Store variasjoner i tilbudet til pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser

Det første helseatlaset for psykisk helsevern og rusbehandling viser at det er store geografiske forskjeller i helsehjelp til pasienter som har psykiske lidelser og ruslidelser. Atlaset viser også at eldre i mindre grad får hjelp for disse sykdommene enn yngre.

- Jeg er svært glad for at vi nå har fått det første helseatlaset for psykisk helsevern og rusbehandling. Det gir oss nyttig kunnskap om bruken av helsetjenester for disse pasientene på tvers av geografi og alder. Denne kunnskapen må ledere og fagfolk bruke til å vurdere sine tjenester opp mot andre og til å lære av hverandre. Det vil gjøre kvaliteten på tilbudet til pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser bedre og mer likeverdige, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Resultatene viser at det er stor og uønsket variasjon i bruk av poliklinisk behandling hos voksne pasienter med ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser. Folk i Oslo bruker poliklinikk klart mest, mens folk i Nord-Norge og deler av Vestlandet bruker det minst. Det ser ikke ut til at mindre bruk av poliklinikk blir kompensert for gjennom mer døgnbehandling i institusjon.

For døgnbehandling var variasjonen ikke like stor for ruspasienter, mens for pasienter med alvorlige psykiske lidelser var det også stor variasjon her. Variasjonen er særlig stor for eldre, både når det gjelder poliklinisk behandling og døgnbehandling.

For barn og unge varierte bruken av poliklinikk lite mellom ulike deler av landet, men det var en viss variasjon i antall polikliniske kontakter per pasient. Det var stor variasjon i bruken av døgnbehandling, men her var det også få pasienter.

I Norge er det et mål at hele befolkningen skal ha et likeverdig tilbud, uavhengig av kjønn, alder og hvor i landet de bor. For å få svar på om helsetjenestene er likeverdige, trenger vi mer kunnskap om pasientenes behov for helsetjenester, og om tilbudet de får samlet sett, både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen.

- Dette arbeidet er vi godt i gang med. I tillegg til helseatlas, utvikles det nå kvalitetsregister både innen rusbehandling og psykisk helsevern, og Helsedirektoratet og helseregionene jobber med å utarbeide en analyse av befolkningens fremtidige behov for psykiske helsetjenester. Det er stort behov for mer kunnskap innenfor disse områdene slik at vi kan sikre et likeverdig tilbud og videreutvikle tilbudet i tråd med befolkningens behov, sier Høie.

Regjeringen har styrket tjenestene for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer de senere årene. Flere pasienter får behandling og at ventetidene har gått ned. Det er også innført flere pakkeforløp for psykisk helse og rus som skal gi raskere utredning og behandling og et mer likeverdig tilbud til disse pasientene.

Fakta:

For å få bedre kunnskap om variasjon i bruk av helsetjenester, gav Helse- og omsorgsdepartementet Helse Nord RHF og Helse Vest RHF i oppdrag å utvikle en nasjonal helseatlastjeneste. Helse Førde utfører oppdraget på vegne av Helse Vest og har utviklet det første helseatlaset som tar for seg psykisk helsevern og rusbehandling.

Dette er et oversiktsatlas som viser innbyggernes bruk av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og geografiske variasjoner i dette. Psykisk helsevern inkluderer både psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge, og avtalespesialister i psykisk helsevern.

Analysene er basert på data fra Norsk pasientregister fra 2014-2018, og både poliklinisk behandling og døgnbehandling er undersøkt.

Dette er det første helseatlas for psykisk helsevern og rusbehandling, men det niende i rekken over helseatlas. De åtte første atlasene tok for seg somatisk sykdom.

Det planlegges også et helseatlas som ser på bruk av somatiske helsetjenester hos pasienter i psykisk helsevern og TSB. Somatisk sykdom og levevaner avdekkes ofte ikke og behandles hos disse pasientene, og er en viktig årsak til at personer med psykiske lidelser og ruslidelser lever opptil 20 år kortere enn befolkningen for øvrig.

Les helseatlas