Smitte fra dyr og miljø til mennesker- et økende problem

Mennesker kan få sykdommer som er forårsaket av smitte fra dyr og miljø. Pandemiene ser ut til å komme hyppigere. Hvorfor? Og kan nye pandemier unngås? Dette var noe av det landbruks- og matminister Olaug Bollestad fikk høre om, og diskutere, i møte med Carlos das Neves, direktør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet, og president i Wildlife Disease Association (WDA) på et møte 11. mars.

− Det er viktig å være klar over at menneskehelse er uløselig koblet til dyrehelse og miljøhelse. Fremmarsjen av nye sykdommer oppstår ofte i møter mellom mennesker, dyr og miljø. Carlos das Neves er en internasjonal kapasitet på dette området, og det er nyttig å få en innføring i årsaker til pandemier og hva som kan gjøres for å begrense dem, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (Kr.F.).

I dag, 12. mars, er det ett år siden Norge ble nedstengt på grunn av covid-19. Mange mennesker i verden har dødd og pandemien har hatt enorme skadevirkninger og har rammet verden på mange plan. Også innen landbruk og matproduksjon. Det er derfor verd å dvele ved noen av erfaringene som er gjort, og hvordan disse kan gjøre oss bedre i stand til å håndtere nye pandemier som vil komme. 

For det er langt fra første gang i historien dette har skjedd. Opp gjennom tidene forteller historien om flere sykdommer hos dyr som har veltet imperier, utløst internasjonale kriser og kastet hele samfunn ut i økonomisk vanskeligheter. Men nå ser det ut som om pandemiene oppstår stadig hyppigere. 

Saken fortsetter under bildet.

Bollestad og Carlos das Neves
− Det er viktig å forstå opprinnelse til dette koronaviruset. Mest sannsynlig oppsto fra et dyr og at det deretter har spredt seg til mennesker, sier das Neves. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Hvordan begrense nye pandemier?

Det er kjent at mer enn 60 prosent av nye infeksjonssykdommer er såkalt zoonoser, det vil si sykdommer som har smittet fra dyr til mennesker. De fleste av disse har opprinnelse hos ville dyr. Samtidig mangler verden i stor grad en oversikt over hvilke patogener (smittestoff) verden bør være spesielt på vakt mot.

Avdelingsdirektør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet, Carlos das Neves, har orientert landbruks- og matminister Olaug Bollestad om bakteppet for covid-19. Her fortalte han om utredningsarbeidet for å finne ut hvordan pandemien oppsto, og hvordan verden, gjennom en "én helse-tilnærming" kan jobbe for å forutse, forebygge og være bedre forberedt på å møte pandemier i framtiden.

Das Neves sa at selv om det var overraskende at covid-19-viruset spredde seg så raskt, visste man at virus i koronafamilien var der og at dette kunne skje. Til tross for det, var mange land ikke klare til å håndtere en spredning av et slikt virus. Denne situasjonen bekrefter, ifølge das Neves,  hvor viktig det er å ha stor oppmerksomhet på biosikkerhet med god nasjonal overvåkning av både dyre- og miljøhelse - i tillegg til god humanhelse.

Jakter på koronavirusets opprinnelse

Das Neves er en internasjonal kapasitet på området villdyrhelse og "Én helse", og en viktig talsperson for at dette helhetlige synet på helse og miljø skal legges til grunn i det videre arbeidet.

− Det er ved en slik "Én helse"-tilnærming, at vi finner nøkkelen til å komme pandemier i forkjøpet, og kanskje unngå dem, fortalte das Neves under møtet med statsråd Bollestad.

Ved siden av sin stilling som avdelingsdirektør, har han også en rekke internasjonale verv. Han er president i organisasjonen Wildlife Disease Association, medlem i Lancet One Health Commision og i Lancet covid-19 Commission Task Force, en arbeidsgruppe som jobber for å gjenskape tidslinjen for covid-19-utbruddet fra SARS-utbruddet i 2003 og fram til WHOs erklæring om covid-19-utbruddet.

− Det er viktig å forstå opprinnelse til dette koronaviruset. Mest sannsynlig oppsto det fra et dyr, og at det deretter har spredt seg til mennesker. Det store spørsmålet er imidlertid hva som skjedde med dette viruset og hvordan det endret seg til å bli farlig for mennesker. Finner vi ut dette, kan vi være bedre rustet til å håndtere lignende hendelser, sa han.

Saken fortsetter under bildet.

Bollestad og Carlos das Neves
11. mars møtte Landbruks- og matminister Bollestad Carlos das Neves, direktør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet, for å høre om covid-19 og pandemier og om hvordan vi kan jobbe forebyggende mot nye pandemier. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Overvåkning og globalt samarbeid viktig

Det foregår store globale endringer i bruken av landområder som avskoging, ekspanderende og intensivt jordbruk, urbanisering og økende handel med ville dyr. Dette medfører mer kontakt, og med det, hyppigere smitte mellom ville dyr, husdyr og mennesker.

Dersom mennesker fortsetter som før, vil det dukke opp stadig flere nye, smittsomme sykdommer, som vi kanskje ikke har godt forsvar mot, sa das Neves. Han opplever at god dyrehelse ofte blir glemt når det gjelder matforsyning til verdens befolkning.

"Én helse" handler også  om hvordan ressurser og økosystemer brukes i verden. Das Neves nevnte blant annet hvor viktig det er, særlig nå under den pågående pandemien, å bidra til  at matsystemene forblir motstandsdyktige mot sykdomsutbrudd.

− Det siste vi trenger nå er et stort utbrudd av sykdom hos matproduserende dyr. Det ville komplisere den vanskelig situasjon vi lever i ytterligere. Dette er også en del av "Én helse", og er et prioritert område for oss på Veterinærinstituttet, sa han.

Forskningssjefen på Veterinærinstituttet poengterte at verden samlet sett mangler god overvåkning av virus og andre patogener hos ville dyr.

− Ved å kartlegge hvilke smittestoff som finnes, og opparbeide kunnskap om disse, kan vi justere retning, og unngå eller begrense at farlige smittestoffer utveksles og sprer seg. Ved å undersøke hvordan Kina og andre land overvåker virus hos ville dyr, og hvordan mattilsyn og helsetjenester samhandler med veterinærtjenester, kan vi kanskje komme med noen råd om hvordan man bør jobbe og samarbeide med andre land når en pandemi må bekjempes, sa han.

− For selv om neste pandemi neppe vil oppstå i Norge, må vi huske at det bare er noen timers flytur unna fra det vi regner som "hot spots" som deler av Afrika og Asia. Han kom også inn på hvordan Norge har en generelt god dyrehelseovervåkning og aktiv beredskap mot en rekke helsetrusler. I tillegg har Norge et meget tett og godt samarbeid mellom forskning, næring og forvaltning.

Das Neves kalte dette "den nordiske modellen", og mener den gang på gang har vist seg å ha store fordeler. Dette er kunnskap og kompetanse som er viktig at Norge deler med verden. For pandemier operer ikke med grenser. Problemene der ute i den store verden må vi derfor løse sammen, presiserte han.

Derfor forsvarer han også viktigheten av å samarbeide med andre land om å forutsi og forebygge trusler.

− Den nye EU-dyrehelseforordningen er et ekstremt godt skritt i riktig retning, avsluttet das Neves.