Talen som fremført (transkribert fra lydopptak)

Kjære alle sammen – jeg er også medlem av NTL! Kjære Kjersti (Barsok), takk for invitasjonen til å hilse hjem, får jeg jo si da. – Her på landsmøtet. Det er en glede, det 21. landsmøtet – å hilse til dere.

Og så ble jeg minnet om en ting som jeg skulle ta først – det var fra en kollega. Jeg er jo medlem, som sagt, og har fulgt den debatten om lederlønninger i staten. Og så er det blitt et tema nå om at det er en god del som tjener mer enn statsministeren, flere og flere, faktisk. Så, Kjersti, ‘what have you done for me lately’? Vel, jeg er glad for at den spøken passerte.

Tillitsvalgte

Men – kjære alle sammen, jeg har lyst til å begynne å si til dere – som jeg sier når jeg er rundt om – for det gjør inntrykk på meg gjennom mine år i politikken og møter dere som er tillitsvalgte i fagbevegelsen. Og når jeg er på Røde Kors-landsmøtet eller andre steder; så er det for å takke dere for at dere er akkurat det – tillitsvalgte. For mange av dere er dette ekstraarbeid. Det er ekstra tid. Det er en ekstra investering i noe dere synes er viktig. Og dere gjør det gjennomgående på vegne av andre.

Og du blir jo – når du ser på verden i dag – mer og mer klar over hvor utrolig viktig det er – at dette er et bindingsverk som holder samfunnet vårt sammen; at folk påtar seg å være tillitsvalgt.

Jeg syns noe av det kjekkeste er – når jeg besøker skoler, det er å møte representantene for elevrådet i femte klasse som står utenfor. Og da sier jeg til dem at jeg var også elevrådsleder i femte klasse, så stå på! Men det at de lærer allerede der å være tillitsvalgt, og at skolene tar dem med, det gjør meg litt bløt. For dette er egentlig kimen i den norske modellen.

Og i en tid med store skifter, så blir dette bare enda viktigere. Vi signerte med partene i arbeidslivet, for et par uker siden, en avtale om hvordan vi nå skal møte kunstig intelligens i arbeidslivet. Og det var jo sånn for de av oss som husker EDB – ja, da det kom på 1970-tallet – så var det også avtaler mellom arbeidslivets parter om hvordan dette skal fases inn på en måte som gjør at folk som jobber kan bruke det på en fornuftig måte. – Slik at endringene kan håndteres.

Dere er altså – eller vi er – cirka 60 000 medlemmer. Og det er sterkt gjort i en konkurranse om medlemmene, vil jeg si. Og det er et uttrykk for at folk vil være organisert. Og stadig flere vil det. Ikke bare i staten, for dere er størst her. Men jeg leser at én av fem medlemmer jobber ikke i staten. Det betyr forskningsinstitutter, selskaper, virksomheter med offentlig tilknytning og annen type virksomhet. Da mener jeg at ‘samla, sterk og klar’ er gode slagord for den organisasjonen.

Jeg skjønner at det diskuteres navn nå. Det skal jeg virkelig la ligge; alt i sin tid.

‘Samla’ – om det organiserte arbeidslivet

Tre poeng rundt de tre ordene som dere bruker her: Først om det ‘samla’, det organiserte arbeidslivet.

Det er spennende å gjenta – om når jeg møter utenlandske kolleger i samfunn hvor de har knust mye av dette. Vi har pleid å si fra Arbeiderpartiet at vi har stått ved det fagligpolitiske arbeidet og ment at de stedene hvor man av ulike ‘bekvemmelighetsgrunner’ sier at nå går vi hver vår vei, ‘av respekt for hverandre’ – men det er akkurat som folk som skilles og sier at ‘vi egentlig er okay venner’ – men det er jo et eller annet som skjer. Og jeg mener at de stedene hvor det har skjedd, så har begge tapt på det. Det er som andre forhold, det krever noe underveis, men jeg mener – samlet sett i et samfunn – at det er en god relasjon å ha og kunne bruke. Så får vi tåle uenighetene, tåle avstandene, for det vi får igjen. Det er for meg gullegget.

Dette gjelder ikke direkte for NTLs medlemmer, men jeg hadde på besøk her forleden dag den internasjonale sjefen for Alcoa, metallprodusenten, som har fabrikker i Mosjøen og på Lista. Vi snakket om kraft og forskjellige ting som var viktig for dem. Men han sa på slutten da han gikk ut at ‘you have the best unions in the world’. – Da blir du litt urolig når en amerikaner sier det, de som egentlig ikke vil ha noen ‘unions’. Men han ser jo det – når han er på de verkene, som han sa det; ‘jeg ser egentlig ikke forskjellen på klubblederen og verkslederen. Men dere får til ting på disse arbeidsplassene som vi ikke får til noe annet sted’.

Så det er altså et gullegg som jeg mener vi skal ta godt vare på. Og det er flott å se nå at andelen fagorganiserte i Norge er kommet opp i 52,5 %, det er godt over 50. Og det er veldig bra. Det mener jeg er en styrke, og det er første gang siden 2000 at vi er oppe på det nivået.

Så kan ikke jeg si dette én til én, men dere vet at siden vi kom i regjering, og også da vi var i Stortinget, så fremmet vi forslag om fagforeningsfradraget. Og det rubriserer jo som en skattelette, for du kan trekke det ifra. Det har jo vært et tema som har vært diskutert år etter år. Og jeg husker i Erna Solbergs tid, så sa hun det at; ‘vi står på det, vi har samme nivå’. Men det var 2013-nivået, så ble det mindre og mindre.

Vi har økt det – fra 3 850 til 8 700 kroner. Og målet er 10 000 kroner, og jeg mener at – kall det hva du vil – men for meg er det en investering i den norske modellen, som vi da gjør via den mekanismen at det egentlig skjer over offentlige budsjetter.

Og du trenger faktisk da også – dette er kanskje et paradoks – men du trenger organiserte i offentlig sektor hvor du møter en stat, fordi det skal være en sterk motpart. Det er en del av måten arbeidslivet vårt fungerer på.

Så må vi bare være klar over at dette fungerer ikke en gang for alle. Skulle det skje – noe som ville være sterkt beklagelig – at de som nå rider høyt på meningsmålingene, skulle få regjeringsansvaret, så er jeg ikke i tvil om at her kommer kuttet først. Jeg sitter og lager statsbudsjett og vet hvordan – selv i det velstående landet Norge – hvor knapt det er å prioritere. Dette er et sted de kommer til å gå, med en gang, ingen tvil. Og da blir jeg urolig.

Dette er nå FrP. Men Henrik Asheim, som er nestleder i Høyre og tidligere arbeidsminister, kommenterte 10 000 kroner – målet vårt, og sa at Høyre ikke vil gi fradrag ‘bare for de som tilfeldigvis er medlemmer av en fagforening’. Merk dere ordet – ‘tilfeldig’. Det er ikke tilfeldig å organisere seg. Det er ikke tilfeldig å stå sammen. Det er ikke tilfeldig at vi øker det fagforeningsfradraget. Det er en investering. Det handler om grunnmuren i arbeidslivet vårt. Det skal vi forsvare. Det skal vi styrke, og dette skal vi løfte sammen med dere.

‘Sterk’ – om velferdsstaten

Så til begrepet ‘sterk’. – Velferdsstaten.

I dag så har jeg talt til Den norske kirke, alle lederne i kirken, alle biskopene, domproster, kirkeråd og kirkeverger og flere. Det var en stor forsamling – om beredskap.

For det er jo klart at kirken, der den er ute i kommunene, den er viktig ved kriser og i beredskap. For oss som sto tett på 22. juli, vi vet hvor viktig det var. Vi vet at når det skjer ting, så åpner de dørene, tenner lys og tar imot.

Beredskap er ikke noe abstrakt. Og den må ikke tolkes slik at beredskapen kun er det vi gjør på Forsvaret. Motstandsdyktighet er en viktig del av beredskapen. Den kan vi ikke ‘vedta’. Vi investerer nå stort i Forsvaret. – Og misforstå meg rett når jeg sier at det er ‘enkelt’. Vel, det er utrolig komplisert, men det handler om store organiserte innkjøp, egentlig. Av materiell, av utdanning av folk, bygging av bygg. Jeg var på Ørland i Trøndelag på mandag og så på mottaket av luftvern, som vi nå får og som vi bestiller nytt. Alt det.

Men denne motstandsdyktigheten, den finner vi også andre steder i samfunnet, hvor dere er helt sentrale. På Nav-kontoret, på skattekontoret, universitetet, forskningsinstitutter, kriminalomsorgen, Mattilsynet og selvfølgelig i hele Forsvaret, hos alle dem som jobber der og i tjenestene. Det å få alt det til å virke i hverdagen, det er så avgjørende, for det viktigste i en krise, det er jo at ting fortsetter å virke.

Og jeg minner ofte om, når jeg holder innlegg, at vi som har ansvaret i dag for sikkerhetspolitikken, vi sier ikke at Norge er truet av krig eller at krigen truer. Den svenske egenberedskap-uka begynner med en brosjyre som kommer i postkassa hvor det står: ‘När kriget kommer’. Det ønsker ikke jeg at skal være det som står fremst hos oss.

Vi skal være i stand til å svare på det som kommer av kriser. Men den mest erfarte krisen vi opplever i Norge, det er knyttet til været. – Til storm og nedbør og jordras og skred og alt unormalt. Og i forlengelsen av det – at strømmen blir borte, at dataen bryter sammen. Dette er jo de krisene vi vet vi kommer til å møte.

Og så skal vi selvfølgelig også øve på den store krisen, hvis den måtte komme, sammen med Europa. Men vi må altså trene mer, være mer forberedt. Og da er det viktig å si at beredskap er ikke bare fregatter og stridsvogner. Det er strøm og vann, betalingssystemer, digital sikkerhet, trygg mat og folk som møter på jobb når det står på.

2026 er Totalforsvarsåret – hvor vi forsøker å trekke alt dette sammen. Vi jobber med en langtidsplan for den sivile delen. Vi har Langtidsplanen for Forsvaret (LTP). Og dere inngår, veldig mange av dere, i jobber som har med totalberedskapen å gjøre. Og det takker jeg dere for – enten det er i forsvarets sivile virksomhet, i og utenfor staten. Og takk for at NTL tar dette på alvor.

Og i den forbindelse – Forsvaret – så må jeg nevne en viktig sak vi har jobbet med sammen over noen år, nemlig å ta renholderne tilbake til Forsvaret. Jeg bruker ofte den saken som et eksempel på hvorfor det er så viktig å ha det fagligpolitiske samarbeidet. – Fordi det var øyne og ører der ute som fortalte hva som skjedde. Én ting var tanken på at man sparte penger på det, det kan diskuteres, men noe annet var knyttet til sikkerhet. Hvem er det som slipper inn, hvem gjør det viktige arbeidet for å få arbeidsplassen til å fungere? Det har med Forsvaret å gjøre. Dere kjempet den lenge. Jeg var med på å fremme forslag i Stortinget i 2019 om den saken; et representantforslag om anstendighet for renholderne i Forsvaret. Det er en veldig viktig del – at trygge, faste og ordnede jobber også er en del av totalforsvaret vårt.

‘Klar’ – om kunnskap

Og så til det siste begrepet – ‘klar’. Det knytter jeg til forskning, kunstig intelligens, administrasjon og kunnskap. Og det å sette mål for det. NTL er store ved forskningsinstituttene og i hele UH-sektoren. – Det er selvfølgelig utrolig viktig. – Kunnskapen vår er viktig for klima, helse, sikkerhet.

Dette har vært en spennende dag, for den begynte med Zero-konferansen, som ser fremover, innen klima, natur; hva vi gjør, hvilke mål vi setter oss. Vi er på vei til å nå klimamålene våre. Vi blir ‘hakket på’ fra forskjellige steder og det er bra det også – bra med utålmodighet, men vi skal nå våre 2030-mål og vi skal nå våre 2035-mål. Og vi skal gjøre det på en måte som også setter spor internasjonalt. – Slik at fangst og lagring av CO2, som er viktig i Norge, kan bli en stor teknologi ute i verden.

Og regnskogbevaringen, som vi er med på å løfte, den har antakeligvis spart utslipp til verden mange, mange ganger Norges totale utslipp.

Så der skal vi også være med, og det er basert på kunnskap. Og den er basert på at forskning og de som jobber med forskning, teknisk, administrativt, alle dere ansatte, har trygge og gode rammer.

Så vet vi at KI kommer til å endre mye. Vi kommer selv ikke til å ha de ledende KI-utviklingsteknologimiljøene. TEK-selskapene er jo en utfordring i seg selv, konsentrert på så få hender, et visst sted. Og vi i en avhengighet som stiller noen veldig fundamentale spørsmål.

Men anvendelsen av denne teknologien, der er Norge helt i fremste rekke. Det var en måling i 2025 som viste at 50 % av ansatte i staten brukte KI. For siste måned var det tallet nesten oppe i 70 %. Så dette utvikler seg den veien.

Og som jeg sa: Det kan gi mange fordeler innen saksbehandling, analyse, veiledning, og vi må nærme oss dette slik vi alltid har gjort i denne bevegelsen. ‘Vi frykter ikke ny teknologi, vi frykter gammel’. Vi må ta imot ny teknologi på en slik måte at folk har rett til å bli lært opp, rett til å påvirke hvordan arbeidsplassen blir påvirket, og de som må gjøre andre oppgaver, de må få god støtte og hjelp til det.

Og denne intensjonsavtalen som vi inngikk med hovedorganisasjonene, den skal bidra til medvirkning for de ansatte. Dette skal skje i Hovedavtalens ånd.

Uenighetsfellesskap

Så det er det jeg ønsker å si til dere – og heie på dere. Dere skal rigge NTL for fremtiden. Og da er det bra å ha noen debatter. Det er sikkert ikke enighet om alle veivalgene. Men jeg tenker nå, etter det siste døgnet som vi har vært igjennom og fulgt med på valget i USA; så husker jeg at Donald Trump hadde en melding ute i sosiale medier forleden gang – han har vært besatt av at det ikke skal hete ‘kunstig intelligens’, det skal hete ‘superintelligens’ – men det har ikke fått bredt gjennomslag. Men han var ute med en melding her forleden gang, hvor han sa at de som ikke går med på å snakke om ‘superintelligens’, de er våre ‘fiender’, intet mindre. 

Og jeg tenker på dette å håndtere uenighet. Jeg har oversatt det sånn for mitt eget liv og virke, at ja – jeg har noen motstandere i norsk politikk, og de har motstandere i meg – men vi er ikke fiender.

Og egentlig er det en selvfølge for oss, men jeg sier det også til dere, for det hadde ikke vært noe poeng med et landsmøte om ikke det var et uenighetsfellesskap også. Og det er jo den viktige delen av vårt organiserte arbeidsliv, fra Hovedavtalen fra 1935 og hele rekka, at det er et ‘uenighet-/konfliktpartnerskap’ og at vi klarer å håndtere det.

Så – ha et godt landsmøte! Det er bra å både synge og å gjenta at nå gjelder det mer enn før. Vi står opp mot krefter som vil splitte oss, for det er det mange som kommer til å ønske. Men det skal de ikke klare, for vi står sammen. Tusen takk for oppmerksomheten!