Staker ut kursen for lavkarbonøkonomi

EUs veikart for lavkarbonøkonomi frem mot 2050 ble lagt frem av Europakommisjonen 8. mars. Veikartet innebærer mål om kraftige kutt i karbonutslipp i relevante sektorer med opptil 95 prosent reduksjon i 2050 sammenlignet med 1990. Miljøråd Knut Kroepelien rapporterer.

• Transportsektoren skal ned med 60 prosent i 2050. Det er en betydelig utfordring i forhold til dagens vekstkurve.

• Kraftproduksjon ned med 95 prosent i 2050. Det forutsetter fangst og lagring av CO2 (CCS), fornybar-, kjernekraft- samt energieffektivisering og infrastruktur.

• Signaler til industrien om strammere kvotesystem og mindre kvotehandel med tredjeland.

• Diskusjonen om meldingen er i gang i privat sektor og blant ikke-statlige organisasjoner og mellom medlemsland. Det er likevel få store kontroverser og betydelig støtte i fagmiljøer og store deler av europeisk næringsliv om å øke ambisjonsnivået.

• Behandling av meldingen i Rådet i juni avgjør videre prosess med sektorvise planer.

Bakgrunn
Kommisjonen la 8. mars frem en melding om EUs lavkarbonøkonomi frem mot 2050 (”A roadmap for moving to a low carbon economy in 2050”). Meldingen må sees som en sentral del av EUs overordnede strategi for bærekraftig vekst Europa 2020 og oppfølgingen av klima- og energipakken fra 2008. Ambisjonen er å etablere en forutsigelig overordnet plan for å komme til 80-95 prosents kutt i CO2-utslipp fra 1990-2050 slik EUs medlemsland har satt som politisk mål (konklusjoner fra stats- og regjeringssjefene på toppmøtet oktober 2009).

Hovedinnhold og stridstemaer
Meldingen har fire sentrale kapitler:

1) Overordnede reduksjonsmål for hele økonomien

Kommisjonen foreslår et veikart med 25 prosents kutt (i egen økonomi) i 2020 (det vil si opp fra 20 prosent). Det er i presentasjonen minnet om at Kommisjonens forslag om 30 prosent ikke er fjernet, men at dette forutsetter at tiltak i tredjeland regnes med). Videre foreslås 40 prosent i 2030, 60 prosent i 2040 og 80 prosent i 2050.

Tallene er basert på omfattende modellering og økonomisk teori. Miljøkommissær Connie Hedegaard har i sine presentasjoner søkt å legge vekt på at veikartet ikke innebærer rettslig bindende mål eller en fastlagt virkemiddelbruk, men et veikart med fremskrivninger som skal legges til grunn for sektorpolitikk. Likevel kommer man ikke bort fra at omverden (og medlemslandene) forholder seg til prosentanslagene som forpliktende, politiske mål. Hedegaard brukte ellers mye krefter på å fremheve at analysene som ligger til grunn for veikartet bekrefter at det er økonomisk fornuftig å gå videre mot 25-30 prosents kutt i 2020 og en rask opptrapping for å unngå innelåsing i siste del av perioden mot 2050. For henne er veikartet ikke bare miljøpolitisk, men også samfunnsøkonomisk fornuftig for å omstille europeisk næringsliv i konkurranse med USA og særlig Kina. Likevel er særlig Tyskland og Storbritannia kritiske til at det er et veikart som fremdeles var for ”baktungt” med for små ambisjoner i 2030-2040. En rekke sør- og østeuropeiske land har derimot uttalt seg i retning av at forutsetningene i modellene ikke gjelder for hele EU samlet. Til det er forskjellene for store hevder de. Særlig viktig nå blir kanskje vurderingene i Frankrike som ikke har ”landet” på nasjonalt ambisjonsnivå, men avventet denne meldingen. Mye tyder på at Frankrike vil støtte økte ambisjoner, men under forutsetning av at grenseavgifter eller lignende virkemidler vurderes for å beskytte fransk industri mot import fra land uten CO2 pris i økonomien.

For 25 prosentsmålet i 2020 viste Kommisjonen særlig til den betydning energieffektivisering kunne spille, og til at det legges frem en handlingsplan for dette også i dag (se egen rapport fra energiråden).

2) Sektormål

Meldingen setter opp reduksjonsmål for de viktigste sektorene, se tabellen under.

Særlig interessant å merke seg for Norge er signalene om kraftig opptrapping innenfor kraftproduksjon og den betydning dette vil ha for etterspørsel etter gass, CCS og fornybar energi i EU.

Videre signaliseres innstramming av utslippstaket i kvotesystemet (ETS) med gradvis reduksjon i total kvotemengde. Dette vil eventuelt få direkte betydning for Norge. ETS og behovet for innstramming er blitt et hovedtema i diskusjonen i forkant av meldingen på grunnlag av lekkasjene.
 
De sentrale sektorene vil legge frem egne meldinger i tiden fremover, med transport 23. mars, energi til høsten og ny landbrukspolitikk i 2012.

3) Økonomisk nytte

En tredje del av meldingen tar for seg kostnadene ved en opptrapping som foreslått, og mulig finansiering gjennom CO2-prising (EU-ETS) og offentlig støtte. Det pekes også på redusert energiforbruk og mindre eksponering for høy oljepris. Hedegaard har lagt stor vekt på lønnsomheten i en europeisk omstillingsprosess med nye grønne arbeidsplasser.

4) Internasjonal dimensjon

Kommisjonen peker videre i sine presentasjoner på at analysene som ligger til grunn for meldingen legger liten vekt på kvotehandel og kjøp av tiltak i tredjeland jo nærmere man kommer 2050, fordi kuttene da i stor grad må tas i egen økonomi. Dette har sammenheng med at det ikke forventes å være rimelige tiltak tilgjengelige i et globalt marked frem mot 2050 når alle land reduserer utslipp innenfor et globalt regime. For øvrig pekes det på at EU må bidra i denne størrelsesorden (80-95 prosent i 2050) for å nå togradersmålet i de internasjonale forhandlingene.

Videre prosess
Meldingen vil nå behandles av miljøministrene i junimøtet og eventuelt på et toppmøte før sommeren. Europaparlamentet vil også avgi en uttalelse.

Samtidig pågår arbeidet med sektorplaner med transport først ute 23. mars, så energi til høsten og landbruk i 2012. Det kommer en egen melding om arealbruk og opptak av CO2 i skog i juni (LULUCF).

Det må forventes at prosessen rundt økte ambisjoner i ETS vil komme gjennom en egen prosess uten at det er helt klart enda.