Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Regjeringen vil legge frem stortingsmelding om fornyelse av videregående skole

Mange elever mener at opplæringen i videregående er for lik den de hadde på ungdomsskolen, og at det er for lite rom til fordypning og spesialisering. Det vil regjeringen gjøre noe med. – Videregående opplæring har vært nesten lik siden 1994. Tiden er inne for å vurdere både faglig innhold og strukturen, slik at de unge blir enda bedre rustet for studier og jobb. Nå varsler vi at det kommer en stortingsmelding, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner besøke Røros videregående skole.
Jan Tore Sanner fikk være med på en kjemitime på Røros videregående skole. Foto: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen legger til høsten frem nye læreplaner for hele videregående opplæring som skal innføres fra 2020 - 2021, og yrkesfagene får ny struktur i 2020. Samtidig ser regjeringen at det fortsatt er behov for å gjøre opplæringen mer relevant og tilpasset dagens og morgendagens samfunn.

– Den enkelte elev og lærling må få et godt grunnlag for å delta i arbeids- og samfunnslivet gjennom videre utdanning og jobb. Derfor vil vi blant annet se på nye tiltak for å få flere til å fullføre, og vurdere strukturen i den videregående opplæringen, sier Sanner.

Et offentlig utvalg, ledet av Ragnhild Lied, undersøker styrker og svakheter ved videregående opplæring. De har lagt frem deres første utredning og vil legge frem sin endelige rapport i desember 2019. Forslagene fra utvalget vil være et grunnlag for stortingsmeldingen regjeringen vil legge frem våren 2021. 

– Kravene til engelskkunnskaper øker i mange jobber. Men fortsatt avsluttes den obligatorisk engelskundervisning etter VG1. Vi har tidligere varslet at vi vil gjøre engelsk til obligatorisk fag i VG2 og VG3. I meldingsarbeidet vil vi vurdere hvordan dette kan gjennomføres, sier Sanner.

Sentrale tema i den nye stortingsmeldingen om videregående opplæring vil være:

  • Gjennomføring, innhold og struktur i videregående opplæring.
  • Utvidet og helhetlig fylkeskommunalt ansvar for alle 16 til 24 åringer.
  • Fylkeskommunenes rolle som skoleeiere og kompetansepolitiske aktører.
  • Kapasitet i fylkeskommuner, skoler, bedrifter og virksomheter.
  • Rammebetingelser, herunder lovverk og finansiering.
  • Arbeidslivets rolle i videregående opplæring, herunder tilbud om læreplasser.
  • Voksne i videregående opplæring.
Til toppen