Statsministerens tale ved åpningen av nytt luftvernbygg på Ørland flystasjon

Talen som framført (transkribert fra lydopptak)

Kjære alle sammen,

Ørland er egentlig stedet for de store anledninger. Første gang jeg var her, var i et bryllup i 1992. – Et skikkelig trønder-bryllup; jeg har så vidt begynt å komme meg. Og så har jeg vært her flere ganger siden, fordi dette har vært et av de stedene hvor vi viser at Norge tar Forsvaret på alvor. – At vi utvikler oss, bygger på kompetansen vi har, bygger videre, og jeg er helt enig med det som ble sagt nå fra Kristiansen, at det er jo særlig dere unge luftvernartillerister som vi hilser i dag. – Dere som nå har vært her lenge i tjeneste, er i tjeneste, og går videre i tjeneste.

Og jeg tenker at begrepet ‘luftvern’ er et veldig flott begrep. Det handler om å bli vernet – både det som kan komme fra lufta, men at vi også kan ha kontroll med det som skjer i lufta.

Ørland flystasjon og alt som ligger til, har vært et av Stortingets og regjeringers satsingsområde gjennom mange år. Og det for meg å komme her med jevne mellomrom og se hvordan det bygges ut, hvordan det tas vare på, hvordan det legges til rette, det er godt å se.

Og jeg holdt på å si: Det skulle bare mangle, for det er sånn det skal være. Det skal skje skikkelig, og det er jo et av de store bygge- og utviklingsprosjektene som dere er med på her nå. Så – til dere som jobber med basen, dere som har gitt meg brifinger i dag, så takker jeg for det, og jeg vil si at det vi sitter igjen med, er et inntrykk av solid kompetanse.

Så er vi jo nå i ‘borgen’, og hvem som fant på det navnet, vet jeg ikke, men det kan være et godt begrep. Det skal beskytte, og det gjør det nå mulig å samlokalisere luftvernmiljøet her på Ørland. Det lukter nytt, ble det sagt, og det merker vi, og det skulle bare mangle når man først satser nytt.

Kampfly

Dette er altså hovedbasen for kampfly – med alt som ligger til. Og jeg vil si til dere at dette er selvfølgelig veldig viktig for Norge, men det har også stor betydning for mange flere enn oss.

Det var jo en generasjon – min generasjon i militæret – da lærte vi jo at vi skulle legge til rette for alliert mottak til Norge, den lange kysten vår, den nest lengste kysten i verden etter Canada. Nå er det ikke bare mottak for oss. Det skal også handle om våre allierte, Sverige og Finland. Og linjen fra Norskehavet og Barentshavet og helt ned til Østersjøen. Alt dette henger sammen.

Så kvaliteten på Ørland har altså stor betydning utover oss. Og vi kan også tenke slik – og det har Forsvarssjefen fått beskjed om – og gjør med sine kolleger: Å tenke helhetlig.

Vi har våre F-35 som er godt huset her nå, men om vi legger sammen av hva vi har av kampflykapasitet i Norden, så er vi oppe i 250. Og det er en formidabel styrke til å forsvare og til å avskrekke.

Og jeg pleier å si i alle mine innlegg: Norge truer ingen. Men vårt ansvar er å sørge for at ingen kommer på tanken å true oss. Så det å være en del av avskrekking og kampbidrag, det er viktig.

Styrker forsvarsevnen

Det er regjeringens selvfølgelig aller viktigste mål; det er å ta vare på sikkerheten for landet vårt. Og styrke forsvarsevnen, som vi nå er i gang med.

Vi bygger nå opp Forsvaret og gjennomfører den største investeringen i norsk sikkerhet i moderne tid.

Men husk på det: Nå med dette statsbudsjettet ligger vi på cirka 3,4 % av BNP, Ukrainahjelpen inkludert. Da vi gikk ut av den kalde krigen, rundt 1990, så lå vi også i overkant av 3 %. Så gikk det ti år hvor dette var nede i 1,5 %.

Og det kan man kanskje diskutere – om hvor riktig det var – men man kunne forklare det. Og hvis man kan forklare det, så må man også kunne forklare at i anspente tider så kommer det til å gå opp igjen.

Og da er det viktig for meg å si at måten vi gjør det på, måten vi investerer på, og at det i tillegg løfter kompetansen hos dere som er i førstegangstjenesten. Og jeg hilser spesielt velkommen alle kvinnene som er her. Jeg er en av dem – jeg sa det ved bordet her – dette er en av de beslutningene jeg er mest stolt av å ha vært med på; at vi fikk kvinnelig verneplikt. Det står seg veldig godt i den norske modellen og jeg mener det også har styrket Forsvaret vårt.

Forsvarsløftet vi gjennomfører nå, har et par unike kvaliteter. Det ene er at hele Stortinget står bak. Jeg tror ikke, hvis dere reiser gjennom Europa og Nato-landene og ser på forsvarsutviklingen, at dere finner det bildet. Det er klart at det er en enorm støtte til dere, som er i Forsvaret, at hele det politiske Norge står bak. Og vi som har lagt fram Forsvarsplanen, og vi som har ansvaret for å gjennomføre den, vi tar det ansvaret på stort alvor.

NASAMS

Ørland er sentralt for å styrke forsvarsevnen vår. Det skal dere fortsette å gjøre. Og derfor er også denne dagen med å markere NASAMS på den måten vi gjør, av stor betydning.

Jeg har sagt til en del her i dag at når jeg reiser rundt og møter allierte, så er ordet ‘Norge’ godt kjent, men det er jammen også ordet NASAMS. Allierte har NASAMS og der det gjør aller mest inntrykk å se dette, det er i Ukraina. Der er dette systemet utplassert. Det virker. Mye av lærdommen derfra, innovasjonen som gjøres der, tar vi med når vi utvikler vårt eget forsvar.

For Ukraina er dette dødsens alvor, hver eneste dag. De beskytter seg mot russiske luftangrep. De militære styrkene skal beskyttes, men også viktig infrastruktur. – Gode operative erfaringer, men også lærdommer som vi har ansvar for å trekke tilbake igjen til Forsvaret her hos oss.

Nå starter moderniseringen av våre NASAMS-batterier. Det vi har gitt til Ukraina, skal skaffes tilbake. Det er litt sånn som i begrepet ‘buy back better’. Vi oppgraderer jo når vi får standardene tilbake igjen til oss. Og det er vi nå i full gang med når vi går fra NASAMS 3 til NASAMS 4. Men vi er vel enige om det at la oss bare kalle det NASAMS og legge til grunn at det er siste oppdaterte versjon. Det har jeg lært av kommandanten her nå.

Ukraina

Så det er både ordinære anskaffelser, bestilling i boka og gjenanskaffelser som vi gjennomfører nå. Og gjenanskaffelse er en veldig viktig del av Nansen-programmet. Forsvarssjefen og jeg har hatt mange samtaler om det. Vi skal støtte Ukraina gjennom donasjoner, men selvfølgelig er vårt hovedansvar å passe på vår egen sikkerhet.

Men måten Ukraina kan forsvare sin sikkerhet på, har også betydning for vår. Derfor har vi strukket oss langt for å kunne støtte Ukraina – også med materiell.

Nå kommer nye ildledningssentraler, utskytingsenheter med støttemateriell, nye typer lastebiler. Det betyr at vi moderniserer i år det ene av to luftvernbatterier her på Ørland. Så kommer Evenes, som skal bli oppdatert, og så det andre batteriet her.

Så vil jeg bruke anledningen til å takke både Forsvaret, Forsvarsmateriell, kollegene i Forsvarsdepartementet, og ikke minst industrien på Kongsberg, som er verdensledende.

Når historien skal skrives, vil det jo se ut slik, at norsk forsvarsindustri av historiske årsaker – når verden er blitt et tøffere sted – blir bare viktigere, er mer relevant, har produksjon og kompetanse som virkelig verden trenger. Det mener jeg vi også kan være litt stolte av som fellesskap. Og dere som jobber i industrien, jobber i Forsvaret spesielt.

Så det at moderniseringen av NASAMS er i gang og går sin gang; jeg er sikker på at en statsminister vil komme her om 5-10 år og hilse oppgraderingene fortsatt velkommen. Sånn skal det være. Det er helt vesentlig for å ta vare på sikkerheten vår.

Og til alle dere som har vært her på førstemannstjeneste: Lykke til videre. De av dere som blir med i Forsvaret, takk for det. Men jeg er helt sikker på at Forsvaret kommer til å ha gode ambassadører i dere når dere går ut i sivilt virke. Så gratulerer med dagen, og lykke til! Tusen takk.