Startskuddet for en stor satsing på tidlig innsats

Regjeringen fikk bred støtte til sin satsing på tidlig innsats og kvalitet i skolen da Stortinget behandlet stortingsmeldingen "Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen".

– Vi er bekymret for at gapet mellom elever som har forventet lese- og regneutvikling og de som ikke har det, vil øke for hvert år vi venter med å sette inn tiltak. Tidlig innsats er derfor regjeringens neste store satsing i skolen.  Med denne meldingen har regjeringen også lagt til rette for at kvalitetsutvikling i skolen skal være tilpasset lokale behov. Samtidig stiller vi noen helt klare krav til at hensynet til eleven alltid skal veie tyngst. Uavhengig av demografi, geografi eller økonomi, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.   

For mange elever lærer ikke å lese, skrive og regne godt nok. Mellom 15 og 20 prosent av elevene går ut av grunnskolen med så svake ferdigheter at de vil ha problemer med å klare seg i videre utdanning og arbeidsliv. 10 000 norske elever går ut av ungdomsskolen hvert år uten å kunne lese og regne godt nok.  

– Lærelyst-meldingen markerer startskuddet for arbeidet med å innfri et løft for tidlig innsats. Men med vårt forslag skal det ikke lenger være tilfeldig om elevene får ekstra hjelp. Med vårt forslag vil alle skoler ha plikt til å sette inn tiltak når eleven trenger det - ikke når det er for sent, sier Røe Isaksen. 

De fleste tiltakene i meldingen har fått tilslutning i Stortinget. I meldingen foreslår regjeringen blant annet at skolene skal ha en plikt til å sette inn tidlig innsats med en gang elever blir hengende etter. 

– Fra før har vi lagt grunnlaget for dette gjennom en historisk satsing på læreren.  Regjeringen har gjennomført et stort videreutdanningsløft. Det innebærer en tredobling av antall videreutdannede lærere og en helt ny 5-årig mastergrad som løfter både lærernes kompetanse, status og ikke minst lærernes startlønn, sier kunnskapsministeren. 

Lovfester plikt til tidlig innsats og samarbeid

Regjeringen har sendt på høring et forslag om en lovfestet plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1. – 4. trinn.  I tillegg vil regjeringen lovfeste skolenes plikt til å samarbeide med barnevernet, BUP og andre kommunale tjenester. 

–  Vi vil gi alle skoler en plikt til å sette inn intensiv opplæring i lesing, skriving og regning når en elev blir hengende etter de andre. Dette skal ikke kreve egne vedtak eller annen form for saksbehandling. Veien til ekstra hjelp og støtte skal bli kortere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

Det overordnede målet er at elevene på et tidlig tidspunkt får den nødvendige støtten de trenger, slik at de kan oppleve mestring. Det er skolen og læreren som avgjør når det skal settes inn intensiv opplæring, og hvordan opplæringen skal gis.  

Den nye plikten støttes av flere andre grep regjeringen har gjennomført:

  • Regjeringen og samarbeidspartiene har bevilget 1, 3 milliarder kroner til flere lærere på 1–4 trinn i barneskolen. 
  • Kommunene har fått en økning i sine frie inntekter på 200 millioner kroner for å jobbe med tidlig innsats. 
  • Det er gjort endringer i lærerutdanningene for at lærerne til de yngste elevene skal kunne mer om begynneropplæring. 
  • Det er foreslått tiltak for å styrke den spesialpedagogiske kompetansen på alle skoler. 

En halv milliard til lokal skoleutvikling

I meldingen tar regjeringen et grep som innebærer et stort skifte i hvordan nasjonale myndigheter bidrar til kvalitetsutvikling i skolen. 

– Hvert år bruker staten store summer på skoleutvikling. Nå skal disse midlene skyves nedover i systemet, slik at kommuner og skoler kan heve kvaliteten i skolen ut fra sine egne behov. Det er de som er nærmest elevene og vet best hvor skoen trykker, sier Røe Isaksen. 

Regjeringen vil fordele rundt 100 millioner kroner til lokal skoleutvikling i 2017. På sikt vil staten støtte skoleutvikling lokalt med opp mot en halv milliard kroner i året. Kommunene og skolene skal selv finne ut hva de trenger av kompetanse for å heve kvaliteten i skolen. 

Innovasjon og skoleforskning

Regjeringen vil sette i gang en innovasjonsordning som skal gi mer forskningsbasert kunnskap om skolen. Det vil være opp til forskere og lokale myndigheter eller skoler å utforme innholdet i forsknings- og utviklingsprosjektene, innenfor noen overordnede tematiske rammer. 

– Skoler, skoleledere og utdanningsmyndigheter trenger mer forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak som virker. Flere statlige tiltak i barnehager og skoler skal bli gjennomført på en måte som gir mer solid kunnskap om effekten av tiltakene, sier Røe Isaksen. 

Styrker spesialundervisningen

Det viser seg at det er mer spesialundervisning sent enn tidlig i skoleløpet, noe som tyder på at ressursene settes inn for sent. Andelen elever med spesialundervisning i grunnskolen er 7,9 prosent (skoleåret 2015-16). Andelen er nesten tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn. 

– Vi ønsker at elever som vil ha utbytte av spesialundervisning må få oppfylt rettighetene sine tidligere, og innholdet i opplæringen må være av høy kvalitet. For de elevene som har behov for særskilt oppfølging, også utenfor ordinær undervisning, er det viktig at ekstra ressurser ikke settes inn for sent, sier Røe Isaksen. 

Regjeringen har bedt en ekspertgruppe gjennomgå spesialundervisningen og gi råd om hvordan disse eleveneskal få et bedre opplæringstilbud.

I Stortinget fikk regjeringen støtte for forslaget om at skolene må få flere lærere med kompetanse i spesialpedagogikk. 

– Allerede nå setter vi i gang tiltak for å øke kompetansen i skolen. Vi vil også vurdere å opprette et eget videreutdanningstilbud, slik at flere lærere kan få denne kompetansen, sier Røe Isaksen. 

Tiltak for å motvirke forskjeller

I januar i år kom en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at forskjellene mellom de beste og svakeste skolene i landet utgjør mer enn ett skoleår med læring for elevene. 

– Alle elever, uavhengig av hvor de bor, har rett til en god skolegang. Derfor vil regjeringen innføre en nedre grense for skolekvalitet, sier kunnskapsministeren. 

Den nedre grensen skal være basert på et bredt sett med indikatorer for blant annet hvor mye elevene lærer på skolen og hvordan læringsmiljøet er. Fylkesmannen skal bruke sin kjennskap til lokale forhold for å vurdere hvilken oppfølging kommunene skal få. 

Kommuner som havner under den nasjonale grensen for skolekvalitet, vil få tilbud om støtte og veiledning. Dette skal blant annet gis av Veilederkorpset, som er styrket, slik at det får økt kapasitet og en bredere tilnærming til utviklingsarbeidet. 

– Vi kan ikke sitte stille og se på at elever ikke får den opplæringen de skal ha. Derfor skal staten gå tyngre inn i kommuner som har svake resultater over tid, sier Røe Isaksen. 

De viktigste tiltakene i meldingen:  

  • Skolen skal få lovfestet plikt til å gi alle elever som henger etter tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning på 1.–4. trinn. 
  • Det blir innført en ny modell for kompetanseutvikling i skolen som gir større handlingsrom for lærere, skoleledere, skoler og kommuner. 
  • Det blir innført en nedre grensen for skolekvalitet. Kommuner som ligger under en nedre grense for kvalitet på sentrale områder i opplæringen, skal få tett oppfølging. 
  • Oppnevne et utvalg som skal sikre at opplæringsloven ivaretar målene og prinsippene for grunnopplæringen, og at lokale skolemyndigheter har tilstrekkelig handlingsrom. 
  • Legge til rette for økt kompetanse i skoleledelse og spesialpedagogikk. 
  • Flere pedagoger i barnehagen. Skjerpe kravet til andelen barnehagelærere. Samarbeidspartiene har bevilget 400 millioner kroner årlig til flere barnehagelærere fra høsten 2017. På sikt vurdere å øke andelen pedagoger ytterligere. 

Følg saken videre på Stortinget