Statsministerens tale i anledning markeringen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) 30 år

Sjekket mot framføringen (transkribert fra lydopptak)

Kjære venner,

Vi liker å si at vi kan nesten ikke gjøre mer stas på folk enn å invitere dem hit til Parkveien. Jeg tror jeg kan si – litt uærbødig – at aldri har vi hatt så mye mangfold her per kvadratmeter. Det går jo an å si – med et smil – i dag.

Jeg vil få gratulere dere hjertelig med dette 30-årsjubileet. Det er mange stiftere her – og det er også mange unge. – Så det er en spennvidde som er godt representert. Og det er en utrolig kraft i samfunnet vårt å se det. Jeg vil anerkjenne det; mangfoldet innen mangfoldet. 30 år med innsats for økt toleranse og forståelse i samfunnet vårt!

Dere har vært gjennom denne tiden, gjennom prøvelser. Og dere kommer til å stå i prøvelser. Og jeg tror dere er med fordi dere vet at det følger av det mandatet og den ‘mission’ dere har, at dere skal bestå prøvelser, på vegne av hver og én av dere, for dere har sterke trosopplevelser og meninger. Men jeg kan si på vegne av alle i Norge, også på vegne av oss, fordi STL er en del av vårt eget – hva skal jeg si – forsvarsverk for å holde sammen i vårt land.

En tro, en religiøs opplevelse eller en livsynsopplevelse, det er ikke en nasjonal størrelse, det er noe som er knyttet til menneskene. Og i høyeste grad en internasjonal bevegelse. Og vi løser dette på vår måte. Vi skal ikke gjøre oss ‘interessante’ ved å ha meninger om hvordan alle andre gjør det, men la oss nå dvele litt ved oss selv.

Hele mangfoldet

Jeg vil anerkjenne STL først og fremst fordi det ble bygget opp ‘nedenfra’. – Jeg kan snu på det og si at det ble bygget opp ‘ovenfra’, for det begynte med menneskene. Og jeg har erfart i ulike posisjoner hva det vil si – kraften i at det var slik det begynte. At det ikke var et regjeringspåfunn.

Jeg har sett andre land, som jeg ikke skal sitere fra, hvor det var en som kom på dette, en statsminister eller en av ministrene, om at ‘nå skal dere finne sammen’. Det er også en måte å gjøre det på. – Men jeg tror at det som har skjedd her, at det har kommet fra det samfunnet vi er – det har utrolig stor betydning – for og av medlemmene selv.

Med STL fikk vi en organisasjon som samlet hele mangfoldet. Og dere gjorde det i en utrolig klok, gjensidig forståelse av at det er vår måte å gjøre det på. Dermed viste dere vei til et mer mangfoldig samfunn.

Som Lene (Vågslid) sier, så la vi frem en strategi for et livssynsåpent samfunn. Men dette var jo et begrep som oppsto egentlig lenge før det – for, på en måte så viste SDL oss den veien. Så det handlet om ‘å fylle ut’ og ‘sette ned på papiret’ noe som allerede var skapt.

Likebehandling

Fra første stund så handlet det om å verne om tros- og livssynsfriheten – og arbeidet for likebehandling av alle. Og jeg anerkjenner dere også for det. For i dette samfunnet så ligger det jo kimer til å kunne si at man skal ha ‘et hierarki av rettigheter’ og ‘meg fremfor andre’. Men at dere har valgt denne fellesnevneren er også en utrolig klok måte å nærme seg det på – og som betyr mye.

Man kan filosofere over det – og om det betyr at vi har mye mer til felles enn vi skulle tro. Og så kan vi si hvilken tro det er. – Men det er utrolig flott at det er respektert her.

Det Lene nevnte uenighetsfellesskapet – det er et begrep vi er stolte av i Norge. Det har vi også i arbeidslivet. Da kaller vi det et konfliktpartnerskap. Det er et rart ord. Men det betyr at når det er uenighet, så har vi en måte å håndtere det på. Og det er veldig bra.

Vi må tåle at mennesker har ulike syn, at de står for ulike syn, men at vi er likeverdige medborgere. Og jeg tror ikke vi kan egentlig overvurdere den betydningen STL – og dere er jo representert fra mange deler av landet her nå – som dere har hatt, for nettopp for å bygge dette fundamentet i det mangfoldige Norge. 15 lokale dialoggrupper rundt om i landet. Og det er sterkt.

Dette ser vi mange andre steder i verden, men vi våger å si, Lene og jeg på vegne av regjeringen, at vi tror det norske samarbeidsrådet skiller seg ut. Det finnes sikkert noe forskning på det, men vi mener å lese og erfare at tre fjerdedeler av befolkningen er gjennom sin tros- og livssynstilhørighet på en eller annen måte representert og organisert i denne paraplyen. Og det er uvanlig mange internasjonalt sett. Det får vi høre i møter med kolleger.

Og fordi både religiøse og ikke-religiøse livssyn er her og har organisert seg sammen; så er det et utrolig sterkt signal om medmenneskelighet og gjensidig respekt. Fordi både majoritet og minoritet har valgt å organisere seg i ett og samme dialog- og interessefellesskap. Det er unikt, tror jeg vi kan si. Og som noen sa, når vi har ulike retninger av tro, og de som velger å si at de ikke har tro, men det er også et livssyn som vi respekterer, så ligger det en veldig sterk medmenneskelighet i det. Det er unikt.

Motgift mot økt polarisering

Så jeg vil takke dere for å kunne håndtere forskjellighet og uenighet. Vi kommer til å gå under om vi ikke klarer det. Det er folk der ute nå som vi følger i mediene, time for time, som er utsatt for det. Og det er ikke vår krig. Vi skal ikke ha den inn i våre gater og rom. Men det er ikke bare noe man kan erklære som statsminister. Vi trenger de kreftene som dere representerer, for å ivareta det.

Dere har også vist at det går an å være uenige og ha ulike syn – og samtidig ta vare på hverandre. Det er ganske unikt. – Fordi man kan tenke seg at disse menneskene har jeg så lite til felles med at jeg vil gjerne ha dem litt på avstand. Men det å skjønne at man likevel har ansvaret for å ta vare på hverandre, og slå ring om hverandre når én gruppe blir utsatt, det har umåtelig stor verdi.

Vi snakker med hverandre i større grad enn å snakke om hverandre, og der går dere foran. Jeg tror det er motgift mot økt polarisering, som jo får en enorm drivkraft i de sosiale mediene. – Enda mer nå hvor algoritmene tenner på det som er ekstremistisk, ytterliggående.

Det er noe av det Lene og jeg jobber med nå: Hva skal vi gjøre for å beskytte ungene våre mot dette? – Fordi det er voldsomt. Da må vi ha motkrefter, og dere er en del av de motkreftene.

Dialog og kunnskap

Så er det verdt å si – dette har jeg erfart i mitt politiske liv – at dialog, sier noen, det er bare ‘koseprat’. Hvis du står for noe, så må du virkelig trykke til. Jeg mener at dialog ikke er koseprat. Det er kanskje det mest krevende. Og det motsatte av dialog er jo på en måte kanskje monolog, bare å snakke, men det er egentlig ingen samtale i det hele tatt. Og det er egentlig det aller farligste.

Deres samtaler har ofte rommet de vanskeligste temaene: Religionskritikk, ytringsfrihet, vold i nære relasjoner, skjerpet situasjon i trossamfunn, situasjonen i Midtøsten, som er en uendelig kilde til konflikter som vi skal forholde oss til, og mange andre temaer.

Og så vil jeg peke på betydningen av at dere har vektlagt økt kunnskap – og at det er viktig. Og kunnskap kan vi ha glede av. I livssynsåpne samfunn trenger vi kunnskap. Hvor mye vet den jevne kristne om islam? Vel, mye mer i dag enn for 30 år siden. Og ulike grupper. – Vi blir tryggere når vi får kunnskap, og når vi deler den sammen, og vi ikke bare leser om hverandre, men også hører og ser hverandre.

Så det å spre kunnskap, endre holdninger og avsløre ondsinnet informasjon, det er ikke et lettvint arbeid. Men jeg mener at her har dere tatt på dere et viktig arbeid.

Og jeg vil takke dere for at de handlingsplanene vi har hatt på ulike områder, om antisemittisme og anti-muslimske holdninger, så har vi hatt dere som partner. Det er ikke noe vi bare får til som et ‘dekret’ fra en regjering, men vi skal kunne gjøre det sammen.

Beredskap

Og i år – hvor vi er i Totalforsvarsåret – så skal jeg si ett ord om det. Og det er at dere får med dere det at vi nå har et enstemmig storting bak det at vi skal utvikle Forsvaret vårt. Det er veldig dyrt, men det er relativt ‘enkelt’. For det handler jo om å kjøpe inn de rette tingene for at vi skal kunne ha dette forsvaret.

Men den andre delen, nemlig å øke motstandskraften vår i samfunnet, det er ikke så dyrt, men det er mye vanskeligere. For det sitter her (i hodet). Og da må vi ha altså ‘nevroner’ som knytter oss sammen, som skjønner hva det betyr.

Jeg tror at dere i tros- og livssynsmiljøene kan spre riktig informasjon, mobilisere og samles, selvfølgelig i deres egen flokk. Men dere kjenner jo begrepet fra forskningen på sosial kapital; forskjellene mellom ‘bridging’ og ‘bonding’.

Og ‘bonding’ det er når vi i vår egen flokk kommer sammen og får tilhørighet, bekreftelse, kjenner igjen noen. Men ‘bridging’ det er når vi bygger broer over til andre, og går over en bro for å se at min neste er på den andre siden.

Og her er STL, mener jeg, et forbilde. – Som er med på å stå sammen og mot de som bidrar til å polarisere og splitte og som får en enorm hjelp fra de sosiale mediene.

Og det er sånn – jeg gjentar det så lenge jeg har vært med i politikken; vi må tenke at de som tror at ethvert samfunn består av ‘dem’ og ‘oss’; de må få høre at det også finnes noe som heter ‘vi’. Og det er det som gjelder. Vi må bygge ‘ett vi’. Og vi må bygge ‘et større vi’. Fordi vi er mangfoldige.

Det verste for et menneske er å falle utenfor et ‘vi’. Å være helt alene på utsiden. Og dere er viktige. Dere er med på å beskytte hverandre. 

Til slutt – så har dere i dialogen synliggjort viktige verdier og praktiske betydninger av begreper som menneskeverd, medmenneskelighet og likeverdig medborgerskap. Jeg har ofte sagt at når disse organisasjonene – ja, se på dem – som er i STL, kan finne sammen, kan sitte ned, og har en regularitet og møtes, så må du og du også kunne finne en løsning. – Dere som er i dette lokalmiljøet, dere som er i dette lokalsamfunnet.

I 2024 så uttalte STL i forbindelse med Midtøsten: «Vi søker ikke å omvende eller overbevise hverandre, men å lytte og bli lyttet til. Premisset for dialogen er verken politisk eller teologisk enighet, men at vi anerkjenner hverandre som likeverdige medmennesker. Denne anerkjennelsen er som hellig grunn. Her står vi samlet, med én stemme. Sammen insisterer vi på retten til alle menneskers liv og trygghet».

Anerkjennelse

Som statsminister vil jeg takke dere for den innsatsen i de 30 årene. Som borger av Norge vil jeg takke dere for det. Vi er litt tryggere med dere.

For Lene og meg så har det vært veldig viktig å få sikret at finansieringen kom godt på plass. For jeg tror at i den tiden vi lever i nå, så er dere viktigere enn noensinne.

Og takk til alle som leder et tros- og livssynssamfunn. Takk for alle medarbeidere, dere som er med og holder dette gående.

Og så vil jeg bare si: Stå på, for vi kommer til å trenge dere for alt det er verdt, i dagene, ukene, månedene og årene som kommer. – Tusen takk og hjertelig velkommen. Takk til alle samarbeidspartnere.