Statnetts høstkonferanse 2020

Olje- og energiminister Tina Bru holdt dette innlegget på den digitale høstkonferansen til Statnett i Oslo 10. november 2020.

Sjekkes mot fremføring. 

Kjære alle sammen.

Minister Kwarteng, I am so happy you could be with us today. Britain is not only our neighbor in the North Sea, but also a close and valued energy partner.

Det er krevende å si noe om "Veien videre etter 2020", med tanke på omstendighetene vi er i nå.

La meg aller først gi honnør til dere alle. Fordi: situasjonen i kraftforsyningen har vært stabil og god under pandemien. Og det vitner om evnen til å løse problemer og sikre løsninger som gir forsyningssikkerhet i en situasjon som er meget krevende.

Regjeringens prioritet nå - er å begrense virusutbruddet og konsekvensene av det. Så kommer det også en tid hvor vi er tilbake til normalen.

Når det skjer, vet vi ikke. Det kan ta tid.

Det er derfor en ekstra grunn til å se de lange linjene. Samtidig som en må ha blikket på andre viktige samfunnsområder, der vi må fortsetter det arbeidet som ble påbegynt før pandemien.

Derfor setter jeg pris på å komme hit på Statnetts høstkonferanse for å snakke om hvordan regjeringen skal legge til rette for den økende elektrifiseringen i tiden fremover.

For som dere er klar over – så er elektrifisering et hett tema om dagen. Det er laget mange rapporter i året som har gått. De har ulike forutsetninger - og ulike anslag på forbruksveksten fremover. 

Nå tar vi stadig mer elektrisitet i bruk i transportsektoren, i petroleumssektoren og i nye industrier. Og vi må ta høyde for at elektrifiseringen kan innebære behov for store omstillinger.

I noen tilfeller kreves ny teknologi. Det kan være tidkrevende og kostbare prosesser. Og aktørene selv må finne det lønnsomt og gjennomførbart.

Ikke minst, så er elektrifisering mer enn bare å plugge i en stikkontakt.

Det kreves nettutbygginger, som felleskapet må være med på å finansiere.

Og det kreves gode og effektive systemer for konsesjonsbehandling og tilknytning.

Vi må også ha kunnskap om hva elektrifisering krever av kraftsystemet samlet sett.

Jeg fikk nylig overlevert NVEs sammenstilling av mulighetsstudiene "Kraft fra land", "Klimakur" og "store industrianlegg".

NVEs analyser viser at det vil være mulig å gjennomføre en storstilt elektrifisering innen 2040 - uten at det oppstår lange perioder med knapphet på strøm og svært høye priser.

Vi vil også ha et overskudd av kraft i Norge i et normalår. Så lenge en også sørger for økt kraftproduksjon i årene fremover.   

Uansett takten i elektrifiseringen, og tiltak vi gjør på energieffektivisering, vil kraftforbruket i Norge øke i årene framover.

Befolkningsvekst og økonomisk vekst skaper høyere aktivitet - og nye industrier skal ha strøm.

Jeg tør likevel påstå at vi er godt rustet for elektrifiseringen som kommer.

Samtidig med at flere sektorer bruker mer elektrisitet legger vi til rette for produksjon av mer kraft.

Det er nå over 9 terawattimer fornybar kraft under bygging i Norge. Vi må langt tilbake i tid for å finne tilsvarende tall.

Vi skal fortsatt legge til rette for en samfunnsøkonomisk utbygging av fornybar energi.

Ifølge ferske anslag fra NVE er det realistiske potensialet for vannkraft økt med 17 prosent i en ny rapport.

At den eksisterende vannkraften videreutvikles er avgjørende for kraftsystemet vårt. 

Derfor foreslår vi i statsbudsjettet å endre grunnrenteskatten – for å legge til rette for lønnsomme investeringer i nye kraftverk. Men også for reinvesteringer - samt opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk.

Vindkraft har blitt en større del av kraftsystemet vårt de siste årene –i dag produserer vindkraften i Norge elektrisitet tilsvarende forbruket til

700 000 hjem.

Det er fortsatt et stort potensial for vindkraftproduksjon i Norge fremover, selv om vi vil se et langt lavere utbyggingstempo i årene som kommer.

Men vindkraften berører også mange interesser og skaper derfor debatt – for å si det mildt.

I juni la regjeringen frem en stortingsmelding om vindkraft på land. Vi er den første regjeringen som foreslår en historisk innstramming av vindkraftpolitikken.

Vi vil legge til rette for en langt mer moderat og begrenset vindkraftutbygging fremover, der viktige miljø- og samfunnsforhold blir sterkere ivaretatt. Det er en tydelig justering av kursen – og vil forhåpentligvis være med å dempe noe av konflikten vi har sett i det siste

Så litt om havvind - kan den spille en større rolle i det norske kraftsystemet?

Vi ser en rask teknologiutvikling og fallende kostnader for vindkraft til havs, både innen bunnfast og flytende. Norske miljøer er førende i utviklingen av flytende vindkraft – mye takket være kompetanse og erfaring fra olje- og gass og fra maritime næringer.  

I Norge har vi besluttet å åpne områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for konsesjonsbehandling av havvindprosjekter. Slik legger vi til rette for at det på sikt skal bli mulig å utvikle prosjekter også her hjemme.

Det er et åpent spørsmål i hvilket marked strømmen fra de åpnede områdene skal selges. Men, vi vet at kostnadene må kraftig ned hvis salg til det norske fastlandet skal være aktuelt og lønnsomt.

I Hywind Tampen-prosjektet vil det også være mye læring å hente, med muligheter for lavere utbyggingskostnader i fremtidige prosjekter.

Energiomstillingen vi har foran oss krever økt fleksibilitet. Det bidrar også til verdiskaping og inntekter.

Når fleksibilitet og inntekter er stikkord, må jeg nevne vår rikelige tilgang på utslippsfri elektrisitet og våre forbindelser til utlandet. Snart ferdigstilles de to nye utenlandsforbindelsene, til Tyskland og Storbritannia. Som samlet sett vil gi nye muligheter for det norske kraftsystemet.

Dessuten har jeg i løpet mine første måneder blitt kjent med flere prosjekter på  andre områder som skal skape et smartere energisystem med løsninger som bidrar til at vi ikke trenger å overinvestere i nettet..

Regjeringen støtter derfor blant annet opp om disse initiativene:

  • Som forslaget om endringer i nettleiestrukturen, som kan bidra til at vi unngår press på strømnettet i perioder.
  • Vi har også lagt frem et forslag som vil bidra til bedre utnyttelse av nettet og legge til rette for nye tilknytninger og forbruksøkninger.
  • Samt Enova, som støtter en rekke prosjekter som demonstrerer fremtidens energisystemer.
  • Vi finansierer også et senter[2] som forsker på smarte nett.

 

Men la meg avslutningsvis trekke frem vertskapet vårt, Statnett. Vårt fremste verktøy for å legge til rette for fremtidens nett.

Jeg er sikker på at vi sammen skal løse de utfordringene vi ser i den videre elektrifiseringen av Norge - når vi nå skal:

  • Gjøre større investeringer i ny kraftproduksjon enn på mange tiår.
  • Ta i bruk elektrisiteten på nye områder.
  • Og utvikle fremtidens kraftsystem på en effektiv måte.

 

Dette har vi altså alle forutsetninger for å gjøre.

Det handler om å bygge samfunnet.

Det handler om å legge til rette for gjennomgående samfunnsendringer.

Det handler om å bygge en trygg og effektiv infrastruktur.

Det handler kort og godt om å bygge det moderne elektriske Norge.

Tusen takk for oppmerksomheten!