(Sjekkes mot framføring)

Kjære aspiranter!

Det er stas å være her sammen med dere. Gratulerer med dagen alle sammen, og gratulerer med vel gjennomført studie- og aspirantløp.

Jeg vil også gratulerer dere med det fysiske oppmøtet her i dag. Ryktene går nemlig på at dere har tatt i bruk nye undervisningsformer med hjemmestudier og at kompani Lauritzens metode med opprop derfor har blitt tatt i bruk. Dere skal likevel slippe opprop i dag, i alle fall fra meg. Jeg er bare glad for å se så mange av dere på denne avslutningsseremonien – attpåtil dagen etter dere hadde deres siste eksamen. Mange av dere startet kanskje feiringen i går.

Nå venter neste kapittel.

Og la det ikke være tvil: Dere har tatt på dere et utrolig viktig samfunnsoppdrag, og dere kommer til å spille en viktig rolle for manges hverdag. Dette er jeg og hele regjeringen veldig takknemlige for.

Gjennom aspiranttiden har dere allerede blitt litt kjent med arbeidslivet som venter. Og dere ser, i likhet med oss fra myndighetssiden, et kriminalitetsbilde som endrer seg. Barne- og ungdomskriminalitet er en større utfordring enn før. Det samme er gjengkriminalitet. Kriminaliteten er blitt tøffere og mer brutal.

Denne utviklingen er det viktig for regjeringen å demme opp for, og dette er også en prioritet i regjeringens Plan for Norge.

Noen deler av utviklingen har dere, særlig gjennom aspiranttiden, sett ekstra godt. For eksempel innsatte med mer komplekse behov for oppfølging enn tidligere.

Det kan være på grunn av alder, psykiske lidelser eller ulike typer for rusavhengighet – eller en kombinasjon av disse.

Noe av denne utviklingen har en naturlig forklaring, ettersom selve straffegjennomføringen er i stadig endring. Flere domfelte soner sin staff ute i samfunnet, altså utenfor fengslet, dersom dette er mulig og hensiktsmessig. Dette gjelder særlig innsatte på kortere dommer.

Det er en viktig påminnelse om at selv om alvorlig kriminalitet selvfølgelig skal straffes, så skal straffen også ha et meningsfullt innhold. Slik vil hver enkelt gjøres best mulig i stand til å vende tilbake til samfunnet – og til et liv uten kriminalitet.

Som dere vet, er det likevel mange som både skal og må gjennomføre sin straff i fengsel. Flere av disse har utfordringer som kan være krevende å stå i, også som ansatte.

Derfor må det jobbes for et stadig tettere samarbeid med helsevesenet, opplæringssektoren, NAV og frivillige organisasjoner, for å skape en bedre hverdag for både innsatte og ansatte.

Samtidig er jeg kjent med at flere av dere, gjennom aspirantperioden, har savnet tilstrekkelig tid til hver enkelt innsatt – rett og slett muligheten til å være et medmenneske og til å vise de innsatte at de blir sett, lyttet til og forstått i det som for mange er livets aller mest krevende periode.

Kriminalomsorgen skal jo nettopp ha et omsorgselement. Og den delen av omsorgen som noen av dere ønsker mer tid til, kan være den type omsorg som mange innsatte kanskje trenger mest.

Og her er det myndighetene som skal lytte. Deres innspill som ansatte er viktige. Vi har svært fornøyd med innsatsen som legges ned av svært dyktige ansatte i dag. Samtidig skal dere vite at arbeidet med å utvikle en stadig bedre og mer modernisert kriminalomsorg ikke er ferdig.

Selv ser jeg stadig eksempler på konkrete tiltak som gir tydelige resultater. Nylig besøkte jeg for eksempel Eidsberg fengsel for å lære mer om hvordan de tilrettelegger soningen for både voksne innsatte og i enheten for mindreårige. I Eidsberg har de også jobbet frem en ny og bedre turnus for de ansatte, som har gitt betydelig mindre sykefravær og økt trivsel. En skal altså ikke tenke smått om verdien av tydelige tilbakemeldinger og godt samarbeid.

Nå står økt bemanning og kompetanse sentralt i regjeringens prioriteringer for Kriminalomsorgen – med tiltak som økt opptak til fengselsbetjentutdanningen, et desentralisert utdanningsløp og investeringer i fengselskapasitet. Stortinget har også nylig sluttet seg til flere lovendringer som blant annet har som formål å redusere innlåsing på cellen. Dette er også et skritt i riktig retning.

Flere skritt skal det bli – med deres hjelp. Og selv om dere, i likhet med andre deler av justisområdet, jobber med håndteringen av det mange kaller samfunnets skyggesider, så håper jeg dere også tenker at dette er en spennende tid for hele sektoren.

Dere her i dag er en del av et kommende generasjonsskifte, og deres tilstedeværelse, innsats og faglige skjønn vil være avgjørende for å tilpasse straffegjennomføringen til dagens behov og krav.

På veien har dere allerede laget gode fellesskap (selv om oppmøtet i timene altså har variert!). Inni den berømte «studentboblen», som kanskje kalles «aspirantboblen» her hos dere, har dere lært mye om både dere selv og andre. Dere har møttes både på og utenfor aspiranttiden, og flere har også nylig feiret 17. mai sammen.

Jeg vil oppfordre dere til å ta vare på dette fellesskapet i tiden som kommer, og at dere kan fortsette å holde kontakten både som gode venner og fremtidige kolleger.

Og jeg vil ønske dere et langt og godt arbeidsliv i Kriminalomsorgen. Dere vil bety mye for mange – både innsatte, pårørende og resten av samfunnet.

Men i dag håper jeg dere kun vil feire dere selv. Det har dere fortjent.