Statsministerens tale ved Kong Harald Vs gravferd

Sjekket mot framføringen

Deres Majesteter

Deres Kongelige Høyheter

Ærede gjester,

I sin siste nyttårstale fortalte Kong Harald om et besøk til Aremark – om hvordan Dronning Sonja og han på hjemveien hadde sett på hverandre og smilt – og om takknemligheten de ofte satt igjen med etter de mange reisene rundt i Norge.

Mot slutten av nyttårstalen foreslo Kongen at vi hver dag skulle spørre oss selv:

«Hva er jeg takknemlig for?»

De siste dagene har Norge svart – med blomstene, barnetegningene, diktene og minnene som deles.

Vi er dypt takknemlige.

For 35 år med Kong Harald som Norges konge.

Men først og fremst for måten han var det på.

Han gjorde det høytidelige menneskelig.

Når vi jublet, jublet han sammen med oss – med latteren og glimt i øynene.

Og – som etter 22. juli – da sorgen rammet, så sørget han sammen med oss.

 

«Vår takk til Gud, for spor på strand, for bølgers slag», sang koret for oss da vi kom inn kirken.

Kong Harald var glad i sjøen – i naturen, friheten og kameratskapet.

Langs kysten – med Kongeskipet – og over fjell og daler, til byer og bygder i det lange landet vårt, reiste Kong Harald og Dronning Sonja.

Og han kom som konge – og dro hjem fylt av inntrykk fra alle menneskene han hadde møtt.

Det landet Kongen møtte på reisene, fant vi igjen i talene hans:

Han gjorde Norge større.

Han snakket om et «vi» i Norge – der folk stiller opp for hverandre, der hver og én har ansvar for fellesskapet, og der vi alle er like mye verdt – fra kong Salomon til Jørgen hattemaker.

 

Selv bar Kongen sitt ansvar med dyp respekt for Grunnloven.

Fredag etter fredag ledet Kong Harald statsrådet på Slottet – en pliktfølelse like til det siste. Han ledet vårt statsråd den 7. august. Det er én måned siden.

Og for meg som statsminister og mine forgjengere – som er i salen i dag – så var Kongen en unik samtalepartner.

For i denne ellers formelle samtalen så møtte vi Kongen – men også et medmenneske, en far og bestefar. Vi kunne snakke om verden og om Norge – men også om livet selv.

 

I dag går tankene til dem som sto Kong Harald aller nærmest – til kongefamilien.

Vi så nærheten mellom generasjonene i denne familien.

Og vi ser kjærligheten mellom vår nye konge og vår nye dronning.

Dere har delt en far, en svigerfar, en bestefar og et menneske dere elsket, med et helt folk. Det takker vi for.

En del av Kongens gjerning var Dronning Sonjas virke ved hans side – og hennes utrettelige innsats for kulturen, naturen – og turen – til steder «der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Jeg har et bilde på netthinnen:

På toppen av Stortinden i Vågan kommune i Lofoten – der ligger Dronningvarden. Der er Dronning Sonjas egne ord inngravert på varden:

«For et land!» står det.

Men jeg sier på vegne av oss alle: For en dronning!

 

Kong Harald ga alt for Norge.

Vi er samlet for å sørge og for å hedre.

En æra er over.

En ny begynner.

Det norske monarkiet bærer historien videre og står støtt forankret i Grunnloven og folkestyret.

På vegne av det norske folk, sier jeg:

Takk for alt.

Og til Kong Haakon VIII, sier jeg:

Leve Kongen!