Store forskjeller mellom skoler

En ny undersøkelse viser store forskjeller når det gjelder hvor mye den enkelte skole bidrar til det elevene lærer. På det meste utgjør forskjellene over ett skoleår med læring.

– Hvilken kommune du bor i og hvilken skole du går på, har mye å si for hvor mye du lærer på skolen. Slik bør det ikke være, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

På oppdrag for Kunnskapsdepartementet har forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøkt hvor mye den enkelte skole bidrar til det elevene lærer, når man tar hensyn til elevenes familiebakgrunn. Foreldrenes utdanning har for eksempel stor betydning for hvor godt elever gjør det på skolen.

– Selv om en skole har lavt karaktersnitt, trenger ikke det bety at skolen bidrar lite til hvor mye elevene lærer.  Rapporten fra SSB bidrar til å nyansere forskjellene i skole-Norge, og tar hensyn til at elever har ulik bakgrunn når de begynner på skolen, sier kunnskapsministeren.

Det som måles i rapporten er skolenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn og karakterer på eksamen for 10. trinn, kontrollert for elevenes familiebakgrunn. Resultatene for den enkelte skole presenteres på en skala fra én til seks, og landsgjennomsnittet er på 3,4 poeng.

Mer strekk i laget

Over halvparten av skolene og kommunene ligger på landssnittet. Rundt 20 prosent av skolene ligger over, mens 20-25 prosent av skolene ligger under snittet. Forskjellen mellom de beste og svakeste skolene har økt noe fra 2010 til 2015, når det gjelder hvor mye de bidrar til læring for de yngste elevene.

– Det er grunn til å bekymre seg over at forskjellene mellom skoler og kommuner har økt, når det gjelder hvor mye de bidrar til det elevene lærer fra 1. til 4. klasse, sier kunnskapsministeren.

De skolene som bidrar mest til elevenes læring fra 5. til 7. klasse og på ungdomsskolen, gir elevene over ett skoleår mer læring enn de svakeste.

For de yngste elevene utgjør forskjellen mellom de beste og svakeste skolene to skoleår. Fordi forskerne ikke har tidligere skoleresultater å sammenligne med på 1. – 4. trinn, bør disse resultatene imidlertid tolkes noe mer forsiktig enn resultatene på 5. – 7. trinn og ungdomstrinnet.

– Skoleledere og lokalpolitikere bør bruke resultatene til å utvikle sine skoler. For eksempel kan det være grunnlag for en mer målrettet innsats mot skoler og kommuner med svake resultater, understreker Røe Isaksen.

Tidlig innsats viktig

Våren 2017 skal regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om norsk skole. Forskjeller i skolekvalitet og tidlig innsats blir viktige temaer i stortingsmeldingen.

– Tidlig innsats er en av regjeringens viktigste satsinger i skolen fremover. Vi kan ikke akseptere at noen skoler gir elevene over ett skoleår mindre læring enn andre. Målet må være at alle elever skal ha de samme mulighetene til å lykkes, uavhengig av hvor de bor og hvilken skole de begynner på, sier kunnskapsministeren.

Undersøkelsen viser at de skolene som skårer høyt, klarer å løfte alle elever. Det gjelder uavhengig av hva slags utdanning foreldrene deres har og hvordan de har gjort det på skolen tidligere.

Skolekvalitet i storbyene

SSB har sammenlignet skolekvaliteten i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Kristiansand og Drammen. Skolene i Oslo skiller seg klart ut når det gjelder hvor mye de bidrar til det elevene lærer på barneskolen. Men på ungdomsskolen ligger Oslo litt under de andre storbyene og det nasjonale snittet.

– Denne rapporten sier ikke alt om skolen. For eksempel sier den ikke noe om hvor godt elevene trives eller hvordan de gjør det i fag som kunst og håndverk, samfunnsfag eller naturfag.  Men den gir oss viktig informasjon om hvor mye den enkelte skole bidrar til elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk, understreker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Trondheim er den storbyen som bidrar mest til elevenes læring på ungdomstrinnet, mens Stavanger er den eneste storbyen som bidrar mer enn landssnittet på alle tre trinn. Bergen ligger rundt snittet på barneskolen, og over snittet på ungdomsskolen.

Les hele rapporten på SSBs sider her.

Spørsmål og svar om skolebidrag.

Fakta om skolebidrag

  • På oppdrag for Kunnskapsdepartementet har Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøkt hvor mye skolene bidrar til det elevene lærer, når man tar hensyn til familiebakgrunn og tidligere skoleresultater.
  • Det som måles i undersøkelsen er resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn og eksamen på 10. trinn, kontrollert for elevenes bakgrunn.
  • Med familiebakgrunn mener SSB sosioøkonomiske kjennetegn ved elevene, som utdanningsnivå, familiens inntekt og innvandringsbakgrunn.
  • Noen skoler har mange elever med høyt utdannede foreldre, mens andre skoler har mange elever med lavt utdannede foreldre eller mange elever med innvandrerbakgrunn. Dette har betydning for skolenes resultater.
  • Resultatene for den enkelte skole presenteres på en skala fra én til seks, og landsgjennomsnittet er på 3,4. Ett års læring tilsvarer om lag 0,4 poeng.
  • Det blir ikke publisert resultater for skoler og kommuner med få elever.
  • Ettersom forskerne ikke har tidligere skoleresultater å sammenligne med på 1. – 4. trinn, bør disse resultatene tolkes med noe mer forsiktighet enn resultatene på 5. – 7. trinn og ungdomstrinnet.