Statsministerens innledning om vaksinestrategien

Statsminister Erna Solbergs innledning på pressekonferansen om koronasituasjonen og vaksinestrategien 12. mai 2021.

Erna Solberg bak talerstolen i Marmorhallen i Kongens gate
Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Anne Kristin Hjukse/Statsministerens kontor

Kjære alle sammen.

Nå har over 1,5 millioner nordmenn fått minst én vaksinedose. Rundt en halv million av disse er fullvaksinerte.

Hvis vaksineringen fortsetter etter planen, vil alle over 18 år ha mottatt tilbud om første dose i månedsskiftet juli/august.

Vaksinene er et av våre viktigste våpen i kampen mot koronaviruset. De kan gi oss hverdagen tilbake. De kan gi oss mer frihet.

Så hadde vi tenkt å snakke om disse sakene på denne pressekonferansen:

  • Hvordan vi skal prioritere de vaksinene vi har
  • Hvilke vaksiner vi skal bruke i Norge

I den første delen av vaksineprogrammet, prioriterer vi risikogruppene, de over 45 år og helsepersonell.

Vi har stått fast ved det, selv om det har vært mange forslag om andre prioriteringer. Vi mener det har vært en riktig beslutning.

Når vi går videre til den andre delen av vaksineprogrammet, har regjeringen besluttet følgende:

  • Vaksinere aldersgruppen 18 til 24 år og aldersgruppen 40-44 år samtidig
  • Til slutt vaksinere de mellom 25 og 39 år.

Regjeringen løfter de unge frem i vaksinekøen, fordi:

  • Smitten er høyest blant de unge. Unge voksne har mer sosial kontakt enn eldre voksne, og bidrar mer til smittespredningen.
  • Regjeringen har gjennom hele pandemien prioritert barn og unge først, men likevel har mange unge blitt hardt rammet av tiltakene. Ikke minst unge voksne i studiesituasjon som har opplevd stor begrensning i sitt sosiale liv.

Regjeringens beslutning er i tråd med rådene fra FHI.

Selv om det ikke er store utslag når det gjelder liv og helse, så mener FHI at vi samlet sett oppnår best effekt av vaksinene hvis vi prioriterer aldersgruppene 18-24 år og 40-44 år når vi er ferdig med 45-åringene.

De peker på at 40-44-åringene har litt høyere risiko for å bli alvorlig syke, men 18-25-åringene har høyere risiko for å bli smittet.

For regjeringen har det vært avgjørende at denne sammensetningen gir oss best effekt samlet sett.

Slik legger vi til rette for at vi raskere kan åpne samfunnet gradvis opp igjen.

Regjeringen har besluttet å åpne for en mer omfattende geografisk omfordeling, men med noen vesentlige forbehold.

Pandemien har rammet skjevt. I enkelte kommuner har det knapt vært smitte. I andre deler av landet har smitten bitt seg fast, og folk har levd med svært strenge tiltak veldig lenge. Derfor har regjeringen også bedt FHI vurdere den geografiske fordelingen på nytt.

FHI mener noen få færre vil bli alvorlig syke dersom vi gir en høyere andel av vaksinene til de 24 kommunene på Østlandet som har hatt høyt smittetrykk over tid.

De mener at en slik omfordeling vil gjøre at vi i større grad kan lette på tiltakene samtidig over hele landet.

Slik at ikke kommunene på det sentrale Østlandet, som har levd lengst med strenge tiltak, også må ha dem lengst utover våren og sommeren.

FHI anbefaler at disse kommunene skal få 80 prosent flere doser enn de egentlig skulle ha hatt, frem til alle over 18 år er vaksinert med første dose. Forslaget innebærer at 319 kommuner må avgi 40-50 prosent av dosene sine gjennom juni, mens 13 kommuner ikke får noen endring.

Blant de kommunene som etter FHIs forslag vil avgi doser, er kommuner som den senere tiden har store utbrudd. Det fører til vanskelige avveininger for regjeringen.

Omfordelingen som er foreslått vil ikke innebære store forskjeller i antall syke og døde. FHI mener noen færre vil bli alvorlige syke.

Regjeringen ønsker langt på vei å følge rådet om en ytterligere geografisk omfordeling av vaksinene.

Den viktigste grunnen er at vi mener hele Norge kan åpne opp tidligere hvis vi gjør det på denne måten.

Vi har stått sammen i krisen.

Vårt mål er at vi også skal gå ut av krisen sammen.

Men dette har vært vanskelige vurderinger.

Regjeringen er bekymret for at en sterkere omfordeling kan ramme fremdriften i vaksinasjonsprogrammet. Kommunene som må avgi doser, vil få veldig mange doser i feriemåneden juli.

De kommunene som med FHIs forslag får færre doser i juni, vil få disse tilbake i juli. Disse kommer på toppen av dosene de ellers ville ha fått. Det reiser spørsmål om det er kapasitet til å vaksinere så mange i disse kommunene på så kort tid.

FHI vurderer at 60 til 80 prosent flere doser til de 24 østlandskommunene vil gi om lag samme gevinst. Regjeringen har gått inn for 60 prosent. Det vil redusere presset på de øvrige kommunene i juli.

Regjeringens beslutning har to viktige forutsetninger:

Vi må sikre at de kommunene som får færre doser i juni og begynnelsen av juli, har kapasitet til å få tatt dette igjen i siste del av juli. Hvis ikke vil vaksinasjonsprogrammet forlenges i Norge.

Sammen med statsforvalterne vil vi gå i dialog med kommunene for å undersøke om vaksinasjonen i feriemåneden juli kan gå etter planen. Skal vi endre fordelingen, må vi først være sikre på at dette ikke fører til en forsinkelse av når hele befolkningen er vaksinert.

Vi har også bedt FHI og Helsedirektoratet gjøre en rask vurdering av om de 24 østlandskommunene på listen over de som skal få flere vaksiner, er de rette i dag. For det har endret seg litt i smittebildet og smittetrykk. De 24 kommunene på listen har hatt vedvarende høyt smittetrykk. Vi må også vurdere om det er andre kommuner som på grunn av smittesituasjonen bør prioriteres eller slippe å avgi doser nå.

Når disse to vurderingene er gjort, vil vi raskt komme tilbake med en konkretisering av hvordan vaksinene ytterligere kan omfordles.

Regjeringen har også bedt FHI vurdere om det er særskilte yrkesgrupper, og da særlig lærere, som bør prioriteres i vaksinekøen. FHI anbefaler ikke dette. Regjeringen slutter seg til anbefalingen fra FHI.

På landsbasis har ikke lærere mer smitte enn andre yrkesgrupper. I områder med mye smittetrykk, som for eksempel i Oslo, har denne yrkesgruppen vært litt mer utsatt for smitte. Men disse områdene vil få mer vaksiner som følge av beslutningen om å prioritere kommuner med vedvarende høy smitte. Det vil gjøre at også lærere og barnehageansatte i disse områdene vil bli vaksinert raskere.

Vi har nå stabile og gode leveranser av vaksiner. Trolig vil alle over 18 år ha fått tilbud om vaksine før skolestart i august. Men dersom vi ikke skulle få vaksinene vi er forespeilet i tiden som kommer, vil vi vurdere prioritering av lærere og barnehageansatte på nytt.

Jeg skal si litt om hvilke vaksiner vi skal bruke.

FHI anbefaler at vaksinene fra AstraZeneca og Janssen tas ut av det norske vaksinasjonsprogrammet.

Regjeringen ba også en ekspertgruppe ledet av Lars Vorland gjøre en bred vurdering før vi tok den endelige beslutningen.

Ekspertgruppen anbefaler at vi ikke tar i bruk AstraZeneca og Janssen nå. De understreker at dette er effektive vaksiner mot alvorlig sykdom, og at alvorlige bivirkninger er sjeldne. Når de likevel ikke anbefaler å bruke dem nå, er det fordi:

  • Smitten i Norge nå er relativt lavt
  • Tilgangen på andre vaksiner er god.

Regjeringen har derfor konkludert med at AstraZeneca tas permanent ut av det norske vaksinasjonsprogrammet.

Regjeringen har besluttet at Janssen-vaksinen fortsatt skal stå på pause i vaksinasjonsprogrammet. Den skal ikke tas permanent ut.

Vi ønsker å bygge opp et beredskapslager som vi vil kunne ta i bruk hvis smitten øker eller leveransene fra andre vaksineprodusenter svikter.

FHI anbefaler dette. Janssen brukes i USA og i mange europeiske land. Vi vil derfor få mer kunnskap om vaksinen og bivirkningene i tiden som kommer.

Janssen-vaksinen er en godkjent vaksine. Grunnen til at vi ikke kommer til å bruke den i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, er at vi nå har relativ lav smitte i befolkningen og god tilgang på andre vaksiner.

Her står Norge i en særstilling. I mange land vil Janssen-vaksinen være svært viktig og nyttig for å håndtere pandemien. Men i Norge har vi vurdert at ulempene ved mulige bivirkninger er større enn effekten av å bruke den. I mange land, ja de fleste andre land i verden, vil vurderingen være annerledes.

Det at Norge ikke vil bruke AstraZeneca eller Janssen-vaksinen i det nasjonale vaksineprogrammet, vil gjøre at Norge kan bli liggende litt bak andre europeiske land i hvor mange vi får vaksinert i nær fremtid. Men i Norge har vi høy tillit til vaksineprogrammet, og mange ønsker å la seg vaksinere. Så selv om vaksineringen her kan ta litt lenger tid, ligger vi godt an med tanke på å få vaksinert en høy andel av befolkningen. Og det vil da være med vaksiner som har svært god effekt.

Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet som omfatter alle voksne vil altså bestå av vaksinene til Pfizer BioNtech og Moderna.

Regjeringen har vurdert om folk som ønsker det, frivillig skal kunne ta Janssen- og AstraZeneca-vaksinen for å bli vaksinert raskere.

Ekspertgruppen støtter at Janssen- og AstraZeneca vaksinen gjøres tilgjengelige utenom vaksinasjonsprogrammet, men er delt i spørsmålet om hvordan dette kan gjøres.

Når vi tar AstraZeneca vaksinen permanent ut av det norske vaksinasjonsprogrammet, er det viktig at disse vaksinene raskt kommer til nytte for andre. Altså andre land som har høyere smittetrykk enn oss.

Vi skal beholde Janssen-vaksiner i et beredskapslager, og det er en én-dose-vaksine som gjør det enkelt å administrere den. Derfor har regjeringen konkludert med at det er kun Janssen-vaksinen som kan tilbys som en frivillig vaksine utenom vaksinasjonsprogrammet i Norge.

Regjeringen mener at den enkelte etter god informasjon og veiledning kan vurdere om de ønsker å ta risikoen ved å bruke denne vaksinen, og støtter dermed mindretallet i utvalget.

Men før vi åpner opp for frivillig bruk av Janssen-vaksinen, må vi ha flere ting på plass.

For det første vil vi be Helsedirektoratet vurdere om det skal være kriterier som gjør at enkelte grupper IKKE skal kunne velge Janssen-vaksinen fordi det utgjør en for stor risiko.

For det andre må vi sikre at det er god informasjon om vaksinen, slik at den enkelte kan gjøre gode og informerte valg.

For det tredje må vi avklare hvem som skal sette vaksinene. Vi forutsetter at de som frivillig vil vaksinere seg med Janssen, må snakke med fastlegen sin først. Men det er ikke nødvendigvis legene som må sette vaksinen.

Her vil helseministeren ha dialog med sektoren for å avklare hvem som skal sette vaksinen.

Disse spørsmålene må besvares før vi kan tilby Janssen-vaksinen til de som ønsker å ta den.

Det som allerede er klart, er at også Janssen-vaksinen vil være gratis. De som får den, vil være omfattet av pasientskadeordningen hvis de får bivirkninger. Det forutsettes at vaksinen kun gis frivillig etter god informasjon og veiledning fra helsepersonell.

Vi vil sørge for at vaksinedosene fra AstraZeneca kommer til nytte i andre land. Det vil vi gjøre i samarbeid med Europakommisjonen og med EU-landene som inngår i avtalen med AstraZeneca.

EU-avtalen med AstraZeneca og Janssen åpner for å donere vaksiner til andre land. En mulig løsning er å videreformidle vaksinene gjennom Covax, som skal bidra til at også lav- og mellominntektsland får vaksiner.

Jeg er glad for at Norge er invitert til EUs og G20-landens helsetoppmøte i slutten av neste uke. Der vil vi jobbe for å få til en bedre fordeling av vaksiner til andre land. Vi vet at viruset ikke bryr seg om landegrenser, og at nye mutasjoner kan true den positive utviklingen gjennom sommeren. Også i Norge.

Som vi har understreket gang på gang under denne pandemien: Før alle verdens land er trygge, er ingen helt trygge.

Bent pleier å si at det vil fortsette å komme gode og dårlige vaksinenyheter. Nyhetene vi kommer med i dag blir sikkert tatt imot som gode av noen og dårlige av andre. Det forstår jeg godt.

For regjeringens beslutninger betyr at noen får vaksiner tidligere enn de trodde, mens andre må vente litt lenger. Det er alltid vanskelig avveininger, og krevende beslutninger.

Men jeg har lyst til å minne om noe jeg har sagt før. Vi står i dette sammen – og vi skal ut av det sammen.  

De beslutningene regjeringen har tatt, gjør at vi kommer oss fortere tilbake til hverdagen – alle sammen i dette landet.