Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål og svar om gruvedrift i Kvalsund kommune, og sjødeponi i Repparfjorden

14. februar ble det klart at Nærings- og fiskeridepartementet gir Nussir ASA driftskonsesjon for utvinning av kobber i Kvalsund kommune.

Gruveprosjektet vil styrke og utvikle næringsgrunnlaget i nord med nye arbeidsplasser og økonomisk vekst.

Nussir ASA har tidligere fått godkjent en reguleringsplan fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets i 2014. Og de har fått utslippstillatelse av Miljødirektoratets i 2016 (en tillatelse som ble opprettholdt av Klima- og miljødepartementet). Det er en tillatelse til å deponere avgangsmasser i sjødeponi i Repparfjord, under strenge miljøkrav.

Her er svar på noen viktige spørsmål i saken:

Hva slags gruvedrift er det snakk om?

  • Nussir ASA har fått tillatelse til å utvinne kobber i Nussir-feltet og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Dette vil gi verdiskaping og skape arbeidsplasser i Finnmarksregionen.
  • Det er gitt tillatelse til å produsere 50. 000 tonn kobberkonsentrat per år. Det vil føre til behov for å ta ut omtrent 400. 000 tonn ikke-metallholdig gråberg per år, som vil mellomlagres i et steindeponi på land.

Hva er en driftskonsesjon?

  • Dersom man ønsker å utvinne mineraler av en viss type og omfang trenger man en driftskonsesjon etter mineralloven. Det er normalt Direktoratet for mineralforvaltning som tildeler driftskonsesjon, men unntaksvis Nærings- og fiskeridepartementet hvis det gjelder utvinning i Finnmark og Sametinget har innsigelser til søknaden.
  • Når myndighetene vurderer å tildele driftskonsesjon ses det nærmere på en rekke forhold ved driften: blant annet om utvinningen kan bidra med verdiskaping og næringsutvikling, om hensynet til omgivelsene og miljøet rundt uttaket er ivaretatt, og om tiltaket tar tilstrekkelig hensyn til samisk kulturutøvelse.

Hvorfor har departementet tildelt driftskonsesjon til Nussir?

  • Det er gitt tillatelse til utvinning av kobber fordi gruveprosjektet vil styrke og utvikle næringsgrunnlaget i nord. Nussir ASA er ett av de største mineralprosjektene i Norge på lang tid.
  • Realisering av gruven vil gi et positivt bidrag til utviklingen av lokalsamfunnet, med nye arbeidsplasser, industriell kompetanse og økonomisk vekst. Utvinning av kobber i Kvalsund vil bidra til økte eksportinntekter og økt verdiskaping.
  • Utvinning av mineraler fører til betydelige mengder restmasser. Det er satt krav i tillatelsen, etter forurensningsloven, om at bedriften kontinuerlig skal arbeide med å redusere mengden restmasser som må deponeres, gjennom å finne alternativ anvendelse. Selv med eventuell tilbakefylling og alternativ bruk så langt det er mulig, vil det uansett være behov for deponering av restmasser.
  • Konsekvensene av sjødeponering har blitt grundig vurdert, og Miljødirektoratet mener at det er miljømessig forsvarlig å gi tillatelse til gruvedrift med slik deponering på strenge vilkår. Vi er trygge på at deponeringen ikke vil skje med uakseptable virkninger for miljøet og sjømatnæringen.
  • Departementet finner at gruveprosjektet vil påvirke reindriften, men at prosjektet skal gjennomføres med flere tilpasninger som vil minimere påvirkningen. Vi vurderer derfor at gruvedriften vil kunne sameksistere med reindriften i området.

Vil gruvedriften være lønnsom?

  • Her må mineralmyndighetene se på om forutsetningene som et mineralprosjekt bygger på, fremstår som realistiske. Viktige forutsetninger for mineralprosjekter av denne typen er for eksempel utviklingen i råvarepriser og valutakurser. Det er i praksis ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvordan de vil utvikle seg fremover og om et mineralprosjekt vil være lønnsomt.
  • Men analyser gjennomført av blant annet Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet indikerer at kobberprisen vil holde seg på et nivå fremover som gjør at gruvedriften vil være lønnsom.

Hva skjer hvis kobberprisen synker, eller kronekursen styrkes?

  • Usikkerheten knyttet til råvarepriser og til valutakurs er en utfordring for de fleste mineralutvinningsprosjekter.
  • Departementet har vurdert at prosjektet tar utgangspunkt i realistiske forutsetninger og at det fremstår robust for svingninger i både inntekter og kostnader, men noe usikkerhet vil det alltid være.

Hva er det kobber brukes til?

  • Kobber har mange bruksområder og behovet for kobber har økt gjennom historien. Kobber brukes der god elektrisk og termisk ledningsevne er viktig, for eksempel i elektriske ledninger. Over 75 prosent av alt kobber som utvinnes benyttes til transport av strøm i en aller annen form. Kobber er derfor et helt uunværlig metall for elektrifisering av samfunnet. Mellom 1900 og 2014 har verdens kobberforbruk økt med 3,4 prosent i året. Det kreves mye kobber for å sikre overgangen til et grønt samfunn (NGU rapport "mineraler for det grønne skiftet" 2016)

Hvem har nytte av mineralprosjektet?

  • Nussir ASA er ett av de største mineralprosjektene i Norge på lang tid. Utvinning av kobber i Kvalsund kommune vil kunne bidra til økte eksportinntekter og økt verdiskaping i norsk mineralnæring. Mineralprosjektet vil styrke næringsgrunnlaget i nord og gi et positivt bidrag til utviklingen av lokalsamfunnet i og rundt Kvalsund kommune, gjennom bl.a. tilføring av nye arbeidsplasser og industriell kompetanse.

Hvordan vil reindriften og andre samiske interesser påvirkes av gruveprosjektet?

  • Guveprosjektet er planlagt innenfor grensene til reinbeitedistrikt 22 Fiettar, og reinbeitedistrikt 20 Fálá, som flytter forbi området hver høst og vår. Kvalsund kommune har også en sjøsamisk befolkning.
  • Fordi gruvens anleggsområde er konsentrert på relativt lite areal og det er planlagt underjordsdrift, anser departementet at prosjektet vil ha begrenset påvirkning på reindriften.
  • Departementet finner likevel at gruven vil kunne påvirke reindriften negativt på grunn av den økte menneskelige aktiviteten. Det er ikke mulig å fastslå eksakt hvordan reinen vil påvirkes, men departementet har basert seg på faglige innspill som viser at reinen normalt vil unnvike fremmedobjekter, støy og annen menneskelig aktivitet.
  • På grunn av denne påvirkningen har departementet stilt krav om en rekke begrensende tiltak som Nussir ASA må etterleve. Blant disse er et krav om full stans i driften ved Ulveryggenforekomsten når reinen kalver.
  • Sjødeponiet vil ha begrenset innvirkning på sjøsamisk bruk av fjorden.
  • Det er vurdert at vedtaket om å gi tillatelse etter forurensningsloven og tidligere vedtak om godkjenning av reguleringsplanen ikke vil stride mot urfolks rettigheter til kulturutøvelse etter folkeretten.
  • Både i forbindelse med Klima- og miljødepartementet sin behandling av klagene på utslippstillatelsen, og under Nærings- og fiskeridepartementet sin behandling av søknaden om driftskonsesjon ble det gjennomført konsultasjonsmøter med Sametinget på embetsnivå og politisk nivå. Nærings- og fiskeridepartementet har også gjennomført konsultasjoner med berørte reinbeitedistrikt. Det ble ikke oppnådd enighet i konsultasjonene.

Hva er kostnadene for samfunnet av mineralprosjektet?

  • I konsesjonsbehandlingen har departementet sett på bidraget til verdiskaping opp mot negative virkninger for miljøet og reindriften. Mens verdiskapingsbidraget fra bedriftens omsetning er tallfestet, er de negative virkningene for miljøet og reindriften i stor grad ikke-prissatte.
  • Miljødirektoratet gjorde en helhetsvurdering av de forurensningsmessige ulempene målt opp mot fordelene som tiltaket vil medføre i form av bidrag til verdiskaping. I deres vedtak står det at den viktigste negative miljøeffekten vil være at 10-15 prosent av arealene i Repparfjorden beslaglegges, og at bunnfaunaen går tapt i deponiområdet.
  • Nærings- og fiskeridepartementet finner at reindriften sannsynligvis påvirkes negativt av økt menneskeliv aktivitet, men det er vurdert at denne påvirkningen vil være begrenset.

Har Nærings- og fiskeridepartementet vurdert tillatelsen til sjødeponi på nytt?

  • Nærings- og fiskeridepartementet har truffet vedtak om tildeling av driftskonsesjon etter mineralloven. Tillatelse til deponering av avgangsmasser i sjødeponi ble gitt av Miljødirektoratet 15. januar 2016, og opprettholdt av Klima- og miljødepartementet etter klagebehandling den 19. desember 2016.

Kan vedtaket om driftskonsesjon påklages?

  • Vedtaket om tildeling av driftskonsesjon til Nussir ASA kan påklages til Kongen i statsråd i tråd med vanlige forvaltningsrettslige regler. Klage sendes til Nærings- og fiskeridepartementet, som gjennomgår klagegrunnene og vurderer vedtaket på nytt, før den eventuelt oversendes til Kongen i Statsråd til avgjørelse.

Her er svar på noen sentrale spørsmål om vedtaket om sjødeponi

Hva inneholder avgangsmassene som skal deponeres i fjorden?

  • For å utvinne kobber må malmen brytes og bli bearbeidet (malt og oppredet) i et oppredningsverk. I oppredningsprosessen vil det bli brukt kjemikalier til å utvinne kobbermineralene. Restene av den finmalte malmen føres til sjødeponiet via en rørledning. Denne avgangsmassen vil inneholde mindre mengder metall som er sterkt mineralsk bundet og kjemikalier.

Vil vedtaket medføre skader på fiskebestanden i fjorden?

  • Miljøvirkningene av gruvevirksomheten er grundig utredet. Det er lite sannsynlig at deponeringen vil medføre vesentlige skader på det marine naturmangfoldet og fiskebestander i fjorden utenfor deponiområdet.

Hva er de forurensningsmessige effektene av tiltaket?

  • Den viktigste forurensningsmessige effekten ved tiltaket er at en del av Repparfjorden beslaglegges og at bunnfaunaen i dette området går tapt. Det er likevel ikke fare for vesentlig skade på økosystemet i Repparfjorden som helhet.
  • Det regulerte deponiområdet i fjorden er om lag åtte km2

Vil sjødeponiet ha negative konsekvenser for det marine naturmangfoldet?

  • Undersøkelser viser at risikoen for partikkelspredning er liten. Det er derfor lite sannsynlig at deponeringen vil ha negative konsekvenser for det marine naturmangfoldet utenfor deponiområdet. Det er uansett stilt vilkår om maksimal tillatt spredning av partikler både vertikalt og horisontalt, samt krav til overvåkning.

Hvordan kan en tillate sjødeponi i en nasjonal laksefjord?

  • Repparfjorden og Repparfjordelva har status som nasjonal laksefjord og nasjonalt laksevassdrag. Dette beskyttelsesregimet er ikke til hinder for at det gis tillatelse til sjødeponering.
  • Det er lav risiko for akutte hendelser som medfører alvorlige konsekvenser.

Vil laksen påvirkes av sjødeponiet?

  • Laksen vil i liten grad påvirkes av deponiet.

Er landdeponi bedre enn sjødeponi?

  • Hver sak vurderes konkret. Det finnes ikke faglig grunnlag for å hevde at deponi på land generelt er bedre enn deponi i sjø. I dette konkrete tilfellet har sjødeponi blitt vurdert som det beste alternativet. De tre alternativene for landdeponi som ble vurdert ville medføre betydelige negative konsekvenser for reindriftsnæringen.
  • Den vedtatte reguleringsplanen i denne saken forutsetter sjødeponi. Alternativer ble vurdert i forbindelse med behandling av saken etter forurensingsloven.

Hvorfor bruker Norge sjødeponi når det er så få andre land som gjør det?

  • En mulig årsak til at det er få land som deponerer i fjorder, er at få andre land har den samme topografien som Norge med mange fjorder og høye fjell ved fjordene.
  • I Norge vurderer vi hver enkelt sak konkret. Det finnes ikke faglig grunnlag for å hevde at deponi på land generelt er bedre enn deponi i sjø. Vi vil alltid vurdere alternative løsninger mot hverandre, og vurdere fordeler og ulemper.

Hva er erfaringene med deponiene som er i drift i dag (per i dag fire deponier)?

  • Vi har over tretti års erfaring i Norge og internasjonalt med sjødeponering, samtidig som miljøkravene til deponeringen har utviklet seg i strengere retning.
  • Erfaringene viser at det dannes ny bunnfauna i løpet av fem-ti år etter at deponeringen er avsluttet. Overvåkning er viktig for å vurdere om driften skjer i tråd med de forutsetninger som er lagt.

Vil virksomheten bruke miljøgifter som slippes ut i fjorden?

  • De kjemikaliene det er gitt tillatelse til å bruke, vil ha liten miljømessig betydning. Det er stilt strenge vilkår til utslipp av kjemikalier og til overvåking av utslippene og effektene de vil medføre.

Vil nanopartikler fra avgangsmassene spres i fjorden?

  • Det finnes nanopartikler overalt i naturen. Det er lite trolig at partikler som spres fra deponeringen, vil skille seg fra det som allerede tilføres fjordsystemet med elver og bekker.

Vil tungmetaller fra avgangsmassene spres i fjorden?

  • Utlekkingstester og beregninger viser lav utlekking av metaller fra steinmassene til sjøvann. Konsentrasjonene av kobber og nikkel i vannsøylen er svært lave fordi metallene er sterkt bundet til avgangen. 

Hva skjer hvis kraftige bølger tar med seg tungmetallene og forurenser store deler av fjorden?

  • Avgangsmassen skal deponeres på bunnen av fjorden og tungmetallene er sterkt bundet til avgangen.
  • Undersøkelser viser at risikoen for partikkelspredning er liten og dermed er det lite sannsynlig at deponeringen vil ha negative konsekvenser og forurense utenfor deponiområdet. Det er uansett stilt vilkår om maksimal tillatt spredning av partikler både vertikalt og horisontalt, samt krav til kontinuerlig overvåkning. Dette innebærer at spredning av betydning utenfor deponiområdet ikke er tillatt og bedriften må stanse deponeringen dersom vilkårene overskrides.

Er utslippstillatelsen endelig?

  • Klima- og miljødepartementets vedtak er endelig og kan ikke påklages videre.
Til toppen