Statsministerens hilsen ved Verdensarvforums konferanse i Alta

Sjekkes mot fremføringen

Kjære alle sammen,

Jeg har et tett program i Alta i dag, men da jeg hørte at dere var samlet her, ville jeg ‘stikke innom’, for å si det sånn.

Koblingen natur – kultur, kulturvern – historie har jeg vært opptatt av hele livet. Og vi har jo noen fantastiske verdensarv-områder i Norge, som her i Alta med bergkunsten. – Til å bli bergtatt av. Som fører oss tilbake i historien, og gjør historien levende.

Verdensarven er jo nettopp historien om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Og disse verdensarv-områdene – godt over ett tusen totalt verden over – er derfor umistelige bidrag i fortellingen om jordas og menneskenes historie.

Norge har åtte av disse stedene; de er veldig forskjellige, fra storslått natur til historiske bysentre og industri, fra 7000 år tilbake i tid og frem til det 20. århundre.

Og fire av disse feirer jubileum i år! – Gratulerer til dere!

• Bergkunsten i Alta – 40 år
• Struves Meridanbue, som Alta også er en del av – 20 år
• Vestnorsk Fjordlandskap, altså Geiranger og Nærøyfjordområdet – 20 år, og
• Rjukan-Notodden Industriarv – 10 år 

Og det er jo selvsagt et enda større jubileum i år –UNESCO er 80 år, en av flere organisasjoner dannet etter Annen verdenskrig, i 1945, for å knytte verdenssamfunnet sammen i felles verdier, vitenskap, kultur, kommunikasjon, handel og felles politikk. Rett og slett for å forhindre en ny verdenskrig.

UNESCO var den aller første til det nyetablerte FN. – Og med 196 medlemmer er Verdensarvkonvensjonen som et globalt fredsprosjekt. Og en av de største og viktigste internasjonale miljøavtalene som vi har. Fordi den ser kultur og natur i sammenheng.

Og det er svært viktig i vår verden i dag – med de store klima- og naturendringer vi er vitne til.

Og så tror jeg at en global avtale som Verdensarvkonvensjonen er et betydningsfullt bidrag for samarbeid, dialog og kontakt i en verden som på få år har blitt mer polarisert. – Å klare å enes om noe, å verdsette noe i fellesskap, å løfte frem vår felles arv, er stabiliserende i dagens verden.

Så heia – dere! Dere som er her er førstelinjen, fredelige ‘frontkjempere’, i dette viktige ansvaret med å ta vare på kulturmiljø og naturarv i Norge – og på vegne av hele menneskeheten. Intet mindre.

Og det å ha verdensarvstatus forplikter – men gir oss også muligheter. Våre verdensarvområder bør være i kontinuerlig utvikling og være et utstillingsvindu for lokal, bærekraftig samfunnsutvikling, for små og store, for nordmenn og utenlandske besøkende. Dette har dere sikkert snakket om disse dagene.

Takk for all den kunnskapen dere har opparbeidet, det engasjementet dere viser og det viktige arbeidet dere gjør! – Takk for meg.