Slik vil Arbeiderparti-regjeringen løfte pensjonen til sliterne

Bakgrunnen er Stortingets pensjonsforlik fra 2024, som slår fast at det skal etableres en sliterordning i folketrygden.

– Det er bra at stadig flere av oss står lenger i jobb. Samtidig skal vi sikre en verdig pensjonisttilværelse til de som etter et langt yrkesliv likevel må gå av tidlig. Regjeringen vil foreslå et slitertillegg som gir sliterne i arbeidslivet en god og trygg pensjon, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Slitertillegget skal være en årlig ytelse som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og eventuell AFP, og skal gjelde for dem som tar ut alderspensjon tidlig og ikke har arbeidsinntekt ved siden av.

Stortingets pensjonsforlik sier at ordningen skal innføres samtidig med de andre endringene i pensjonssystemet, og den skal utformes etter modell av sliterordningen i privat AFP. Forliket sier også at partene i arbeidslivet skal involveres i utformingen.

Åpner for flere, men stiller krav til arbeidsår

En hovedproblemstilling har vært om slitertillegget skal telle med når man vurderer om noen kan ta ut pensjon før normert pensjonsalder. I den private sliterordningen gjør det ikke det, men regjeringen har kommet til at slitertillegget bør telle med i folketrygden.

– Hvis slitertillegget ikke telles med, vil slitere uten AFP og med lav lønn i stor grad falle utenfor ordningen. Det mener regjeringen er problematisk. Også lavtlønnede skal kunne kvalifisere for slitertillegg. Derfor har vi kommet til at slitertillegget skal kunne telle med når vi vurderer vilkåret for tidliguttak. Det gir flere enn i dag mulighet til å ta ut alderspensjon tidlig, sier Stenseng.

Det har noen konsekvenser. For det første må slitertillegget være livsvarig, og ikke opphøre ved en gitt alder slik det gjør i den private ordningen (80 år). Det vil øke utgiftene og gjøre at flere kan velge å slutte tidlig.

– Regjeringen har derfor kommet til at det bør settes noen kvalifikasjonskrav, som gjør at den treffer de som har vært lenge i arbeidslivet. Vi har hentet inspirasjon fra den danske ordningen, der en må ha et visst antall år i jobb for å få tilgang til ordningen, sier Stenseng.  

Regjeringens forslag til vilkår for å få slitertillegg: 

• Uttak av ugradert alderspensjon fra folketrygden
• Minst 35 år med pensjonsgivende inntekt (inkludert omsorgsopptjening) på minst 2,5 grunnbeløp
• Pensjonsgivende inntekt (inkludert omsorgsopptjening) på 2 grunnbeløp hvert av de 10 siste årene før uttak
• Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de siste tre kalenderårene før uttak kan ikke overstige 7,1 grunnbeløp  

Regjeringen vil foreslå følgende innretting: 

• Et slitertillegg som er 0,25 grunnbeløp per år (om lag 34 000 kroner med gjeldende grunnbeløp) for de som tar ut hel alderspensjon 5 år før normert pensjonsalder.
• Slitertillegget nedtrappes med 1/36 for hver måned senere enn 5 år før normert pensjonsalder uttaket gjøres.
• Slitertillegget inngår for å vurdere om vilkåret for uttak før normert pensjonsalder er oppfylt.
• Slitertillegget er livsvarig, men faller varig bort dersom man i et kalenderår etter uttak har pensjonsgivende inntekt som overstiger 0,25 grunnbeløp (om lag 34 000 kroner med gjeldende grunnbeløp)

Partene i arbeidslivet og forlikspartene på Stortinget er informert om innrettingen av sliterordningen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber med et høringsnotat med konkrete lovforslag for å følge opp Stortingets pensjonsforlik, inkludert en sliterordning.

Departementet tar sikte på å sende lovforslag på høring i løpet av høsten.