Skjerper kravene for å bli universitet

− Regjeringen vil kort og godt heve kvaliteten i høyere utdanning. Det er nødvendig for å utdanne de arbeidstakerne vi trenger i fremtiden, og for å føre Norge gjennom den omstillingen vi står midt oppe i, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

 Høyskoler kan fremdeles bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet, men Kunnskapsdepartementet har laget nye kriterier som legger listen høyere enn før.

 −De nye kravene vil gi oss sterkere universiteter og vitenskapelige høyskoler i fremtiden, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Nye kriterier

Regjeringen har fastsatt følgende nye krav for akkreditering som vitenskapelig høyskole og universitet:

• Institusjonene må tilby fire doktorgradsprogrammer alene for å kunne bli universitet.
• Doktorgradsprogrammene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil.
• Institusjonene må dokumentere at de tar opp minst 15 doktorgradsstudenter per program over tid for å bli akkreditert som universitet eller vitenskapelig høyskole.
• Institusjonene må dokumentere at de uteksaminerer i snitt minst fem kandidater i året over en treårsperiode i minst to av doktorgradsprogrammene for å bli universitet.  
• Institusjonene må dokumentere at de uteksaminerer i snitt minst fem doktorgradskandidater i året over en treårsperiode for å bli vitenskapelig høyskole.
• Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke institusjonens faglige profil.

Overgangsordninger

De nye kriteriene legger vekt på at doktorgradsutdanningene skal være godt dekkende for institusjonens hovedområder og den faglige profilen.

 − Vi legger til rette for at de ulike institusjonene dyrker sin egenart og får solide og gode fagmiljøer. Det er viktig at ikke alle institusjonene blir like, men at de jobber videre for å utvikle det de allerede er gode på, sier Røe Isaksen.

Det var i Stortingsmelding 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet at regjeringen varslet strengere kriterier for høyskoler som ønsker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. Nå kommer den nye studiekvalitetsforskriften som fastlegger de nye kriteriene. Den vil etter planen tre i kraft fra årsskiftet.

− Etter at forskriften har trådt i kraft, vil høyskoler som ønsker å bli universitet eller vitenskapelig høyskole bli vurdert etter nye kriterier. Frem til utgangen av 2018, blir det en overgangsordning hvor NOKUT og Kunnskapsdepartementet vil legge til rette for en fleksibel søknadsprosess, sier Røe Isaksen.

I overgangsperioden vil beregningen av antallet disputaser følge egne kriterier. Eksisterende universitet og høyskoler skal oppfylle de nye standardene og kriteriene for institusjonsakkreditering innen utgangen av 2018.

Mange fusjoner

Stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet har ført til at en rekke institusjoner landet rundt har valgt å fusjonere. Flere institusjoner har en uttalt ambisjon om å bli universitet, deriblant Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus og den kommende Høgskulen på Vestlandet.

− Vi støtter ambisjonene om å bli universitet, og vi ønsker å være en god samarbeidspartner i arbeidet med å utvikle kvaliteten slik at høyskolene når dette målet, sier Røe Isaksen. 

Master og doktorgradsutdanninger

Den nye forskriften har også nye krav for master- og doktorgradsutdanninger. 

− Et bredt og faglig sterkt fagmiljø er et kjennetegn på studietilbud av høy kvalitet. Målet er å unngå at master- og doktorgradsprogrammer blir for smale, og sikre at fagmiljøene har tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet, sier Røe Isaksen.

Regjeringen har fastsatt følgende nye krav for akkreditering av master- og  doktorgradsutdanninger:

• Større faglig bredde enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier. Også smalere utdanninger som spesialistutdanninger skal etableres i brede fagmiljøer.
• Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
• Studiene skal bygge på oppdatert forskning.
• Kompetansen i fagmiljøet skal speile bredden av fag, emner og kunnskapsområder som studentene undervises i.
• Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte resultater på høyt nivå og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

De ansatte i et fagmiljø skal ha relevant og høy kompetanse som dekker de fag, emner og kunnskapsområder som studietilbudet består av.

− De nye kriteriene skjerper kravene sammenlignet med i dag, og legger til rette for brede og sterke fagmiljøer. Samtidig åpner denne forskriften for fleksibilitet i sammensetning av fagmiljøene. På den måten vil studentene komme til sterke fagmiljøer som speiler bredden av fag og emner som de blir undervist i, sier kunnskapsministeren.

I tillegg må utdanningsinstitusjonene omstille seg slik at eksisterende master- og doktorgradsstudier oppfyller de nye kravene innen utgangen av 2018.

Årsskiftet 2016/2017

Departementet tar sikte på at forskriften vil tre i kraft ved årsskriftet 2016/2017. Dette vil være på samme tidspunkt som NOKUT fastsetter utfyllende bestemmelser til universitets- og høyskoleloven og studiekvalitetsforskriften i NOKUTs egen forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften).

Les mer:

Forskrift om endringer i studiekvalitetsforskriften (pdf)

Rundskriv om studiekvalitetsforskriften med vedlegg (pdf)