Innsats for slutt på krigen i Ukraina

I innleggene jeg legger ut om norsk støtte til en rettferdig fred i Ukraina, ser jeg at flere mener at støtten til Ukrainas forsvar er feil og farlig. Noen er kritiske til det de opplever som manglende vilje til våpenhvile og forhandlinger med Russland.

Jeg forstår godt både frustrasjonen og uroen over at denne krigen nå er inne i sitt femte år, med all den lidelsen som krigen medfører. Samtidig er jeg glad for at disse spørsmålene stilles, og at vi har en levende debatt om viktige valg.

Det står et enstemmig Storting bak Ukraina-hjelpen, og det er en stor styrke for oss og bra for Ukraina. Men det skal ikke legge en demper på vår egen samfunnsdebatt.

Krigen kunne vært avsluttet når som helst

Russland kunne avsluttet denne krigen hver eneste dag siden landet gikk til overveldende angrep 24. februar 2022 – og hver dag i årene fra 2014, da krig raste i det østlige Ukraina etter anneksjonen av Krim-halvøya. Sammen med partnere og allierte i Europa og USA har Norge støttet Ukrainas forsvarskamp siden angrepet.

Dette er ikke bare et angrep i strid med folkeretten. Det er også en dyp krenkelse av prinsippene for fred og samarbeid i Europa – prinsipper som slår fast at grenser ikke kan endres med makt.

Ukraina har gjentatte ganger bedt om våpenhvile

Ukraina, med vår støtte, har flere ganger bedt om våpenhvile for å berede grunnen for forhandlinger – enten en bred våpenhvile eller en enighet om å ikke ramme hverandres energiinfrastruktur. USA under Trump stilte i utgangspunktet samme krav: våpenhvile først, så forhandlinger. Hver gang har Russland avvist dette. Til nå har Putin gjort det klart at forhandlinger først kan skje når alle hans krav er innfridd – krav som på papiret og i realiteten vil stykke opp Ukraina og gjøre det nær umulig å fortsette som selvstendig stat.

Norge har nær kontakt med Ukraina om hvordan forhandlinger kan innrettes. Men vi har respekt for at grunnlaget må være noe lederne kan forsvare på hjemmebane. Å kreve at Ukraina skal gi opp deler av landet de i dag kontrollerer, er umulig for enhver leder som skal stå ansvarlig for sitt folk.

Målet: en avtale som kan holde

Målet må være at krigen kan ta slutt, og at det inngås en avtale som varer, slik at folk kan vende hjem og naboskapet i regionen kan bli fredelig. Norge gjør alt vi kan for å bidra til det.

I dag handler det fortsatt om å gjøre Ukraina i stand til å forsvare seg mot angrep og slå tilbake. Etter invasjonen i 2022 var støtten fra Norge og andre land ganske ensidig.

Nå er det mer gjensidighet, fordi Ukraina har høstet erfaringer med moderne krigføring som vi kan ha nytte av når vi styrker vårt eget forsvar – ikke minst innen bruk av og forsvar mot droner, samt ny luftvernteknologi mot raketter og missiler, noe folk i Ukraina lever med nesten hver natt og hver dag.

Europa må ta en tydeligere rolle

Norge gjentar også, senest under samlingen av støtteland til Ukraina (Coalition of the willing) i Paris tidligere denne uken, at Europa må ta en tydeligere profil i innsatsen for å få krigen avsluttet. USAs engasjement er avgjørende, men de pågående stridighetene med Iran tar mye av USAs oppmerksomhet. Vi trenger en europeisk samling om hvordan sikkerheten kan ivaretas for alle land, store og små, i fremtiden.

Samtidig må vi holde døren åpen for fremtidige forhandlinger og kontakt med Russland, vår nabo, når vi har fått våpenhvile og en rettferdig fred. Vi har erfaringer med å finne løsninger med Russland i vårt naboskap. Det vil trengs også i fremtiden. Men det må skje i respekt for grunnleggende prinsipper i folkeretten.