Skeivt Arkiv 10 år

En gang i 1966 setter Kim Friele seg ved skrivemaskinen og skriver manus til en tale. Innimellom stryker hun over noen ord med kulepenn og skriver for hånd.

Hun skriver om straffelovens paragraf 213 – paragrafen som i praksis kriminaliserer homoseksuelle handlinger.

Friele vil den til livs, og argumenterer:

«Hva vil skje om vi fjerner paragraf 213 fra vår straffelov? 

Bortsett fra at de største livslykke-fornekterne vil få seg en dårlig natt eller to, vil intet revolusjonerende finne sted. 

Hittil har jeg som kjent unngått å bli rammet av 213, og har det skjedd noen katastrofe som følge av dette?

Er det slutt på den tid da kvinner inngikk ekteskap eller blir det kan hende født færre og færre barn her i landet?

Går den uskyldige pike i fare hvor hun enn går, fordi jeg står på lur klar til å «omvende henne»?

Regjeres kan hende vårt samfunn av lesbiske?».

Om vi får fjernet paragrafen, skriver hun…

Så vil vi «kanskje også få satt en viss stopper for den flom av skam, ulykke, likegyldighet, hykleri og spekulasjon som i dag regjerer samfunnet,

og som gjør at en hel del mennesker ikke vet hva det vil si å leve et lykkelig liv, i harmoni med seg selv og sine omgivelser». 

**

Ja, kjære alle sammen!

Slik lyder et lite stykke skeiv, norsk historie.

Ett lite skritt fra frigjøringskampen.

Og som vi vet: Seks år senere, i 72, ble paragraf 213 avskaffet.

Det gulnede skrivemaskindokumentet ligger i dag digitalisert på nett hos Skeivt Arkiv, åpent og lett tilgjengelig for oss alle, og for ettertiden.

Jeg blir rørt av å vite at vi alle kan se dette dokumentet, og se Frieles egne overstrykinger og håndskrift på arkene.

Hennes sterke engasjement og stemme, fra et ganske annet Norge på sekstitallet, ble veldig levende igjen. Det kom tett på!

Gripende sterkt – og veldig fint! - er det også å gå inn og se og lytte til de unike videointervjuene dere ved Skeivt Arkiv har samlet i Livsminnesamlingen.

Å høre ulike mennesker med ulike erfaringer, eldre og yngre, fortelle om sine liv og om hvordan de har opplevd å bli møtt av andre og av samfunnet vårt, både på godt og vondt, det er sterkt og det er lærerikt og det er viktig.

Ikke bare for skeive. Ikke bare for enkeltmennesker.

For oss alle.

Skeiv historie og kulturarv er jo alles historie og kulturarv. Det angår oss alle.

Det sier noe om hvem vi har vært her i landet, og hvem vi er. Om mangfoldet vårt.

Hva vi tror på og kjemper for – og ikke.

Hvordan vi elsker!

Hvordan vi er mot hverandre, og oss selv også.

Hvordan vi har møtt og møter det som er annerledes.

Med fordømmelse. Med forståelse.

Med hets. Med hemmelige tegn.

Med trusler. Med stolte regnbueparader i by og bygd.

Det var helt på sin plass at Stortinget enstemmig vedtok at Skeivt Arkiv, det må vi ha, for ti år siden nå.

Men - det er jo ingen blyg, liten tass vi feirer i dag!

Bare på denne korte tiden, har dere her ved universitetet bygd opp et meget livskraftig, anerkjent, fremtidsrettet og ikke minst samlende nasjonalt kompetansesenter.

Mange fortjener en stor takk, så klart!

Men, Tone Hellesund, du skal få en helt egen en!

Du tok initiativ til et Skeivt Arkiv, tente en ild og fikk flere med - som Kim Friele, som fulgte på ved å gi hele sitt omfattende privatarkiv i gave som en grunnstein til arkivet.

Tone, du skal også ha takk for å ha bidratt til at Skeivt Arkiv hele veien har tenkt - og fortsatt tenker! - bredt og stort og folkelig, vil jeg si, i arbeidet med å ta vare på det som har vært en blindsone i norsk historie.

Her har dere hele veien vært opptatt av at vi må dokumentere enda mer enn hendelser og stemmer fra urett, barrikader og rettighetskamp.

Vi må også finne hverdagshistoriene om det skeive livet.

Det positive. Kjærlighet – i alle slags former – i alle slags tider! Solidaritet, samhold og kameratskap.

Erfaringer på godt og vondt, gjort av alle slags mennesker. I det stille, ofte.

Samlingene her rommer så mye!

Det er spennende – og mer enn det!

Det gjør at dere her bygger en veldig solid base for å gi mennesker det som Siri Sunde kaller «eksistensiell trygghet».

Det bidrar til å gi folk stolthet, identitet og nyansert forståelse av det store mangfoldet vi faktisk er og alltid har vært her i landet.

Den skeive historien er rik!

Takk, Skeivt Arkiv, for at dere zoomer ut og inn i den, leter og finner, samler, forsker og formidler - og viser oss rikdommen!

Vi vet jo hvor viktig – og også vanskelig dette er.

Århundrer med fordømmelse har jo uten tvil ført til at mye historie og kulturhistorie er gått tapt.

Så ja: Desto viktigere er jobben dere gjør her!

Her vil jeg selvsagt også si tusen takk til alle som har bidratt og donert materiale til samlingene.

Kim Friele åpnet ballet, men mange, både privatpersoner og organisasjoner, har fulgt på og gjort at arkivet i dag har en unik samling med foto og manuskripter, tidsskrifter og bøker. Buttons og plakater… og mer.

**

Så vil jeg jo - på vegne av regjeringen - si tusen takk til Line Førre Grønstad og hele laget ved Skeivt Arkiv i dag. Engasjerte. Påkoblet. Dere gjør en kjempejobb!  

Ja, jeg må bare si det: Ikke bare som kultur- og likestillingsminister, men også som bergenser så blir jeg jo stolt når jeg ser hvor sterkt fagmiljø vi har her, og hvor mye dere har fått til – og får til - med Skeivt Arkiv.

Her er vi gode! Dette er noe å være stolte av, Bergen!

Jeg vet dere har mange spennende planer for årene som kommer også.

Mer materiale fra underrepresenterte stemmer skal samles inn.

Mer mangfold skal inn i historieforståelsen vår.

Jeg må jo få avslutte med å si at i tiden vi står i nå, der vi ser sterke tilbakeslag mot skeives rettigheter i mange land, så tror jeg vi alle kjenner på at dette arbeidet er enda viktigere nå.

Som Kim Friele sa, i ett av sine siste intervjuer:

«Det viktigste er at homobevegelsen aldri blir historieløs. Da kommer historien og biter deg i rumpa. Frihet er ingen selvfølge».

Det er sant.

Frihetskampen er ikke over. Det er lang vei igjen.

Også her! «Homo» er fortsatt skjellsord i norske skolegårder.

Og det finnes dem som vil forby regnbueflagg i disse skolegårdene.

Klart det er viktig vi har en nasjonal hukommelse som minner oss om at ja, det er en pågående kamp dette her, men det nytter å kjempe. 

Og se hvor mange vi er!

Og hvor sterke vi er sammen!

Kjære Skeivt Arkiv.

Kjære alle sammen.

Tusen takk for innsatsen – og gratulerer med tiårsjubileet!