Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Statsråd Røe Isaksens orientering om sin deltakelse på arrangementet Back to University

Jeg deltok som kjent på arrangementet Back to University i Philadelphia i USA 15.–17. november i 2019. Jeg ankom fredag og reiste før lunsj søndag. Konferansen var finansiert av Nicolai Tangen.

Jeg er opptatt av å være tilgjengelig for pressen og har svart på spørsmål siden de kom i forrige uke. Det har kommet mange spørsmål og henvendelser om saken. Jeg har sett at det er nødvendig for meg å orienterte om hele prosessen og beslutningene mine i denne saken, og slik også få svart ut flest mulig spørsmål samlet. Jeg har også gått gjennom saken basert på at Næringsdepartementet har gjort et søk og samlet de journalførte dokumentene om konferansen. Jeg går hovedsakelig gjennom tre ting:

  1. Henvendelsene og korrespondansen mellom Tangen og arrangørene, og departementet og meg.
  2. Planleggingen av reisen
  3. De områdene hvor jeg ser at jeg må ta selvkritikk, herunder åpenhet og spørsmål før konferansen.

Jeg hadde før konferansen i USA møtt Nicolai Tangen to ganger. En gang svært kort i en bursdagsfeiring med rundt hundre andre gjester, en annen gang på et formiddagsmøte som kunnskapsminister i London i forbindelse med et læringsprosjekt han støttet. Jeg er ikke venn av Nicolai Tangen og vi har heller ingen privat kontakt. Det eneste unntaket er en svært kort SMS-utveksling 26. mars etter at han var utnevnt i ny stilling hvor jeg gratulerte ham med jobben og han svarte.

Jeg gjentar også at jeg på ingen måte har vært involvert i ansettelsen av Tangen, som gjøres av den uavhengige Norges Bank. Jeg har heller ikke hatt noen samtaler verken med Tangen eller noen i regjeringsapparatet, eller andre, om Tangen og stillingen. Jeg visste ikke at han var kandidat og var heller ikke kjent med hans ansettelse før jeg så det i media.

Jeg var på reise hele uken fra 10. november og til mandag morgen, 18. november. Jeg vil også gå gjennom reiseruten og planleggingen av denne reiseuken som startet med et besøk i Qatar, så Washington DC og endte med konferansen i Philadelphia før vi fløy tilbake til Norge på søndag. Den første henvendelsen fra Tangen kom allerede i mai 2018. Jeg svarte på en formell invitasjon tidlig i januar 2019, og uken etter dette startet den første planleggingen av et besøk i USA med et bredere program enn bare konferansen. 

Jeg skal ta konklusjonen for dere allerede nå:

Jeg mener at dette var relevant å delta på som næringsminister og arrangementet ble fulgt opp på vanlig måte i departementet, også i tråd med Håndbok for politiske ledelse som sier at statsråders utenlandsreiser er tjenestereiser så sant de ikke er av helt privat karakter. Som vanlig ville vi også å kombinere arrangementet med andre og prioriterte besøk. Samtidig ser jeg også at jeg har gjort noen vurderinger som var dårlige eller mangelfulle og må ta selvkritikk for det – selv om det var vurderinger som jeg den gang mente stod seg.

Jeg skal nå gå kronologisk gjennom de viktigste punktene i saken, og vurderingene som ble gjort i forkant av deltagelsen.

Første henvendelse

Den første henvendelsen – et slags varsel om arrangementet – kom fra Nicolai Tangen på e-post 2. mai 2018 med tittelen «En spesiell invitasjon fra Nicolai Tangen». Det var en e-post direkte til meg, på min adresse i Næringsdepartementet. Her skriver Tangen blant annet at han sitter i styret på Wharton, at han skal arrangere Back to University neste år og at han skal invitere «ca. 100 bedriftsledere, opinion leaders og venner». Han skisserer noe av det planlagte programmet. Jeg antar dette er den samme e-posten som alle deltagerne har fått.

Jeg svarer 7. mai etter innledende hilsen: «Dette høres jo veldig, veldig spennende ut – og definitivt som noe jeg kunne tenke meg å delta på.» Jeg fortsetter: «Det er jo en invitasjon som kan falle litt mellom stolene, men la meg sjekke vurderingene i departementet om dette også er noe jeg kan delta på i offisiell kapasitet. Kommer det en mer formell invitasjon senere?»

Det var ikke et finformulert svar, men en første reaksjon fra min side. Det var et spennende arrangement. Absolutt. Men jeg var samtidig litt usikker både på hva slags type arrangement det var, og om det var noe jeg kunne delta på i offisiell kapasitet, altså om dette var relevant for meg som statsråd. Det var både nevnt sentrale foredragsholdere, men også at man kunne ta med ektefelle. Jeg måtte også forhøre meg med departementet. Siden jeg ikke er en venn av Tangen oppfattet jeg det ikke som en privat henvendelse fra en venn. Jeg sender e-posten til journalføring. Det er en henvendelse om et arrangement som går til min statsrådskonto, og dermed er det en offisiell henvendelse og må behandles som det.

Det er allikevel ingen ytterligere oppfølging verken fra departementet eller meg på denne føleren.

Formell invitasjon

Jeg har ingen kontakt med Tangen før det kommer en formell til departementet 3. desember 2018. E-posten er fra Tangen, men vedlegget er en invitasjon fra dekan ved Wharton Business School på Universitet i Pennsylvania. Dekanen inviterer «på vegne av Wharton School» til å bli med Nicolai Tangen og hans internasjonale gjester på campus hvor arrangementet skal foregå. Det beskrives at arrangement er planlagt i samarbeid med en professor på skolen – Professor Grant – og at temaene vil være blant annet økonomi og politikk, filantropi og kunst.

Jeg svarer kort 4. desember: «Takk for det, Nicolai. Jeg håper å kunne delta og gir tilbakemelding om ikke så lenge.»

Denne e-posten bekreftet og forsterket min oppfatning at dette ikke var en privat invitasjon, og det virket også langt klarere hva slags arrangement dette var: En konferanse i nært samarbeid med Wharton Business School. På vanlig måte sender jeg invitasjonen til departementet for vurdering.

Henvendelsen går til fagavdelingen for forskning og Innovasjon fordi arrangementet er på et universitet. I desember kom en første vurdering fra avdelingen. De anbefalte ikke at jeg skulle prioriterte arrangementet. Jeg snakket også om saken med ledelsen i departementet. De gikk ikke inn i detaljene i programmet, men deres forståelse var at dette ville være et seminar der brede samfunnsmessige spørsmål skulle drøftes, herunder spørsmål knyttet til internasjonal økonomi, og med relevante innledere med faglig tyngde. Med dette utgangspunkt, og ettersom flere av temaene ville ha åpenbare berøringspunkter med næringspolitiske problemstillinger i bred forstand, var vurderingen også fra dem at det ville være relevant for en næringsminister å delta dersom det var mulig å passe inn i tidsplanen.

Det skjer nærmest ukentlig at fagavdeling og politisk ledelse har ulike vurderinger av hvorvidt et arrangement bør prioriteres eller ikke. Det kan det være mange årsaker til, men en er at embetsverket ofte prioriterer annerledes enn vi som politikere gjør. Min vurdering var at arrangement var relevant. Det var skissert rundt 100-150 deltagere, hvorav mange fra internasjonalt og norsk næringsliv, et tungt faglig program og ble arrangert på og i samarbeid med en av USAs fremste økonomiutdanninger. Jeg var også forespeilet å bidra i programmet selv. Det er i siste instans statsråden som konkluderer og mitt ansvar hvilke beslutninger som fattes. Og jeg står på beslutningen om at dette var relevant å delta i som statsråd og næringsminister.  

Som næringsminister hadde jeg et overordnet politisk ansvar for norsk næringsliv, men også for den bilaterale handelspolitikken, for å tiltrekke oss investeringer til Norge, for handelspromotering i utlandet og så videre. En viktig del av jobben som næringsminister er å møte norsk og internasjonalt næringsliv hjemme og ute. Det innebærer møter med myndigheter, politikere, investorer og norske og utenlandske bedrifter. Noen ganger på formelle og andre ganger på mer uformelle arenaer.

Den 4. januar 2019 gir jeg en endelig tilbakemelding til Tangen i tråd med dette: «Jeg deltar gjerne på dette. Et spennende program som er relevant for en næringsminister.»Den videre e-postkorrespondansen er først og fremst mellom embetsverket og Tangen eller de som bidrar til arrangementet.

Om resten av programmet

Det var ingen konkrete reiseplaner lagt for høsten 2019 da henvendelsen fra Tangen kom i mai 2018, men USA er et viktig og prioritert reisemål i NFD som en av våre største handelspartnere.

Som jeg har sagt tidligere, ville jeg ikke reist ens ærend til USA bare for en enkeltstående konferanse. Tidlig i januar – uken etter at jeg hadde svart positivt på den formelle forespørselen – startet derfor arbeidet med et bredere program for et lengre USA-besøk den høsten.

Det er både vanlig og fornuftig at reiser og arrangementer planlegges på denne måten, og at vi kobler sammen prioriterte og ønskede besøk til større reiser. Slik er det stort sett når jeg reiser både i Norge og i utlandet. Jeg ville høyst sannsynlig reist til USA uansett den høsten, men ikke nødvendigvis på det tidspunktet.

I mars kom et notat om mulige og foreslåtte reiser for høsten, inkludert konferansen i Philadelphia og det maritime seminaret som Næringsdepartementet arrangerer hvert år i DC, og som jeg hadde deltatt på to år tidligere. I juni kom invitasjonen til en markering i Qatar 11. november. Igjen, for å samle reiser, ble det også lagt inn et besøk i De forente arabiske emirater som arrangerer Expo i 2020.

Den endelige reiseruten ble fastsatt i juni og gikk da fra Oslo til Qatar og Emiratene, så fra Emiratene til Washington DC og videre til Pennsylvania med tog, før fly tilbake til Oslo fra New York søndag kveld. I midten av september gikk anmodningen til ambassaden i Washington om å utarbeide forslag til program for besøket til USA, samt be om politiske møter. Det blir arbeidet med møter i Kongressen, med norsk og amerikansk næringsliv og med å få møte handelsminister Ross. Sistnevnte bekreftet endelig møte i slutten av oktober.

Oppsummering

For å oppsummere noen hovedpunkter:  

Det var ikke aktuelt for meg å være med på en slik reise som privatperson. Jeg er ikke venn av Nicolai Tangen. Og dessuten er det å være statsråd en rolle det ikke går an å legge bort. Det er også klart i Håndbok for politisk ledelse at en statsråds utenlandsreiser regnes som tjenestereise så sant ikke reisen er av rent privat art. Det var denne reisen ikke, heller ikke konferansen.

Henvendelsen og deltagelsen på konferansen ble fulgt opp i departementet på vanlig måte.

Jeg sa innledningsvis at jeg gjorde noen vurderinger som var dårlige og noen som var mangelfulle. I går tok jeg selvkritikk på to punkter, og jeg har lyst til å utdype og føye til noe mer. Dette er selvkritikk som det blir enda tydeligere for meg at jeg må ta, når jeg nå har gått gjennom alle dokumentene på nytt – og i etterpåklokskapens lys.

  1. For det første.

Jeg burde stilt flere spørsmål før konferansen. Dette var et arrangement hvor folk deltok i svært forskjellige roller og på svært forskjellige premisser: Noen som personlige venner, noen som forretningsforbindelser, noen som foredragsholdere og noen i egenskap av sine posisjoner.

Jeg fokuserte på at dette var en konferanse, men burde sett tidligere at noen av deltagerne var der som privatpersoner og venner. Det skaper uklarhet om arrangementet og fører til betimelige spørsmål i ettertid.

  1. For det andre.

Jeg burde ha vært ekstra nøye med åpenhet fra min side. Jeg burde ha forsikret meg om at konferansen stod i den offentliggjorte kalenderen for besøket i USA, ikke bare i min kalender.

I tillegg burde jeg lagt det inn i Stortingets register for verv og økonomiske interesser tidligere. På Politisk Kvarter i går var jeg litt klønete da jeg brukte den folkelige betegnelsen Stortingets gaveregister, men det er Stortingets register for verv og økonomiske interesser. Jeg har ikke meldt inn noe av dette som en gave fordi det ikke er et gaveelement her for min del. Som sagt er jeg ikke venn av Tangen og jeg var på tjenestereise. Men jeg har meldt det inn til Stortinget i kategorien «utenlandsreiser» fordi Nicolai Tangen betalte for arrangementet, selv om departementet betalte reise og overnatting.

  1. For det tredje.

Som næringsminister er det svært vanlig å delta på arrangementer og konferanser hvor måltider blir dekket av andre, både private og offentlige instanser. Det er en del av jobben å representere Norge og møte næringslivet i forskjellige sammenhenger. Jeg fulgte vanlig praksis når jeg leverte reiseregning fratrukket måltider. Fordi det nå er stilt mange spørsmål knyttet til oppholdet og arrangementet, har jeg bedt om å få regningen for måltidene sent til departementet.

Det er også en feil som jeg ble gjort oppmerksom på først i går. Som sagt har det vært klart at departementet skal betale for hotellet, dette står også i reiseregningen min. Men ved en feil i departementet har de ikke betalt regningen. Dette ordnes den nå opp i.

Folk skal ha høye forventninger til oss som er folkevalgte, statsråder og politikere. De skal forvente åpenhet og transparens i hva vi foretar oss. Jeg står med min vurdering om at dette var en konferanse som var relevant for en næringsminister og ble håndtert på vanlig måte i departementet, men jeg må også ta selvkritikk der jeg har tatt dårlige eller hatt mangelfulle vurderinger.

Til toppen