Sosialt entreprenørskap

Innlegg på SosEntkonferansen 2015

Det er mye usikkerhet i offentlig sektor om hvordan bruke sosiale entreprenører. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet tar derfor ansvar for å lage en kokebok med rammeverk, tips og gode eksempler på samarbeid mellom sosiale entreprenører og offentlig sektor.

Kjære alle sammen!
Takk for invitasjonen. Har gledet meg til dette.
I fjor hadde jeg gleden av å åpne NM i gatefotball, arrangert av Frelsesarmeen. Mitt budskap til spillerne var;
På fotballbanen er vi alle like, uansett bakgrunn og hva vi måtte slite med. På fotballbanen er vi fotballspillere

Da jeg gikk rundt og hilste på alle sammen, var det en som grep hånden min og sa: Jeg har vært på kjøret i mange år. Dette skal få meg ut av rushelvetet.

Som dere kanskje vet - skikkelig Stabæk-fan.
Her ser dere spillere fra Stabæk.
Gatelaget – er et tilbud til rusmisbrukere. Gjennom felleskap, mestring og trening er målet å bringe rusavhengige «opp og fremover» i den enkeltes liv.

OG - Fontenehuset – fikk se arbeidet på nært hold – fulgte en bruker i fire dager gjennom TV-programmet "Prøv mitt liv".

Lærerikt. Aha-opplevelser. 

Et godt tilbud til dem som strever psykisk – hvor brukerne deltar i organisering og drift, – og hvor mange får tilbud om overgangsarbeid – en hjelp til å komme tilbake i jobb.

Som Geir sa til meg; Jeg trengte ikke en kommunal varmestue med vafler og kaffe, men hjelp inn i arbeid. Arbeid er medisin.

Jeg tok med meg NHO-direktøren Kristin Skogen Lund dit etterpå.
Vi trenger de sosiale entreprenørene, men vi trenger også arbeidsgivere som våger – som ser forbi hullet i CVen.
Arbeidsgivere som tar samfunnsansvar, ser hva mennesket kan bidra med og ikke legger søknaden fordi ett eller flere år ikke har vært fylt med studier eller jobb.

Eksemplene har vært viktige for meg. 
Bekrefter det som er sagt om sosiale entreprenører.
De ser løsninger og ressurser der andre ser utfordringer.

Derfor glad for å være her i dag. 
Håper å få innspill til hvordan legge bedre til rette for sosialt entreprenørskap i Norge.

Men først –utfordringene vi står overfor?
Norge er et godt land å bo i - for mange.
Men vet også at mange strever.

  • Altfor mange som faller ut av videregående skole
  • mange av dem risikerer å falle helt utenfor arbeidslivet
  • mange strever psykisk
  • fattigdom er et problem også i Norge
  • nå: mange innvandrere som søker beskyttelse i Norge. De er flyktninger i dag, men skal bli samfunnsborgere i morgen.

Samtidig: Norge skal over fra særstilling til omstilling

  • Må øke verdiskapningen utenfor oljenæringene.
  • Takle økte forventninger til offentlige tjenester
  • Flere eldre som trenger omsorg og hjelp
  • Stort antall asylsøkere skaper utfordringer, men kan også bli jobbskapere og bidragsytere

Vi må utnytte ressursene i samfunnet bedre.
Tenke nytt, gjøre mer og bli bedre?
Vi kan ikke opprettholde et skarpt skille mellom hva offentlig sektor skal gjøre, hva privat sektor skal gjøre og hva frivillige skal gjøre. 
Derfor må vi spørre: 
Hvordan vi kan løse oppgavene sammen?

Tradisjonelt kan vi si:
Offentlig sektor gode på: Forvalte regelverk, skape stabilitet, trygghet og forutsigbarhet, kjernen i velferdsstaten.

Privat sektor gode på: Skape forretningsvirksomhet som holder over tid. Tilby det kunden vil betale for. 

Frivillig sektor gode på: Mobilisere, skape fellesskap og glede. Tungt inne i sport og kultur (60%), men også helse og sosiale tjenester. Supplerer og forsterker offentlige tjenester. 

Likevel noen områder som ikke er dekket.
De nominerte til årets sosiale entreprenør viser eksempler: 
Tar tak i uløste behov som tradisjonelle strukturer og organer ikke uten videre løser.
Sosiale entreprenører tar det beste fra offentlig, privat og frivillig sektor:

-        Nytenkning og dynamikk fra privat sektor
-        Hjertevarme og idealisme fra frivillig sektor
-        Samfunnsansvaret fra offentlig sektor

Men vi må skape rom for å få til det nye samspillet.
Det er mye usikkerhet i alle sektorene på hvordan dette kan skje.
På mine reiser har jeg hørt mange kommunepolitikere som samarbeide mer med frivillige organisasjoner, men regelverket er så vanskelig at de ikke våger. 
Møter også mange frivillige som gjerne vil bidra, men som heller ikke vet helt hvordan de går frem.
Derfor har vi laget en kokebok med gode eksempler på hvordan kommunene kan samarbeide med frivillige organisasjoner.
Rett og slett. Hvordan går man frem fra A til Å

Nå har vi besluttet at vi vil gjøre det samme for sosiale entreprenører. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet skal sammen med andre departement lage en kokebok med rammeverk, tips og gode eksempler på samarbeid mellom sosiale entreprenører og offentlig sektor.

Jeg håper at konferansen gir oss tips og ideer som kan brukes, men også konkrete forslag på hva vi kan gjøre for å fjerne hindringer og utløse mer innovasjon og bedre samspill.

Jeg bruker mye tid på å fornye forenkle og forbedre offentlig sektor. 
Det handler om å skape en enklere hverdag for folk flest. 
Må blant annet utvikle gode brukerrettede løsninger. 
Derfor satser vi de to neste årene blant annet på tjenestedesign og tjenesteinnovasjon.

Som sosiale entreprenører bidrar dere til å løse konkrete sosiale utfordringer, men dere bidrar også til innovasjon og nytenkning.

Jeg har tro på dette samspillet, og vil benytte anledningen til å takke Ferd og alle andre som heier frem de sosiale entreprenørene. Vår felles utfordring i årene som kommer er å dyrke vi den doble bunnlinjen.
Den som både sikrer bedriftens økonomi og samfunnets bærekraft.

Nevnte Stabæks gatelag innledningsvis.
For et par uker siden fikk jeg en mail fra Espen i Stabæk fotball:
"En magisk dag for mange. På dagens frokostmøte på Scandic – hvem dukket opp sammen Smartfish, jo vår Kyrre fra Gatelaget tilbake i tid - og jeg sier tilbake i tid, for han er ikke der nå - Han er i jobb!

Dette viser at det nytter.
Om vi bare lykkes med en av og til – så er dette suksess!
Takk til alle som gjør dette mulig og som heier!"
Ser fram til videre diskusjon med dere.