Statsministeren overrekkes det første metallet av Hydros konserndirektør Hanne Simensen
Konserndirektør Hanne Simensen overrekker statsminister Jonas Gahr Støre det første metallet laget med teknologien som kan gjøre aluminiumsproduksjonen utslippsfri. Foto: Mona Sæverud/Statsministerens kontor

Jeg var på Hydro på fredag, og nå er det mandag, så det er på tide å være tilbake!

Da jeg var i smeltehallen i Årdal så fikk vi beskjed om at når du kommer inn, så må du ikke ta på noe. Ikke ta på aluminium, den kan være varm og skarp.

Nå har jeg fått dette metallet i hånda, det er et historisk produkt om aluminiumsproduksjon som kan bli utslippsfri.

Det har vi hørt fortellingen om nå, at dette er en produksjonsmetode som kan erstatte metoden som har vært brukt siden slutten av 1800-tallet.

Det sier litt om det store historiske strekket fra før Hydro ble skapt, og det sier noe om en industrikultur som utfordrer hele veien.

Det imponerer meg med Hydro. Det er noe av det som er kvaliteten.

Det er jo slik med verkene til Hydro ellers, at dere har økt produksjonen og kuttet utslipp med den gamle metoden på en måte som gjør at Norge, som leverer 40 prosent av Europas aluminium, gjør det med lavest utslipp av alle i verden.

Men dere er også ambisiøse og skal arbeide med målet om netto null utslipp. Og det er veldig spennende.

I tillegg til to andre prosesser som du, Einar Wahlström, illustrerte: Fangst og lagring fra den eksisterende driften og resirkuleringen av aluminium, som jeg har lært kan resirkuleres alltid, evig. Det blir aldri for gammelt.

Det sier noe om at utslippsfri aluminium er mulig. Det er noen år siden man sa at kanskje kommer det første utslippsfrie stålet fra Sverige og aluminiumen fra Norge.

I det hele tatt så er det de nordiske landene som har tatt tak i den industrielle utfordringen, og det er imponerende.

Vi har omtalt det som et slags aluminiumsparadoks. Vi kommer til å trenge mer aluminium, og det merker jeg også i samtalen med for eksempel min tyske kollega at aluminium er avgjørende for den delen av industrien som Tyskland satser på. Det kommer i hovedsak fra Norge.

Så vet vi samtidig at vi er et land som har forpliktet oss til å få utslippene ned, og da må det gjøres industrielt, og det må gjøres smart.

Det er slik at aluminiumsproduksjonen i dag utgjør opp mot tre prosent av verdens samlede utslipp. Det kan man si ikke er så mye, men knekker vi koden på dette, som vi har gjort for eksempel på fangst og lagring av CO2 i de industrigrenene som er hard-to-abate, altså som ikke vi uten videre kan bli kvitt, så blir det prosenter - om det er sementindustri, om det er avfallsindustri, og også om det er aluminium.

Og vi vet at vi kommer til å se mer aluminium i energi, transport, i infrastruktur, i nye teknologier - lette metaller som dette er.

Så vil jeg si til dere i Hydro: Dere har vært modige, dere har gått foran, og det er jo som du [konserndirektør Hanne Simensen] sier ganske riktig den norske modellen her.

For dette blir ikke til uten at det er en aktør som er privat, kommersiell, og som må gjøre vurderingen av risiko.

Jeg er stolt av å være i en regjering og et apparat som sier at i den kritiske fasen skal dere ikke være alene, det skal være støtte å få.

Enova har altså bevilget 141 millioner i 2023 til pilotordningen, Forskningsrådet har støttet gjennom et tilskudd på 16 millioner, og i tillegg så har Hydro fått flere innovasjonstilskudd.

For meg er det aktiv næringspolitikk. Det er en debatt vi har i Norge i dag: Er dette sløsing, eller er det riktig måte å komme i gang med ny teknologi på?

Jeg er helt overbevist om at det er det siste. Det som du [konserndirektør Hanne Simensen] nå varslet om at Enova støtter overgangen til pilot, det mener jeg er et veldig godt og riktig tegn.

Det avtar ikke Hydros satsing og risiko på å vurdere det, og det må være slik at vi skal legge det til grunn. Det har vi skrevet inn i vår Plan for Norge: Utslippene skal ned samtidig som vi utvikler industri, teknologi og trygge arbeidsplasser.

Og jeg har sagt mange ganger: Jeg tror at løsningen på klimautfordringene ligger i industrien, for det er industrien som kan gjøre vurderingen av teknologi, kapital, råvarer og hvordan vi slår det sammen til noe som skaper verdier og får utslippene ned.

Når vi kommer til Hydro er det alltid historiske linjer av et firma som har vart i mer enn 120 år, og som har kraft til å satse videre.

Det er opp mot 50 mennesker som jobber med dette, som jo er en teknologi som ennå ikke har vist at den helt sikkert er i mål. Men dere spiller nå med en selvtillit dere har, og det imponerer meg like mye.

Jeg vil også si takk til SINTEF som bidrar med forskning og en del av den strukturen vi har når vi satser på nye teknologier, og dere er en god støttespiller med på veien. Takk til Enova som gjør kloke valg. Men først og fremst nå til dere.

Så vil jeg også, når ordføreren er her, trekke frem at dette er en industriklynge i Norge hvor det er helt avgjørende at vi satser og lykkes.

Da er jeg tilbake igjen til det jeg pleier å si alle steder jeg er: Vi kommer til å trenge mer kraft og mer nett og mer enøk. Hvis noen trenger begrunnelsen for hvorfor det er sant, så er det bare å komme hit.

Men gratulerer, dette er jo utrolig kult! Det minner litt om den første oljedråpen som man fant i 1970 og stilte ut på et eller annet kontor. Hvis det er historisk, så er denne også det. Gratulerer!