller last ned sjekklista i PDF-format her.
  • Du trenger ikke ordne alt med en gang. De fleste bruker tid på å bygge opp et godt lager.
  • Start med det viktigste: vann og varme.
  • Skaff deg en beredskapsvenn du kan planlegge sammen med.
  • Gå gjennom beredskapslageret ditt minst én gang i året.

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap