Statsministerens tale ved Kong Harald Vs død

Sjekkes mot fremføringen

Kjære alle sammen,

Hans Majestet kong Harald den femte er død.

En hel nasjon er i sorg.

Et folk står igjen i dyp takknemlighet.

Vi vil huske kong Harald for hans kjærlighet til sitt folk.

For hans humor og varme.

Og for hans urokkelige tro på oss.

Med den troen hjalp han det norske folk til å se det beste i oss selv. Og i hverandre.

Kong Harald ble født på Skaugum i Asker 21. februar 1937.

For første gang på 600 år ble en norsk tronarving født i Norge.

Han var bare tre år da krigen kom.

Kongefamilien måtte flykte, og familien ble splittet.

I nesten fem år bodde den unge prinsen i USA, sammen med moren, kronprinsesse Märtha, og søstrene Ragnhild og Astrid.

Overgangen var stor da han åtte år gammel kom tilbake til et frigjort hjemland etter fem års okkupasjon.

Han var en vanlig gutt med en uvanlig fremtid.

Selv beskrev han seg som litt sjenert.

Han levde et liv som på mange måter lignet andres.

Han gikk på skole, drev med idrett og friluftsliv og studerte, sammen med andre på sin alder.

Men hele tiden visste han at han en dag skulle bli Norges konge.

Og allerede som kronprins viste Harald at han ville møte den oppgaven som seg selv.

Det så vi tydeligst i kjærligheten til Sonja.

I ni år ventet han – og kjempet han – for å få lov til å gifte seg med kvinnen han elsket.

De vant til slutt – en stor seier for kjærligheten.

Og det fortalte mye om den kongen Harald skulle bli.

En mann med respekt for tradisjonen, men med mot til å føre den videre inn i en ny tid.

Da kong Olav døde i 1991, var kong Harald åpen om at han ikke helt visste hvordan han skulle fylle skoene etter sin far.

Noe av svaret så vi kort tid etter. Etter nyttårsorkanen på Nordvestlandet, dro den nye kongen for å møte mennesker som hadde fått hjem og livsgrunnlag ødelagt.

Mange husker bildet: Kongen i blå boblejakke og grønne gummistøvler.

Han kunne ikke reparere det som var ødelagt.

Men han kunne være der. 

Han kunne se. Han kunne lytte.

Det skulle bli et kjennetegn ved kong Harald.

I våre største øyeblikk var han der.

Også når det verste rammet.

Som 22. juli 2011.

Da møtte vi en konge som selv var sterkt berørt.

Han forsøkte ikke å stille seg utenfor sorgen.

Han var i den, sammen med oss.

Våre gleder og sorger var også kongens gleder og sorger.

Vår konge var akkurat det: Vår konge.

Som sin far og farfar, ble kong Harald en konge av og for sin tid.

Han fulgte et Norge i stor forandring.

Landet ble rikere.

Vi ble flere.

Vi ble mer mangfoldige.

Og gamle forestillinger om hvem som var norsk, hvem som hørte til, og hvordan mennesker skulle leve, ble utfordret.

Kong Harald bidro selv til å gi det nye Norge et språk.

I talen i kongeparets hagefest i Slottsparken i 2016, sa han det på en måte mange husker:

«Norge er dere. Norge er oss».

Det sa noe grunnleggende om hans syn på det landet han var konge for: Alle skulle høre til.

Han var en konge som lyttet og så oss.

Og som med hele sitt hjerte brydde seg om oss.

Han sto opp for dem som kunne bli stående utenfor.

Og lånte sin stemme til dem som ikke alltid ble hørt.

De siste årene satte alderen sine spor.

Det la han ikke skjul på.

Men så lenge kreftene bar, stilte han opp.

Det er vanskelig å ikke bli glad i bildene fra Bjørnøya i det stormfulle Barentshavet i fjor.

Dronningen gikk i land først. Sjekket forholdene.

Så ga hun grønt lys.

Kongen kom etter.

På kaia ventet en traktor med tilhenger. På tilhengeren sto en hagebenk.

Kong Harald satte seg.

Og så bar det innover på øya.

Han hadde, som han selv sa, blitt fraktet rundt på mange slags kjøretøy gjennom livet. Men aldri på den måten.

Slik var kong Harald: Han kunne gjøre det høytidelige menneskelig. Og han viste i sin gjerning at han levde opp til sitt valgspråk «Alt for Norge».

I dag står Norge stille.

Våre varmeste tanker går til dronning Sonja.

Til barna, barnebarna og hele kong Haralds familie.

Kong Harald er gått bort.

Men hans arv lever videre.

En hel nasjon er samlet i sorg og takknemlighet.

I dag hilser vi også vår nye konge og dronning, kong Haakon den 8. og dronning Mette-Marit.

Et stort ansvar føres videre.

De trer inn i sine nye roller i en stund preget av sorg.

De gjør det med vår tillit og vår støtte.

Det er godt å vite at kong Haakon vil videreføre det samme valgspråket som sin far, bestefar og oldefar valgte – «Alt for Norge».

En æra er forbi.

En ny begynner.

Kongen er død. Leve Kongen!