Strategiske samarbeidspartnere for Norges neste ubåter

Etter økonomiske, industrielle og militærfaglige vurderinger har Forsvarsdepartementet konkludert med at det franske selskapet Direction des Constructions Navales Services (DCNS) og det tyske selskapet ThyssenKrupp Marine Systems (TKMS) er de sterkeste leverandørkandidatene dersom Norge bestemmer seg for å anskaffe nye ubåter. Forsvarsdepartementet har besluttet å fokusere det videre arbeidet opp mot disse to selskapene og deres nasjonale myndigheter.

Frankrike og Tyskland er blant de største nasjonene i Europa. Et ubåtsamarbeid med en av disse vil sikre at Norge får de ubåtene som vi trenger, samtidig som vi bidrar til Smart Defence og et mer effektivt materiellsamarbeid i NATO, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

DCNS og TKMS er de største produsentene av ubåter i Vest-Europa, de har lang erfaring med bygging av avanserte ubåter og de har stor industriell kapasitet. Ubåtene som tilbys av disse selskapene vil være et godt utgangspunkt for Norges fremtidige ubåtkapasitet.

Norges tilnærming er å basere en eventuell anskaffelse på et eksisterende ubåtdesign. Vi unngår dermed et omfattende utviklingsprosjekt med de usikkerhetene og kostnadene det kan medføre. Våre kriterier er derfor at ubåtene skal bygges ved et verft som har lang og kontinuerlig erfaring med å bygge ubåter, sier forsvarsministeren.

Regjeringen besluttet høsten 2014 at Forsvarsdepartementet skulle utrede en nyanskaffelse av ubåter til erstatning for Ula-klassen. Forsvarsdepartementet er nå kommet langt i denne utredningen. I løpet av 2016 er det planlagt å ferdigstille en anbefaling om den fremtidige ubåtkapasiteten. Deretter vil et eventuelt investeringsprosjekt bli fremmet for Stortingets godkjenning.

Jeg understreker at vi fortsatt er på planleggingsstadiet og at en beslutning om anskaffelse eller valg av leverandør ennå ikke er tatt. Det gjenstår fortsatt en god del arbeid før et eventuelt investeringsprosjekt kan fremmes for Stortinget, sier forsvarsministeren.

Forsvarsdepartementet har de siste årene arbeidet for å skape et omfattende ubåtsamarbeid med andre land, blant annet med sikte på å kunne redusere kostnadene for anskaffelse og drift av ubåtene. Parallelt med arbeidet mot verftene vil prosessene for å søke samarbeid med andre nasjoner som har planer om å anskaffe, men som ikke selv produserer ubåter, fortsette. I første rekke gjelder det Nederland og Polen.

Samarbeid er viktig for å sikre at vi anskaffer en robust kapasitet som vi ikke står alene om å vedlikeholde og oppdatere i fremtiden. For å få til et slikt samarbeid må flere forhold tilfredsstilles. Det krever eksempelvis likhet i kravspesifikasjoner og at nasjonene har synkronisert anskaffelsen i tid. Nasjonene må også søke fellesløsninger for logistikk og levetidsunderstøttelse.

Norges seks ubåter av Ula-klassen ble innfaset i perioden 1989 til 1992. Disse ubåtene er konstruert for en levetid på 30 år, og de vil bli utfaset på 2020-tallet.

Med dagens planer vil Forsvaret klare å holde Ula-klassen seilende frem til midten av 2020-tallet. En eventuell anskaffelse av nye ubåter vil gå over minst et tiår med leveranse av første ubåt ca. syv år etter bestilling, og påfølgende ubåter levert med en takt på en hvert år.

Norske bedrifter er verdensledende på noe av den teknologien som brukes i ubåter, og regjeringen vil bruke anskaffelsen som en døråpner for å sikre norsk forsvarsindustri internasjonal markedsadgang.

Eksport og internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å videreføre en nasjonal forsvarsindustri. En anskaffelse av nye ubåter vil derfor bli aktivt brukt opp mot internasjonale partnere for å videreutvikle en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. Stortinget har forutsatt at en anskaffelse av nye ubåter sikrer industriavtaler med ambisjon om at avtalene skal sikre oppdrag til norsk industri til en verdi som tilsvarer anskaffelsesverdien. Stortinget legger til grunn at en ubåtanskaffelse sikrer gode industriavtaler som sikrer markedsadgang for norsk forsvarsindustri i leverandørnasjonen.