Spørsmål og svar om korona og landbruket
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 28.04.2020
Det er mange spørsmål om koronasituasjonen i landbruket. Her er en liten oversikt over spørsmål som ofte er stilt.
Spørsmål og svar om mat
I følge Folkehelseinstituttet er det så langt ingenting som tyder på at koronavirus smitter via mat og drikkevann.
Ja, så lenge helsemyndighetens tiltak følges, er dette like trygt som annet salg. Det er ingenting som så langt tyder på at koronavirus smitter via mat eller drikke.
Slike virksomheter må på lik linje med andre næringsmiddelvirksomheter forholde seg til de smittebegrensende tiltakene som nasjonale og kommunale helsemyndigheter fastsetter.
Spørsmål og svar om matproduksjonen
Regjeringen har utvidet den eksisterende avlingsskadeordningen for jordbruket slik at den også omfatter avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft. Dette gir grøntprodusentene en trygghet og en kompensasjon dersom de ikke skulle klare å høste avlingene på normal måte i 2020.
Jordbruket og staten er enige om å heve den maksimale utbetalingen til 2 millioner kroner og inkludere veksthusproduksjoner som benytter manuell høsting. Ordningen gjelder for innhøstingssesongen 2020.
Mattilsynet oppfordrer yrkesgrupper som må utføre nødvendig arbeid på gårder til å innhente informasjon om smittestatus hos eier før besøk, slik at smittetiltakene kan tilpasses og bli gjort i henhold til helsemyndighetenes føringer.
Det er foreløpig ikke meldt om akutte problemer i næringen, med unntak for konsekvenser av mangel på utenlands arbeidskraft i grøntnæringen. Regjeringens tiltak knyttet til sesongarbeidskraft reduserer utfordringen med mangel på arbeidskraft. Per nå går produksjonen og leveransene fra jordbruket tilnærmet som normalt, men med noe redusert kapasitet, bl.a. som følge av ansatte i karantene.
Mattilsynet har fortsatt høy beredskap for å sikre tilstrekkelig bemanning av personell som arbeider med kjøttkontroll på slakteriene og importkontroll av mat og levende dyr på grensekontrollstasjoner for å unngå at de blir smittet eller havner i karantene. Mattilsynet vurderer fortløpende tiltak for å begrense smitte til kritisk personell.
Felleskjøpet og andre kraftfôrprodusenter har en viktig rolle med stabile fôrleveranser når slike situasjoner oppstår. De har fortløpende dialog med sine leverandører for å sikre at de har tilgjengelige råvarer slik at det kan leveres til markedet som normalt. Kraftfôrprodusentene har kontroll på sine råvare-leveranser, produksjonen går som normalt og alle som bestiller kraftfôr vil få dette levert.
Spørsmål og svar om bønder og arbeidsforhold
Ja. Arbeidsledige og permitterte nordmenn blir oppfordret til å søke jobb i landbruket. Arbeids- og sosialdepartementet har innført en midlertidig ordning med redusert føring av timer på meldekortet for dagpengemottakere som arbeider i jordbruk, skogbruk og gartneri. Antall timer som føres på meldekortet vil da være lavere enn det antallet timer en arbeider og får betalt for. I praksis betyr dette at de som tar seg jobb i landbruket skal tjene på det. Se midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien § 2-7.
Sesongarbeidere som allerede er i Norge kan bli lenger i landet
Arbeids- og sosialdepartementet har gjort endringer i utlendingsforskriften. Endringene er gjort for at sesongarbeidere som er i Norge under Covid-19 pandemien, kan få fornyet oppholdstillatelse og oppholde seg i Norge i mer enn seks måneder sammenhengende, se utlendingsforskriften § 6-3a.
Innreisemuligheter for EØS-borgere
Justis- og beredskapsdepartementet har fastsatt endringer i bortvisningsforskriften som innebærer at bl.a. EØS-borgere som er arbeidstakere og som har tiltrådt eller skal tiltre et arbeidsforhold i Norge, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a får komme inn i Norge, se
Personer som ankommer Norge, skal oppholde seg i karantene i 14 dager etter ankomst til Norge, jf. forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (Covid-19-forskriften). Det er fortsatt stengte grenser for sesongarbeidere fra tredjeland.
I forbindelse med stengte barnehager og skoler på grunn av koronaviruset, er det utarbeidet en liste over hvilke ansatte innenfor de 14 samfunnskritiske funksjonene som ved behov bør ha tilbud om skole- eller barnehageplass for sine barn. Du kan lese om hvilke deler av norsk landbruk som har en samfunnskritisk funksjon hos Nærings- og fiskeridepartementet.
Ut i fra de generelle rådene skal man ikke delta i innhøstingsarbeidet når man har magesyke, halsinfeksjon/ influensasymptomer eller betente sår på hendene.
Selv om det ikke er noe som tyder på at viruset smitter via frukt, bær og grønnsaker, anbefaler Mattilsynet at alle virksomheter følger de generelle hygienerådene som til enhver tid gjelder ved produksjon av mat.
Egne regler og anbefalinger gjelder for personer som mistenker at de er syke eller har fått påvist smitte. Se informasjon hos Helsenorge: Når skal jeg være hjemme og når gjelder karantene eller isolasjon?
Bønder i isolasjon eller karantene kan likevel stelle dyrene sine, så lenge de overholder øvrige krav fra helsemyndighetene. Det er etablerte gode ordninger med avløsertjenester i landbruket ved bla sykdom. Det er likevel viktig at bønder gjør avtale seg imellom om å ta ansvar for hverandre ved karantene eller sykdom. I de tilfellene en bonde blir rammet av Korona, skal andre kunne overta. Dette er spesielt viktig i husdyrproduksjonen.
Folkehelseinstituttet har vurdert at bønder i karantene kan så/plante frukt, bær og grønnsaker samt utføre annet arbeid gjennom vekstsesongen som å vanne, tynne, luke m.m., dersom dette kan gjennomføres uten nærkontakt med andre og i tråd med helsemyndighetenes føringer.
Spørsmål og svar om dyretransport
Mattilsynet kan i særlige tilfeller gi en avgrenset dispensasjon fra noen krav. Les hvilke hos Mattilsynet.
Spørsmål og svar om veterinærer
Veterinærer må iverksette smitteforebyggende tiltak dersom de mistenker smitte hos pasienter eller dyreeiere.
Symptomfrie veterinærer i karantene kan utføre arbeid i akutte tilfeller.
Veterinærer i klinisk praksis i kommunene kan havne i karantene. Dersom de ikke har symptomer på luftveislidelse, kan de i særlige tilfeller av akutte dyrevelferdsmessige og dyrehelsemessige årsaker reise ut og utføre arbeid.
Veterinæren må ivareta ekstra smittehygienetiltak for seg selv og eventuelle medhjelpere som å bruke munnbind, holde god avstand til bonden/dyreeier, ha god håndhygiene og rengjøre og desinfisere utstyr.
Finn mer informasjon til veterinærer om koronavirus hos Veterinærinstituttet og Mattilsynet.
Veterinærer kan komme i situasjoner der de må behandle kjæledyr og hvor eier er koronasyk og sitter i isolasjon. I slike tilfeller må andre enn eieren bringe dyret til klinikken.
Spørsmål og svar om dyr og dyrehold
Det er ingen mistanke om at kjæledyr eller husdyr kan utgjøre en smittekilde for covid-19 hos mennesker eller dyr.
- Les mer hos Veterinærinstituttet og Mattilsynet
Viruset antas å ha oppstått hos dyr og har blitt overført til mennesker. Nå spres det fra menneske til menneske, og det er først og fremst et folkehelseproblem og ikke et dyrehelseproblem. Veterinærinstituttet følger med på forskningen og kunnskapsutviklingen på dette området, og vil oppdatere sine råd ved behov.
Veterinærinstituttet følger med på kunnskapsutviklingen på dette området og vil oppdatere sine råd ved behov.
Dette anses å være en teoretisk smittevei av liten betydning. Viruset smitter i hovedsak fra menneske til menneske. En smittet person vil kunne skille ut viruspartikler fra luftveiene. Det er ikke utelukket at et dyr vil kunne ha viruspartikler i pels, hud og slimhinner en periode etter kontakt med et smitteførende menneske, men det er ikke dokumentert at dyr kan smittes og skille ut viruset. Det er alltid anbefalt å vaske hendene etter kontakt med dyr.
Det er ikke grunnlag for å anbefale spesielle smittevernhensyn for tjenestehunder. Hundeførere bør være oppmerksomme på god hygiene. Generelt bør man unngå at hunder slikker personer i ansiktet, og det er en god rutine å vaske hender etter kontakt med dyr.
Nei, per i dag er det er ikke nødvendig å ta spesielle hensyn såfremt personer som jobber der ikke er smittet med viruset. Mennesker i karantene eller isolat må følge Folkehelseinstituttets råd.
Ja, det finnes flere ulike koronavirus hos dyr i Norge. Ingen av disse smitter til eller gir sykdom hos mennesker.
Nei, det aktuelle viruset har oppstått i Kina. Det er ikke påvist hos ville dyr i Norge, eller andre land. Det finnes per i dag ingen dokumentasjon på at mennesker kan smitte dyr (vilt, husdyr eller produksjonsdyr).
Viruset påvises først og fremst i forbindelse med sykdom hos mennesker, og det er ikke dokumentert at kjæledyr eller husdyr kan bli syke, eller skille ut virus. Per i dag er det ikke grunnlag for å teste norske dyr for viruset, men Mattilsynet og Veterinærinstituttet følger saken nøye, og vil vurdere dette fortløpende.
Spørsmål og svar om skogbruket
For å bidra til å sikre planting av skogplanter i vår, og for å kompensere for kostnadsøkninger ved planting som følge av Covid-19-restriksjoner, har Landbruks- og matdepartementet den 16. april vedtatt ny midlertidig forskrift for å sikre planting av skogplanter våren 2020. All skogplanting våren 2020 får et ekstraordinært plantetilskudd enten gjennom den nye tilskuddsordningen, eller gjennom tilskuddsordningen som følger av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. .
Spørsmål og svar om kjæledyr
Ja, selv om viruset i utgangspunktet antas å ha oppstått hos dyr, er det foreløpig ingen mistanke om at kjæledyr er en smittekilde for sykdom hos dyr i Norge.
Ja, du kan lufte dyr til personer som er smittet av koronaviruset. Vi har ikke dokumentasjon på at mennesker kan smitte dyr med dette koronaviruset og at dyr smitter mennesker tilbake.
Mattilsynet oppfordrer likevel til å ha god hygiene rundt kjæledyr, og for eksempel vaske hender før og etter kontakt med dyr. Generelt bør man unngå at dyr slikker mennesker i ansiktet. Følg også helsemyndighetenes råd for å unngå smitte: Folkehelseinstituttet: Koronavirus - temaside.
Den viktigste smitteveien for mennesker er smitte fra et annet menneske via luftveiene. Det er imidlertid ikke utelukket at et dyr vil kunne ha viruspartikler i pels, hud og slimhinner en periode etter kontakt med et smittet menneske, men dette antas å være en lite sannsynlig smittevei.
Mattilsynet oppfordrer alle til å ha gode smitterutiner, som for eksempel vaske hender før og etter kontakt med dyr. Generelt bør man unngå at dyr slikker mennesker i ansiktet.
Foreløpig er det ingenting som tilsier at utegående katter utgjør en større smitterisiko enn annet kjæledyrhold. God hygiene og håndvask gjelder her også.