Som framført (transkribert fra lydopptaket)

Let me first greet our guests from different corners of the planet – which is very appropriate; the fact that we are together here, from the north and the south – and that we are close partners.

We will now do this in Norwegian, but I am glad that you are here.

Det er kanskje litt av et paradoks å snakke om arktiske forhold når vi er i Arendal, men Norge er jo også det landet som har en kyst- og sjøkultur som binder sammen – hele kysten – og folk som bor langs kysten utgjør en kunnskapsbase for oss som er viktig.

Og som jeg pleier å si: Nordområdene våre – de slutter ikke ved ett særskilt sted hvor vi setter en strek og sier at sør for det er Sørområdene. Norge er en polarnasjon med identiteter både i nord og sør.

Og vi er det eneste landet som har landområder både i Arktis i nord og i Antarktis. Det er noe barna våre lærer på skolen, håper jeg. Og det er en erkjennelse av måten vi skal forvalte dette – at vi kan kalle oss en polarnasjon – men jeg har vært opptatt av, i mine over 20 år i politikken i Norge på regjeringsnivå, at det forplikter. Det betyr at vi må være der og utvikle kunnskap for å kunne være denne geografiske posisjonen verdig – politisk.

I dag er oppmerksomheten både om Arktis og Antarktis større enn før. Det skyldes jo selvfølgelig to hovedforhold. Det ene er klimaendringene, som syns mest ved polene. Og her hvor vi bor i Norge så ser vi jo dette helt tydelig – i nord særlig – med hurtigere oppvarming, større effekt, større konsekvenser.

Og husk på det at den internasjonale klimaavtalen fikk egentlig sitt gjennombrudd i forståelsen av forskningen i Arktis. Det var den arktiske forskningen tidlig på 2000-tallet som ga elementet som ble IPCC senere og Nobelprisen og ledet til at vi fikk Paris-avtalen. – Så klima er det ene og geopolitikken er det andre forholdet, som jo syns både i Arktis og Antarktis, og i det så ligger det et ansvar.

Da passer det å kunne komme med en god nyhet, og jeg er veldig anerkjennende til universitetet i Tromsø for at de er så tydelige på sitt kunnskapsansvar, jobber godt med Polarinstituttet, med all forskning, og nå har tatt på seg og fått en veldig viktig og betydningsfull oppgave å være vertskap for det femte internasjonale polaråret, i 2032-33.

Og jeg har lyst til å si at det er litt forvirring om hva det betyr; er det bare polarår akkurat i 2032-33? Nei, dette er stafettposter i en lang rekke som strekker seg tilbake, mange tiår, med polarforskning. Men det at universitetet i Tromsø får denne rollen nå, det betyr at vi kommer i Norge til å få et hovedansvar for koordinering, retning og prioritering i polarforskningen.

Og dere som ikke er kjent med polaråret, la meg ta dette igjen, for dette er en litt uvanlig ordning. Det er et stort internasjonalt forskningssamarbeid med fokus på Arktis og Antarktis. Og jeg mener det er en fjær i hatten for det samlede polarforskningsmiljøet i Tromsø, den arktiske hovedstaden, at det ansvaret nå ligger der.

Og det er et uttrykk for at det har vært arbeidet over tid. For meg har det alltid vært viktig at Norge, som et lite land tross alt, å ha idéforsprang rundt disse spørsmålene. Det er den måten vi er tilstede på, folk kommer til Norge fordi vi har jobbet med dette over tid – som det er interessant å få forståelse for – og fordi vi har miljøer som evner å samarbeide godt og på tvers.

Det har betydning for Norge – la meg bare ta det – for vår sikkerhet og vår geopolitiske posisjon, at de store landene kommer til oss. Og at vi fikk sekretariatet for arktisk samarbeid til Tromsø. Sånne symboltunge ting betyr noe; det at vi har dette fremragende universitetet, og Polarinstituttet og all forskningen. Og det er viktig for flere forhold som er sentrale for oss. – Urfolk for eksempel; vi har et ansvar her i henhold til konvensjoner og folk som bor i landet vårt. Fiskerier, forvaltning av energiressurser, og det stedet hvor innenriks- og utenrikspolitikken møtes.

Og la meg si, på vegne av hele det norske politiske spekteret; vi løftet dette temaet i 2005 da vi kom i regjering, ved å si at Nordområdene er vårt strategiske satsningsområde. Det var også retningen for Erna Solbergs regjering – og jeg anerkjenner det – og det har vært det også for min regjering nå. Det har høy prioritet.

Det var i Tromsø at vi i fjor lanserte Polhavet 2050, og vi går inn med stor støtte til forskningsinstitusjoner i Norge som jobber sammen om polare spørsmål – igjen for å kunne ha idéforspranget og jobbe videre. Og mens vi nå snakker så har ‘Kronprins Haakon’, forskningsskipet, kommet til Nordpolen, tidligere enn antatt, fordi det var mindre is. Det er verdt å tenke over. Og de er på vei videre mot Canada på i et forskningstokt og er tilstede der.

Vi ønsker å styrke Polarinstituttet, vi har styrket dette forskningsfartøyet, forskningsstasjonen på Svalbard og Troll-stasjonen i Antarktis, og ikke minst dette tiårige prosjektet Polhavet 2050, som vi altså jobber med.

Jeg var på NTNU på mandag og åpnet studieåret der. De har ‘Kunnskap er til for å deles og brukes’ som ett av sine slagord. Alle kunnskapsinstitusjonene i Norge har nordområde-, arktiske- og polare spørsmål på sin dagsorden. Det er like interessant å snakke om dette spørsmålet i Grimstad som i Gamvik, pleier jeg å si, og det er uttrykk for at dette er et nasjonalt, viktig tema.

Så ved å påta seg sekretariatsrollen, så får vi selvfølgelig også en mulighet til å ha dette forskningsfokuset veldig sterkt og tydelig, og det at vi gjør det nå med Chile og Sør-Korea som partnere er også en erkjennelse av at vi binder disse polene sammen. Det er jeg veldig glad for. Jeg tror ikke det var en tanke som lå tilgjengelig da polarårforskningen begynte for mange, mange tiår siden.

Så jeg vil gratulere dere for dette arbeidet og anerkjenne rollen som vertskap og ser frem til å ha mye spennende forskning som politisk arbeid ut av dette. Det må jo være meningen for oss; at ut av forskningen så kommer det erkjennelser som vi kan bruke til å ta forhåpentligvis gode politiske beslutninger.

Så rektor, gratulerer til deg, og til alle dine partnere i dette viktige arbeidet. Tusen takk.

 

Mer informasjon om Polaråret: